🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - forslag til forskrifter om Norgespris og strømstønad mv.

Iril Kolle

Departement: Familiedepartementet
Dato: 08.08.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar Norgespris Jeg uttaler meg som godt voksen privatperson i hus (leier bolig). Vi har strøm, vedfyring og to flyttbare gassovner – grunnet høye strømpriser og beredskap. Forslaget om Norgespris bør legges i en skuff og glemmes. Primært fordi prisen er satt for høyt, det er ingen fordeler for forbruker når strømprisene i korte perioder er lave (man går glipp av muligheten for å vaske tøy/lade bil o.l. når spotpris er lavere enn Norgespris). Det gis samtidig intet incitament i denne modellen til å spre forbruket gjennom døgnet slik netteiere ønsker, når prisen oppfattes som lik døgnet rundt. Ordningen virker ikke godt nok utredet og må også ses i sammenheng med nettselskapenes prismodeller og bruk av kapasitetstrapp. Eksisterende strømstøtte bør videreføres med noen justeringer: Innslagspunktet for strømstøtte bør ned mot 35-40 øre kWh inkl avgifter. Dette begrunnes med hva strømmen faktisk koster å produsere, og med basis i at vår rene vannkraft bør komme innbyggerne i landet til gode – ikke batterifabrikker, tyske togselskap o.l. Det er mulig å ikke tømme magasinene slik man har gjort i år, og heller sørge for gode priser til folket i stedet for å eksportere strøm. For å stimulere til strømsparing hos forbrukeren – hvilket vi vil komme til å trenge i det «grønne skiftet» med Stortingets omfavnelse av batterifabrikker og elektrifisering — kan det settes et lavere tak på antall kWh som omfattes av strømstøtten. 5000 kWh/måned er for høyt, man kan fint gå ned til 4000 kWh og man burde i tillegg justert for sommer/vinter. Nettselskapenes kapasitetstrapp er et poeng som nesten aldri dukker opp i strømdebatten. Kapasitetstrappen er en urettferdig innretning. Man kan spare strøm hele måneden, samt spre forbruk etter spotpris, men så er det en dag eller to der man ikke kommer utenom å bruke komfyrtopp, stekeovn, vaskemaskin o.l. samtidig en times tid, og vips måles denne korte toppen av forbruket (tre timer i måneden) som sender deg inn i kapasitetstrappa. Du betaler etter ditt aller høyeste forbruk, selv om det er en svært kort periode. Prisen varierer fra 170/mnd i kapasitetstrinn 1 (0-2 kWh/h) til 760 kr/mnd i kapasitetstrinn 4 for privatkunder. I tillegg kommer resten av nettleien. Det er derfor søkt å tro at folk vil bruke mye mer strøm med gunstige støtteordninger, da det vil gi en kraftig økning i nettleie + kapasitetstrappen som del av denne. Det er og differensiert nettleie etter når på døgnet man bruker strøm, og etter sesong. Det finnes altså nok av virkemidler fra før, som man kunne finpusset på, i stedet for å hastebehandle et alternativ til den eksisterende strømstøtten — her burde innsatsen ligget på å utrede hvordan den har slått ut, og hvilke grep man bør ta for å optimalisere den, samtidig som man styrker Enovas støtteordninger for løsninger som virker; etterisolering, utskifting av vinduer, solcellepanel, varmepumpe. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"