Dato: 08.08.2025 Svartype: Med merknad Vi viser til høring om forskrift om Norgespris og strømstønad mv. Forskriften definerer blant annet hvem som omfattes, ansvar, tekniske og økonomiske rammer, krav til fakturering og informasjon, systemtilpasninger og kontroll. NBBL representerer over en million boligeiere i borettslag og sameier over hele landet. Vi støtter regjeringens mål om å gi husholdningene større trygghet i møte med høye og uforutsigbare strømkostnader gjennom innføringen av Norgespris. Det er imidlertid svært trolig at Norgespris vil svekke incentivene for å spare på strømmen - sammenliknet med dagens strømstøtte - fordi prissignalene for forbruker nå forsvinner. Det skaper den paradoksale situasjonen at myndighetene pga. Norgespris kan måtte bruke både mer penger på kostnadsavlastning og mer penger til ENØK dersom energisparemålet på 10 TWh strøm skal oppnås innen 2030. Gitt dette målet er det nødvendig at myndighetene trapper opp bevilgningene til ENØK i årene fremover. NBBL vil understreke at energibruken i flerboligbygg er langt mer sammensatt enn i eneboliger og rekkehus, noe som gjør det mer komplisert å identifisere, dokumentere og kontrollere rettigheter og plikter i forskriften. Energibruk i borettslag og sameier består ofte av en kompleks kombinasjon av elektrisitet, fjernvarme, nærvarme og i økende grad lokal energiproduksjon. Boligselskapet kan kjøpe energi fra flere ulike leverandører: strøm fra nettet, fjernvarme fra konsesjonær, varme fra nærvarmeanlegg, og i noen tilfeller energi fra egne anlegg – som solceller, varmepumper eller energisentraler i fellesskap med andre selskaper. Flere boligselskaper er også medeier i slike løsninger. Denne sammensatte energisituasjonen er i stor grad et resultat av offentlige krav, blant annet: pålegg om energifleksible varmesystemer (vannbåren varme) tilknytningsplikt til fjernvarme i konsesjonsområder samt krav om individuelle AMS-målere for strøm. Forbruket i flerboligbygg skjer både individuelt – i den enkelte husstand – og kollektivt gjennom fellesarealer, belysning, tekniske anlegg og elbillading. Styret i boligselskapet har som regel god oversikt over det felles energiforbruket, men ingen tilgang til informasjon om den enkelte husstands strømforbruk registrert i individuelle AMS-målere. Dette skaper en strukturell informasjonsbarriere som: gjør det vanskelig å identifisere treffsikre enøk-tiltak svekker evnen til å vurdere eller reforhandle strømavtaler kompliserer vurderingen av om boligselskapet bør tegne avtale om Norgespris. Når staten inviterer husholdninger og boligselskaper til å vurdere fastprisordninger som Norgespris, må man ta hensyn til denne asymmetrien i tilgang på informasjon og beslutningsgrunnlag. Det må etableres god informasjon, gode verktøy, datastrukturer og veiledning – særlig rettet mot styrer i boligselskaper – for at disse skal kunne ivareta beboernes interesser og foreta informert valg. NBBL er spesielt opptatt av at boligselskap med husholdningsforbruk fra målere som ikke er plassert i bygget, ikke må falle utenfor mulighet for strømstøtte og Norgespris. NBBL er derfor svært tilfreds med at forskriften slår fast at boligselskap med felles husholdningsforbruk også har rett til strømstøtte og Norgespris for målepunkter organisert utenfor bygget, som for eksempel frittstående garasjelag, boder og tekniske rom. Dette er praktiske og viktige deler av fellesanlegg i mange borettslag og sameier, og det er positivt at disse sidestilles med øvrige fellesarealer i regelverket. Når det gjelder forslaget til forskriftstekst har vi ingen merknader. Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
