Arkitektur og designhøgskolen i Oslo (AHO) viser til Kunnskapsdepartementets høring om innføring av studentavgifter for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits m.m. Endringer i universitets- og høyskoleloven
AHO støtter ikke forslagene i høringsnotatet. Forslagene i høringsnotatet vil kunne få store konsekvenser for våre studieprogrammer, fagmiljøer, studentmiljø og mangfold. Vårt høringssvar tar for seg følgende:
Reduksjon av studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits
Før pandemien hadde AHO om lag 25% internasjonale studenter. Dette inkluderte helgradsstudenter og innreisende utvekslingsstudenter. Som en følge av pandemien er andelen internasjonale studenter mindre, men AHO er fortsatt en internasjonal høgskole, både hva angår studentmasse og faglig ansatte. Dette ønsker vi fortsatt å være.
Mange av våre studenter kommer fra utenfor EU/EØS. Landene som er sterkest representert inkluderer Kina, India, Iran og land i Nord- og Sør-Amerika. Vår internasjonale 2-årige master i landskapsarkitektur utpeker seg hva angår internasjonale studenter. Noen år har det nye kullet utelukkende bestått av internasjonale studenter, hvorav de fleste kommer fra utenfor EU/EØS.
Sverige mistet 80 % av studenter fra utenfor EU/EØS fra et år til et annet da studieavgift ble innført i 2011 . Skulle det samme bli tilfelle i Norge, vil det kunne få svært store konsekvenser for AHO generelt og den 2-årige internasjonale masteren i landskapsarkitektur spesielt.
I verste fall vil man kunne få en situasjon hvor enkelte studieprogrammer ikke får mange nok kvalifiserte søkere til at det er tilrådelig å starte opp og dermed må legges ned.
Konsekvenser for ansatte og mulig oppsplitting av fagmiljø
Skulle man få en situasjon hvor et studieprogram må legges ned vil den i sin tur få konsekvenser også for ansatte, som får færre studenter å undervise og som kan komme til å bli overtallig. Færre søkere til enkelte studieprogrammer – og i ytterste konsekvens en nedlegging av studieprogrammer – vil nødvendigvis medføre et mindre behov for lærekrefter, som i sin tur vil kunne medføre oppsigelser.
De veletablerte fagmiljøene ved AHO, med lærekrefter fra hele verden, har vært avgjørende for studieprogrammenes suksess. Med vesentlig færre studenter og oppsigelser i kjølvannet av dette, står fagmiljøeene – etablert over flere år – i fare. Det vil kunne ta år å bygge det opp igjen, og det vil i mellomtiden kunne tape mye av sin konkurransekraft.
Internasjonalisering og studiekvalitet
NOKUTs tilsynsforskrift beskriver internasjonalisering som et av flere kriterier for studiekvalitet. Ved å innføre studieavgift risikerer vi at høyt kvalifiserte, men mindre bemidlede studenter avstår fra å søke om opptak, noe som i sin tur kan komme til å påvirke den samlede studiekvaliteten. I likhet med andre kunstneriske utdanningsinstitusjoner med mye interaksjon studentene imellom er den enkelte student av vesentlig viktighet for studieprogrammenes samlede kvalitet. Ergo vil innføring av studieavgift kunne komme til å påvirke studiekvaliteten ved institusjonen, og i sin tur selve institusjonen.
De internasjonale studentene er en viktig ressurs for økt studiekvalitet for utdanningsinstitusjonene, men er også verdifull arbeidskraft i det norske velferdssamfunnet. Det bør derfor lages strategier for å utnytte internasjonaliseringen bedre, fremfor å begrense mulighetene til å studere i Norge. En undersøkelse fra Sverige viser at 20% av tredjelandsborgere ble igjen og jobbet minst fem år etter grad. Dette makroøkonomiske perspektivet bør tas med i det store bildet. Hvor mange blir igjen etter endt grad, hvor mye skatt betaler de – kontra hva får vi inn ved å ta betalt for utdanningen.
«Internasjonalisering hjemme», eller å inkludere og integrere globale, internasjonale og interkulturelle perspektiver i utdanningen til alle studenter, har fått stadig større fokus de siste 10 årene. De færreste norske læresteder har foreløpig nådd myndighetenes ambisjon for utreisende utvekslingsstudenter. Desto viktigere blir det å legge til rette for en internasjonal dimensjon “hjemme” for studentene som av ulike grunner velger ikke å reise på utveksling. For å lykkes med for “internasjonalisering hjemme” trenger institusjonen internasjonale studenter på campus. Denne dimensjonen står i fare for å bli vesentlig svekket.
Mangfold og læringsmiljø
Ved en innføring av studieavgift står vi i fare for å få en homogen studentmasse. Det unike mangfoldet ved vår institusjon er med på å skape et bredt og viktig læringsmiljø. Ved semesterstart august 2022 hadde vår institusjon 99 nye studenter fra 30 ulike nasjoner. Dette preger hele læringsmiljøet vårt, og ikke minst det psykososiale miljøet på skolen. Internasjonalisering bidrar til et inkluderende studentmiljø, og er en unik mulighet til å skape nettverk på tvers av landegrenser. Gruppelæring med et internasjonalt perspektiv er også med på å berike stiluttrykket til AHO. Våre tredjelandsstudenter søker hit av flere grunner, ikke bare fordi skolegangen er gratis. AHO har et godt internasjonalt renomme og vi har samarbeidspartnere i store deler av verden. Vi ser tydelig at å lære nye perspektiver innen sine fagfelt er en stor motivasjonsfaktor for disse studentene. De tar med seg perspektiver fra sine hjemland som bidrar til at vår utdanning ikke får et rendyrket vestlig uttrykk. Dette aspektet er svært vesentlig for både studentmassen vår, og institusjonen som helhet.
AHO støtter ikke forslagene i høringsnotatet. Forslagene i høringsnotatet vil kunne få store konsekvenser for våre studieprogrammer, fagmiljøer, studentmiljø og mangfold. Vårt høringssvar tar for seg følgende:
Reduksjon av studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits
Før pandemien hadde AHO om lag 25% internasjonale studenter. Dette inkluderte helgradsstudenter og innreisende utvekslingsstudenter. Som en følge av pandemien er andelen internasjonale studenter mindre, men AHO er fortsatt en internasjonal høgskole, både hva angår studentmasse og faglig ansatte. Dette ønsker vi fortsatt å være.
Mange av våre studenter kommer fra utenfor EU/EØS. Landene som er sterkest representert inkluderer Kina, India, Iran og land i Nord- og Sør-Amerika. Vår internasjonale 2-årige master i landskapsarkitektur utpeker seg hva angår internasjonale studenter. Noen år har det nye kullet utelukkende bestått av internasjonale studenter, hvorav de fleste kommer fra utenfor EU/EØS.
Sverige mistet 80 % av studenter fra utenfor EU/EØS fra et år til et annet da studieavgift ble innført i 2011 . Skulle det samme bli tilfelle i Norge, vil det kunne få svært store konsekvenser for AHO generelt og den 2-årige internasjonale masteren i landskapsarkitektur spesielt.
I verste fall vil man kunne få en situasjon hvor enkelte studieprogrammer ikke får mange nok kvalifiserte søkere til at det er tilrådelig å starte opp og dermed må legges ned.
Konsekvenser for ansatte og mulig oppsplitting av fagmiljø
Skulle man få en situasjon hvor et studieprogram må legges ned vil den i sin tur få konsekvenser også for ansatte, som får færre studenter å undervise og som kan komme til å bli overtallig. Færre søkere til enkelte studieprogrammer – og i ytterste konsekvens en nedlegging av studieprogrammer – vil nødvendigvis medføre et mindre behov for lærekrefter, som i sin tur vil kunne medføre oppsigelser.
De veletablerte fagmiljøene ved AHO, med lærekrefter fra hele verden, har vært avgjørende for studieprogrammenes suksess. Med vesentlig færre studenter og oppsigelser i kjølvannet av dette, står fagmiljøeene – etablert over flere år – i fare. Det vil kunne ta år å bygge det opp igjen, og det vil i mellomtiden kunne tape mye av sin konkurransekraft.
Internasjonalisering og studiekvalitet
NOKUTs tilsynsforskrift beskriver internasjonalisering som et av flere kriterier for studiekvalitet. Ved å innføre studieavgift risikerer vi at høyt kvalifiserte, men mindre bemidlede studenter avstår fra å søke om opptak, noe som i sin tur kan komme til å påvirke den samlede studiekvaliteten. I likhet med andre kunstneriske utdanningsinstitusjoner med mye interaksjon studentene imellom er den enkelte student av vesentlig viktighet for studieprogrammenes samlede kvalitet. Ergo vil innføring av studieavgift kunne komme til å påvirke studiekvaliteten ved institusjonen, og i sin tur selve institusjonen.
De internasjonale studentene er en viktig ressurs for økt studiekvalitet for utdanningsinstitusjonene, men er også verdifull arbeidskraft i det norske velferdssamfunnet. Det bør derfor lages strategier for å utnytte internasjonaliseringen bedre, fremfor å begrense mulighetene til å studere i Norge. En undersøkelse fra Sverige viser at 20% av tredjelandsborgere ble igjen og jobbet minst fem år etter grad. Dette makroøkonomiske perspektivet bør tas med i det store bildet. Hvor mange blir igjen etter endt grad, hvor mye skatt betaler de – kontra hva får vi inn ved å ta betalt for utdanningen.
«Internasjonalisering hjemme», eller å inkludere og integrere globale, internasjonale og interkulturelle perspektiver i utdanningen til alle studenter, har fått stadig større fokus de siste 10 årene. De færreste norske læresteder har foreløpig nådd myndighetenes ambisjon for utreisende utvekslingsstudenter. Desto viktigere blir det å legge til rette for en internasjonal dimensjon “hjemme” for studentene som av ulike grunner velger ikke å reise på utveksling. For å lykkes med for “internasjonalisering hjemme” trenger institusjonen internasjonale studenter på campus. Denne dimensjonen står i fare for å bli vesentlig svekket.
Mangfold og læringsmiljø
Ved en innføring av studieavgift står vi i fare for å få en homogen studentmasse. Det unike mangfoldet ved vår institusjon er med på å skape et bredt og viktig læringsmiljø. Ved semesterstart august 2022 hadde vår institusjon 99 nye studenter fra 30 ulike nasjoner. Dette preger hele læringsmiljøet vårt, og ikke minst det psykososiale miljøet på skolen. Internasjonalisering bidrar til et inkluderende studentmiljø, og er en unik mulighet til å skape nettverk på tvers av landegrenser. Gruppelæring med et internasjonalt perspektiv er også med på å berike stiluttrykket til AHO. Våre tredjelandsstudenter søker hit av flere grunner, ikke bare fordi skolegangen er gratis. AHO har et godt internasjonalt renomme og vi har samarbeidspartnere i store deler av verden. Vi ser tydelig at å lære nye perspektiver innen sine fagfelt er en stor motivasjonsfaktor for disse studentene. De tar med seg perspektiver fra sine hjemland som bidrar til at vår utdanning ikke får et rendyrket vestlig uttrykk. Dette aspektet er svært vesentlig for både studentmassen vår, og institusjonen som helhet.