ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til høringen om innføring av studieavgifter for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits.
ANSA mener at gratisprinsippet for utenlandske studenter som ønsker å studere ved norske universiteter og høgskoler må bevares. Utenlandsstudenter som kommer til Norge for å studere er en viktig del av internasjonaliseringen av høyere utdanning. Innføring av skolepenger for internasjonale studenter vil virke mot ambisjonene myndighetene har for internasjonalisering av høyere utdanning, da det vil gjøre det mindre attraktivt å studere i Norge for internasjonale studenter.
Internasjonalisering bidrar til kvalitet i høyere utdanning. Som Mobilitetsmeldingen fra 2020 påpekte utgjør internasjonale studenter, både utvekslingsstudenter og helgradsstudenter, “en verdifull ressurs for å gjøre studiemiljøene i Norge mer internasjonale.”.1 Internasjonale studenter bidrar til en positiv internasjonalisering for fagmiljøene, institusjonene og norske studenter som ikke tar et utenlandsopphold som en del av sin grad. Det å rekruttere internasjonale studenter til norske utdanningsinstitusjoner, med alle de positive ringvirkningene det har, er et viktig bidrag til å bygge kunnskapsnasjonen Norge videre.
I tillegg til å motvirke målene i Mobilitetsmeldingen vil skolepenger for internasjonale studenter også motarbeide deler av Panoramastrategi. Panoramastrategien etterspør godt kunnskapssamarbeid med utvalgte samarbeidsland utenfor Europa som USA, Sør-Korea, Kina, Brasil, Canada, India, Japan og Sør-Afrika. Innføringen av skolepenger for de samme studentene man ønsker tettere kobling til vil gjøre dette krevende.
Det er svært høye levekostnader i Norge og internasjonale studenter må vise at de har økonomien til å dekke bo- og levekostnader når de søker studier i Norge. Ved å i tillegg kreve skolepenger som skal være kostnadsdekkende, vil norske utdanningsinstitusjoner møte på enda større utfordringer med å rekruttere internasjonale studenter. Selv om kvaliteten på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge er god, er ANSA bekymret for at den totale kostnaden av å studere i Norge vil gjøre det uattraktivt å velge studier i Norge. Dette særlig fordi totalkostnaden av å bo og studere i Norge vil være høyere enn tilsvarende utdanninger i andre land.
I våre naboland førte innføringen av skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU/EØS til en dramatisk nedgang i antall internasjonale studenter fra tredjepartsland som velger en utdanning i landet, som det står i høringsnotatet. Finland, Sverige og Danmark har alle i ettertid sett seg nødt til å opprette stipendordninger for de samme studentene de innførte skolepenger for. Dette fremkommer også av høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet. Det som derimot ikke fremkommer av høringsnotatet er hvorvidt det er tenkt at institusjonene i Norge og skal opprette slike stipendordninger, eller hvem som skal ta kostnaden av slike stipendordningen og andre rekrutteringsverktøy. Om svaret på dette er staten så vil neste spørsmål da bli hvorvidt dette reelt sett blir en innsparing, eller om de samme midlene bare må brukes på andre måter.
ANSA er skuffet over at regjeringen går imot egen plattform og partienes egne politikk. Og vi ønsker å minne Regjeringspartiene på merknaden de kom med under behandlingen av mobilitetsmeldingen på Stortinget: “Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil advare mot å fjerne gratisprinsippet i høyere utdanning og mot å innføre skolepenger eller studieavgift for internasjonale studenter. Dette er tiltak som ekskluderer flere, skaper ulikhet og svekker internasjonaliseringen. Av disse grunner bør gratisprinsippet i høyere utdanning være ufravikelig.”.2 ANSA mener man som minimum skal kunne forvente at Regjeringen følger egen politikk i saken fremover.
ANSA mener at gratisprinsippet for utenlandske studenter som ønsker å studere ved norske universiteter og høgskoler må bevares. Utenlandsstudenter som kommer til Norge for å studere er en viktig del av internasjonaliseringen av høyere utdanning. Innføring av skolepenger for internasjonale studenter vil virke mot ambisjonene myndighetene har for internasjonalisering av høyere utdanning, da det vil gjøre det mindre attraktivt å studere i Norge for internasjonale studenter.
Internasjonalisering bidrar til kvalitet i høyere utdanning. Som Mobilitetsmeldingen fra 2020 påpekte utgjør internasjonale studenter, både utvekslingsstudenter og helgradsstudenter, “en verdifull ressurs for å gjøre studiemiljøene i Norge mer internasjonale.”.1 Internasjonale studenter bidrar til en positiv internasjonalisering for fagmiljøene, institusjonene og norske studenter som ikke tar et utenlandsopphold som en del av sin grad. Det å rekruttere internasjonale studenter til norske utdanningsinstitusjoner, med alle de positive ringvirkningene det har, er et viktig bidrag til å bygge kunnskapsnasjonen Norge videre.
I tillegg til å motvirke målene i Mobilitetsmeldingen vil skolepenger for internasjonale studenter også motarbeide deler av Panoramastrategi. Panoramastrategien etterspør godt kunnskapssamarbeid med utvalgte samarbeidsland utenfor Europa som USA, Sør-Korea, Kina, Brasil, Canada, India, Japan og Sør-Afrika. Innføringen av skolepenger for de samme studentene man ønsker tettere kobling til vil gjøre dette krevende.
Det er svært høye levekostnader i Norge og internasjonale studenter må vise at de har økonomien til å dekke bo- og levekostnader når de søker studier i Norge. Ved å i tillegg kreve skolepenger som skal være kostnadsdekkende, vil norske utdanningsinstitusjoner møte på enda større utfordringer med å rekruttere internasjonale studenter. Selv om kvaliteten på høyere utdanningsinstitusjoner i Norge er god, er ANSA bekymret for at den totale kostnaden av å studere i Norge vil gjøre det uattraktivt å velge studier i Norge. Dette særlig fordi totalkostnaden av å bo og studere i Norge vil være høyere enn tilsvarende utdanninger i andre land.
I våre naboland førte innføringen av skolepenger for internasjonale studenter utenfor EU/EØS til en dramatisk nedgang i antall internasjonale studenter fra tredjepartsland som velger en utdanning i landet, som det står i høringsnotatet. Finland, Sverige og Danmark har alle i ettertid sett seg nødt til å opprette stipendordninger for de samme studentene de innførte skolepenger for. Dette fremkommer også av høringsnotatet fra Kunnskapsdepartementet. Det som derimot ikke fremkommer av høringsnotatet er hvorvidt det er tenkt at institusjonene i Norge og skal opprette slike stipendordninger, eller hvem som skal ta kostnaden av slike stipendordningen og andre rekrutteringsverktøy. Om svaret på dette er staten så vil neste spørsmål da bli hvorvidt dette reelt sett blir en innsparing, eller om de samme midlene bare må brukes på andre måter.
ANSA er skuffet over at regjeringen går imot egen plattform og partienes egne politikk. Og vi ønsker å minne Regjeringspartiene på merknaden de kom med under behandlingen av mobilitetsmeldingen på Stortinget: “Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil advare mot å fjerne gratisprinsippet i høyere utdanning og mot å innføre skolepenger eller studieavgift for internasjonale studenter. Dette er tiltak som ekskluderer flere, skaper ulikhet og svekker internasjonaliseringen. Av disse grunner bør gratisprinsippet i høyere utdanning være ufravikelig.”.2 ANSA mener man som minimum skal kunne forvente at Regjeringen følger egen politikk i saken fremover.
Referanseliste
1. Meld. St. 7 (2020–2021) - regjeringen.no side 89
2. 2. Komiteens merknader - stortinget.no
2. 2. Komiteens merknader - stortinget.no