Vi viser til høringsbrev fra Kunnskapsdepartementet, datert 10.10.2022. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til høringen.
Departementet foreslår å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits mm., såkalte tredjelandsstudenter, med virkning allerede fra høsten 2023.
Høgskolen i Innlandet (HINN) er imot forslaget om å innføre studieavgift for internasjonale studenter, og vil be Kunnskapsdepartementet om å vurdere dette på nytt. Dersom forslaget om studieavgifter blir stående, vil vi be departementet om en grundigere utredning av konsekvensene før avgiften innføres. Dersom Stortinget vedtar dette forslaget, vil vi be departementet om å klargjøre finansieringsmodellen og grunnlaget for ordningen, samt tvetydigheten i implementeringstidspunkt.
Gratisprinsippet i norsk høyere utdanning er et godt prinsipp som Norge som nasjon bør beholde, og HINN er imot innføring av studieavgifter for tredjelandsstudenter. Den foreslåtte endringen av UH-loven vil trolig medføre en stor reduksjon i antallet tredjelandsstudenter, med de konsekvensene dette får for internasjonaliseringen av høyere utdanning i Norge og mulighetene for kompetanseutveksling med land utenfor Europa.
Gratisprinsippet innebærer lik tilgang på utdanning for alle, og speiler den demokratiske og inkluderende holdningen vi har til utdanning i Norge.
Sett i lys av Norges økonomiske forutsetninger, vil vi argumentere for at Norge i særlig grad burde støtte studenter fra mindre privilegerte land som en solidaritetshandling fra vår side. De færreste tredjelandsstudenter vil ha mulighet til å betale studieavgifter i tillegg til midlene de må dokumentere får å få oppholdstillatelse i Norge.
Ved vårt fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) tilbys de to største internasjonale masterutdanningene som høgskolen tilbyr. Der er masterstudenter involvert i pågående forskningsprosjekter ved fakultetet eller med samarbeidspartnere hvor mange av studentene publiserer arbeidet sitt. Studentene som tar en grad ved HINN er ofte personer som bidrar til etablering av nettverk i fremtidige forskningsallianser. ALBs forskere søker samarbeid med de fremste forskningsmiljøene, uavhengig av geografi. Fakultetet samarbeider både om forskning og om utveksling av studenter og doktorgradsstudenter, hvilket innebærer at høgskolen lykkes på internasjonale konkurransearenaer. Muligheten til å samarbeide med og måle seg mot de beste miljøene internasjonalt er avgjørende for å utvikle fremragende fagmiljøer der, noen av disse miljøene er utenfor Norge og EU. Dette vil falle bort om forslaget innføres.
For master i bioteknologi ser høgskolen at av 106 studenter møtt siste 4 år er det bare 10 studenter som kommer fra innenfor EØS og Sveits. Om forslaget innføres vil denne masteren trolig måtte legges ned. For master i anvendt økologi er det 56 av 99 studenter de siste 4 år som kommer fra innenfor EØS og Sveits. Fra opptaket til Master i anvendt økologi i 2022: Søkere utenfor EU: 51 kvalifiserte søkere, 31 av disse fikk tilbud. EU/EØS (inkl Norge): 37 kvalifiserte søkere, 27 fikk tilbud. Antallet møtte studenter ble 30 totalt. Ved innføring av studieavgift er det høyere risiko for lavere inntakskvalitet, basert på lavere konkurranse, og en mindre variasjon i studentenes geografiske- og sosiokulturelle bakgrunn. Vi vil da bare kunne rekruttere blant studenter med veldig god betalingsevne, og ikke som i dag der flere har mulighet til å kunne studere i Norge uavhengig av økonomiske forutsetninger.
Med den foreslåtte innføring av studieavgiften er det allerede for 2023 lagt inn trekk i bevilgningen til høgskolen over statsbudsjettet. Dette stiller høgskolen spørsmål ved da det er lagt til rette for overgangsordning der tredjelandsstudenter som er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023, vil få fullført disse uten å betale studieavgift. De internasjonale studentene som starter sine studier høsten 2023 hos HINN, får opptak allerede våren 2023, det vil si at studentene for studieåret 2023/2024 er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023, og at innføring og innkreving av studieavgift dermed reelt vil kunne innføres først fra studieåret 2024/2025.
Departementet foreslår å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits mm., såkalte tredjelandsstudenter, med virkning allerede fra høsten 2023.
Høgskolen i Innlandet (HINN) er imot forslaget om å innføre studieavgift for internasjonale studenter, og vil be Kunnskapsdepartementet om å vurdere dette på nytt. Dersom forslaget om studieavgifter blir stående, vil vi be departementet om en grundigere utredning av konsekvensene før avgiften innføres. Dersom Stortinget vedtar dette forslaget, vil vi be departementet om å klargjøre finansieringsmodellen og grunnlaget for ordningen, samt tvetydigheten i implementeringstidspunkt.
Gratisprinsippet i norsk høyere utdanning er et godt prinsipp som Norge som nasjon bør beholde, og HINN er imot innføring av studieavgifter for tredjelandsstudenter. Den foreslåtte endringen av UH-loven vil trolig medføre en stor reduksjon i antallet tredjelandsstudenter, med de konsekvensene dette får for internasjonaliseringen av høyere utdanning i Norge og mulighetene for kompetanseutveksling med land utenfor Europa.
Gratisprinsippet innebærer lik tilgang på utdanning for alle, og speiler den demokratiske og inkluderende holdningen vi har til utdanning i Norge.
Sett i lys av Norges økonomiske forutsetninger, vil vi argumentere for at Norge i særlig grad burde støtte studenter fra mindre privilegerte land som en solidaritetshandling fra vår side. De færreste tredjelandsstudenter vil ha mulighet til å betale studieavgifter i tillegg til midlene de må dokumentere får å få oppholdstillatelse i Norge.
Ved vårt fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi (ALB) tilbys de to største internasjonale masterutdanningene som høgskolen tilbyr. Der er masterstudenter involvert i pågående forskningsprosjekter ved fakultetet eller med samarbeidspartnere hvor mange av studentene publiserer arbeidet sitt. Studentene som tar en grad ved HINN er ofte personer som bidrar til etablering av nettverk i fremtidige forskningsallianser. ALBs forskere søker samarbeid med de fremste forskningsmiljøene, uavhengig av geografi. Fakultetet samarbeider både om forskning og om utveksling av studenter og doktorgradsstudenter, hvilket innebærer at høgskolen lykkes på internasjonale konkurransearenaer. Muligheten til å samarbeide med og måle seg mot de beste miljøene internasjonalt er avgjørende for å utvikle fremragende fagmiljøer der, noen av disse miljøene er utenfor Norge og EU. Dette vil falle bort om forslaget innføres.
For master i bioteknologi ser høgskolen at av 106 studenter møtt siste 4 år er det bare 10 studenter som kommer fra innenfor EØS og Sveits. Om forslaget innføres vil denne masteren trolig måtte legges ned. For master i anvendt økologi er det 56 av 99 studenter de siste 4 år som kommer fra innenfor EØS og Sveits. Fra opptaket til Master i anvendt økologi i 2022: Søkere utenfor EU: 51 kvalifiserte søkere, 31 av disse fikk tilbud. EU/EØS (inkl Norge): 37 kvalifiserte søkere, 27 fikk tilbud. Antallet møtte studenter ble 30 totalt. Ved innføring av studieavgift er det høyere risiko for lavere inntakskvalitet, basert på lavere konkurranse, og en mindre variasjon i studentenes geografiske- og sosiokulturelle bakgrunn. Vi vil da bare kunne rekruttere blant studenter med veldig god betalingsevne, og ikke som i dag der flere har mulighet til å kunne studere i Norge uavhengig av økonomiske forutsetninger.
Med den foreslåtte innføring av studieavgiften er det allerede for 2023 lagt inn trekk i bevilgningen til høgskolen over statsbudsjettet. Dette stiller høgskolen spørsmål ved da det er lagt til rette for overgangsordning der tredjelandsstudenter som er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023, vil få fullført disse uten å betale studieavgift. De internasjonale studentene som starter sine studier høsten 2023 hos HINN, får opptak allerede våren 2023, det vil si at studentene for studieåret 2023/2024 er tatt opp til studieprogram før 1. august 2023, og at innføring og innkreving av studieavgift dermed reelt vil kunne innføres først fra studieåret 2024/2025.