Institutt for Geografi (IGE) har også bidratt inn i NTNU sin felles høringsuttalelse og vi har tillit til at NTNU forvalter disse innspillene på en god måte. Ettersom vi er et institutt med lang og god erfaring med inn- og utgående studentutveksling velger vi imidlertid å også sende inn vår egen uttalelse slik at disse erfaringene og synspunktene kommer godt fram.
IGE er bekymret for at en eventuell innføring av studieavgift vil ha store konsekvenser for kvaliteten i vårt utdanningstilbud til både norske og internasjonale studenter. Det vil også få negative konsekvenser for internasjonalt samarbeid innen forskning, utdanning og studentmobilitet.
Vårt institutt har i en årrekke vært vertskap for internasjonale studenter gjennom våre to internasjonale mastergrader MPhil in Development Studies Specializing in Geography og MSc Globalisation and Sustainable Development. I tillegg tilbyr IGE en spesialisering i geografi i MSc Natural Resources Management. Den førstnevnte ble lagt ned etter bortfallet av kvotestipendordningen i 2015 i påvente av at søkertallet fra studenter i fra lavinntektsland ville gå ned. Til sammenligning har globaliseringsmasteren gode søkertall, og har med unntak av noen perioder under korona klart å opprettholde den ønskede kvoten på 5 norske studenter, 5 EU/EØS – studenter, og 10 studenter i fra utenfor EU/EØS.
Uten innføring av tiltak som for eksempel kvotestipendordninger er det grunn til å anta at det vil bli færre internasjonale studenter fra tredjeland hvis det blir innført studieavgift. I våre naboland ser vi en vesentlig nedgang i denne studentgruppen etter innføring av studieavgift. I høringsnotatet vises det til at antallet tredjelandsstudenter gikk ned med 36% i Finland i 2017, 70-80% i Sverige i 2011 og 42% i Danmark i 2006. Vi kan anta at det samme vil skje i Norge.
Reduksjon av mangfold og utdanningskvalitet: En eventuell nedgang av studenter fra tredjeland vil få konsekvenser for kvaliteten i utdanningstilbudet for norske og europeiske studenter. Studenter fra land utenfor EØS bidrar til et mangfold av erfaringer og perspektiver som beriker studiemiljøet, enkeltemner og grader. Merverdien av å ha denne studentgruppen i emner som for eksempel tar for seg globalisering, migrasjon, internasjonale relasjoner, klimaendringer og bærekraftigutvikling er verdifull. Det løfter diskusjonene i emnene, setter norske forhold i en global kontekst, og bidrar til nyanserte perspektiv og kunnskap om det globale sør. Å jobbe med globale utfordringer fordrer å ha en global dialog i klasserommet og fører til det som ofte blir referert til som «internasjonalisering hjemme», også for våre norske studenter. Ikke minst er erfaringer fra et internasjonalt studiemiljø et premiss for at våre studenter skal lykkes i et fremtidig arbeidsliv. Flere av våre studenter vil etter endt utdanning jobbe internasjonalt hjemme eller borte.
Tap av konkurranseevne : Innføringen av skolepenger vil svekke norske universitetets konkurranseevne globalt. Selv om Norge ikke har studieavgift så er det kostbart å studere i Norge. Sammenlignet med levekostnader i land utenfor EØS er det vesentlig mer kostbart å studere i Norge, også dyrere enn i våre naboland. Vi kan argumentere for at Norge tilbyr utdanning på et høyt internasjonalt nivå, men dette hjelper lite når levekostnader er en viktig faktor når selvfinansierte studenter vurderer ulike læresteder og utdanninger globalt. Her gir erfaringene ifra våre naboland en pekepinn på hvilke utslag en økt studieavgift kan gi. Som tidligere nevnt har vi erfart en nedgang av studenter utenfor EØS på grunn av pandemien. En av hovedårsakene er den økonomiske situasjonen som følge av pandemien i disse landene. Studenter fra land utenfor EØS må dokumentere at de har nok penger å leve av i perioden de er i Norge (128 887 NOK for studieåret 2022/2023), i tillegg så må de dekke reisekostnader, gebyr for å få oppholdstillatelse (5 900 NOK) og fornyelse av denne etter ett år. Hvis det blir innført studieavgift på toppen av dette vil vi miste konkuranseevnen internasjonalt.
Konsekvenser for forskning og utdanningssamarbeid: Store deler av forsknings og utdanningssamarbeidene våre blir utviklet og opprettholdt basert på denne typen studentmobilitet og kommer til å svekkes hvis det innføres studieavgift.
Problemstillinger som vi har behov for at avklares dersom forslaget blir vedtatt.
- Vi har forstått det slik at en eventuell avgift vil gjelde for studenter tatt opp fra studieåret 2023/2024. I høringsnotatet vises det til forslag om overgangsordning som innebærer at studenter som er tatt opp til program før 1. august 2023 vil få fullført graden uten å betale studieavgift. Vil dette også gjelde for studenter som er/blir forsinket i utdanningsløpet?
- Innføring av studieavgift vil innebære et «leverandør og kundeforhold» som ikke er forent med gratis-prinsippet. Hvordan skal universitetet tilrettelegge og følge opp forventningene som ligger i en slik markedslogikk som også innebærer endrede forventninger fra studenten («kunden») i forhold til oppfølging og ansvar?
- Vi har prosjekter ved instituttet (Norpart) som også inkluderer stipend for 2 år for studenter utenfor EØS. Vil innføringen av avgift også gjelde denne studentgruppen, ettersom dette ikke inngår i opprinnelige avtaler?
- Vil det jobbes for å innføre kvotestipendordninger for studenter i fra lavinntektsland utenfor EØS? Og når vil dette i så fall være på plass?
IGE er bekymret for at en eventuell innføring av studieavgift vil ha store konsekvenser for kvaliteten i vårt utdanningstilbud til både norske og internasjonale studenter. Det vil også få negative konsekvenser for internasjonalt samarbeid innen forskning, utdanning og studentmobilitet.
Vårt institutt har i en årrekke vært vertskap for internasjonale studenter gjennom våre to internasjonale mastergrader MPhil in Development Studies Specializing in Geography og MSc Globalisation and Sustainable Development. I tillegg tilbyr IGE en spesialisering i geografi i MSc Natural Resources Management. Den førstnevnte ble lagt ned etter bortfallet av kvotestipendordningen i 2015 i påvente av at søkertallet fra studenter i fra lavinntektsland ville gå ned. Til sammenligning har globaliseringsmasteren gode søkertall, og har med unntak av noen perioder under korona klart å opprettholde den ønskede kvoten på 5 norske studenter, 5 EU/EØS – studenter, og 10 studenter i fra utenfor EU/EØS.
Uten innføring av tiltak som for eksempel kvotestipendordninger er det grunn til å anta at det vil bli færre internasjonale studenter fra tredjeland hvis det blir innført studieavgift. I våre naboland ser vi en vesentlig nedgang i denne studentgruppen etter innføring av studieavgift. I høringsnotatet vises det til at antallet tredjelandsstudenter gikk ned med 36% i Finland i 2017, 70-80% i Sverige i 2011 og 42% i Danmark i 2006. Vi kan anta at det samme vil skje i Norge.
Reduksjon av mangfold og utdanningskvalitet: En eventuell nedgang av studenter fra tredjeland vil få konsekvenser for kvaliteten i utdanningstilbudet for norske og europeiske studenter. Studenter fra land utenfor EØS bidrar til et mangfold av erfaringer og perspektiver som beriker studiemiljøet, enkeltemner og grader. Merverdien av å ha denne studentgruppen i emner som for eksempel tar for seg globalisering, migrasjon, internasjonale relasjoner, klimaendringer og bærekraftigutvikling er verdifull. Det løfter diskusjonene i emnene, setter norske forhold i en global kontekst, og bidrar til nyanserte perspektiv og kunnskap om det globale sør. Å jobbe med globale utfordringer fordrer å ha en global dialog i klasserommet og fører til det som ofte blir referert til som «internasjonalisering hjemme», også for våre norske studenter. Ikke minst er erfaringer fra et internasjonalt studiemiljø et premiss for at våre studenter skal lykkes i et fremtidig arbeidsliv. Flere av våre studenter vil etter endt utdanning jobbe internasjonalt hjemme eller borte.
Tap av konkurranseevne : Innføringen av skolepenger vil svekke norske universitetets konkurranseevne globalt. Selv om Norge ikke har studieavgift så er det kostbart å studere i Norge. Sammenlignet med levekostnader i land utenfor EØS er det vesentlig mer kostbart å studere i Norge, også dyrere enn i våre naboland. Vi kan argumentere for at Norge tilbyr utdanning på et høyt internasjonalt nivå, men dette hjelper lite når levekostnader er en viktig faktor når selvfinansierte studenter vurderer ulike læresteder og utdanninger globalt. Her gir erfaringene ifra våre naboland en pekepinn på hvilke utslag en økt studieavgift kan gi. Som tidligere nevnt har vi erfart en nedgang av studenter utenfor EØS på grunn av pandemien. En av hovedårsakene er den økonomiske situasjonen som følge av pandemien i disse landene. Studenter fra land utenfor EØS må dokumentere at de har nok penger å leve av i perioden de er i Norge (128 887 NOK for studieåret 2022/2023), i tillegg så må de dekke reisekostnader, gebyr for å få oppholdstillatelse (5 900 NOK) og fornyelse av denne etter ett år. Hvis det blir innført studieavgift på toppen av dette vil vi miste konkuranseevnen internasjonalt.
Konsekvenser for forskning og utdanningssamarbeid: Store deler av forsknings og utdanningssamarbeidene våre blir utviklet og opprettholdt basert på denne typen studentmobilitet og kommer til å svekkes hvis det innføres studieavgift.
Problemstillinger som vi har behov for at avklares dersom forslaget blir vedtatt.
- Vi har forstått det slik at en eventuell avgift vil gjelde for studenter tatt opp fra studieåret 2023/2024. I høringsnotatet vises det til forslag om overgangsordning som innebærer at studenter som er tatt opp til program før 1. august 2023 vil få fullført graden uten å betale studieavgift. Vil dette også gjelde for studenter som er/blir forsinket i utdanningsløpet?
- Innføring av studieavgift vil innebære et «leverandør og kundeforhold» som ikke er forent med gratis-prinsippet. Hvordan skal universitetet tilrettelegge og følge opp forventningene som ligger i en slik markedslogikk som også innebærer endrede forventninger fra studenten («kunden») i forhold til oppfølging og ansvar?
- Vi har prosjekter ved instituttet (Norpart) som også inkluderer stipend for 2 år for studenter utenfor EØS. Vil innføringen av avgift også gjelde denne studentgruppen, ettersom dette ikke inngår i opprinnelige avtaler?
- Vil det jobbes for å innføre kvotestipendordninger for studenter i fra lavinntektsland utenfor EØS? Og når vil dette i så fall være på plass?