Studenttinget ved NMBU

Studenttinget ved NMBU er svær kritiske til regjeringas forslag om å innføre skolepenger for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Utdanning bør være gratis, uavhengig av hvilken bakgrunn man har, og det vil være et tap for norsk næringsliv om studenter i Norge ikke får erfaring med å omgås mennesker med ulik bakgrunn. Selv om forslaget nå har gått igjennom i budsjettet, ønsker vi å gi institusjonene tillit til selv å vurdere om de vil dekke de reduserte inntektene gjennom å ta inn skolepenger. Vi vil derfor ikke støtte lovendringen.

Internasjonale studenter er en viktig del av norsk høyere utdanning, og en ressurs for andre studenter. Arbeidslivet blir mer og mer internasjonalisert, og de fleste som tar høyere utdanning i dag kan forvente å måtte forholde seg til personer med ulike bakgrunner i løpet av sin karriere. Å ha erfaring med å omgås og samarbeide med personer med ulik bakgrunn vil derfor være en fordel for studenter i Norge, og gjøre dem til mer attraktive arbeidstakere. For den eksportrettede delen av næringslivet er det spesielt avgjørende å ha tilgang på arbeidstakere med erfaring og kompetanse knyttet til samarbeid med folk fra andre land, både i og utenfor Europa.

Det å ha studenter med ulik bakgrunn samlet i forelesningssalen bidrar også til at ulike synspunkter og perspektiver kommer fram i diskusjoner. Innenfor samfunnsfag og humaniora er dette spesielt viktig, og bidrar ti lå øke kvaliteten på utdanningene som blir gitt.

Statsråden har i sin argumentasjon for forslaget lagt vekt på at norske universiteter og høyskoler holder et høyt faglig nivå, og at vi er konkurransedyktige nok til å tiltrekke oss internasjonale studenter uten å tilby dem gratis utdanning. Det er riktig at mange av våre institusjoner holder et høyt faglig nivå, men det er ikke i seg selv nok til å tiltrekke seg internasjonale studenter. Norge er et dyrt land å bo i, og det at utdanningen i dag er gratis betyr ikke det samme som at det er gratis å studere i Norge. Med de høye levekostnadene vi har må de aller fleste internasjonale studenter allerede ha deltidsjobber for å ha mulighet til å studere her. Skolepengene kommer i tillegg til det.

I dag kommer det mange engasjerte og kompetente personer fra tredjeland for å studere i Norge. Mange av disse ønsker å bruke utdanningen sin til å bidra til fellesskapet, enten her i Norge eller i sine hjemland. Med innføring av skolepenger vil mange av disse ikke lenger ha mulighet til å studere her. Det gjør at vi får færre ikke-europeiske internasjonale studenter i Norge, og at de studentene vi får er de som har mulighet til å betale for seg, i stedet for de best kvalifiserte.

Ved NMBU har vi spesielt ett fagmiljø hvor internasjonale studenter er spesielt viktige, og da særlig de studentene som blir rammet av forslaget om å innføre skolepenger. Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) driver med forskning, utdanning og oppdrag, med særlig vekt på utviklingsland og land med overgangsøkonomi. Miljø- og utviklingsstudier som fagfelt er internasjonalt av natur, og både forskningen og utdanningen på instituttet er avhengige av å kunne rekruttere forskere og studenter fra land utenfor Norge.

Noragric er internasjonalt høyt anerkjente, og har forskere og forelesere som er blant de mest siterte i verden på sine fagområder. De jobber også mye med matsikkerhet og selvberging i det globale sør, og er en viktig del av regjeringas egne satsinger på utviklingsfeltet. Om færre studenter fra tredjeland har mulighet til å studere ved instituttet vil det på sikt kunne svekke deres posisjon internasjonalt. Det vil være et tap for regjeringa på et felt som de selv har uttalt at er viktig for dem.

Det er ikke en selvfølge at lovforslaget skal gå igjennom, selv om budsjettforslaget om å innføre skolepenger nå har gjort det. Enkelte institusjoner vil bli rammet hardere enn andre (ref. avsnittene om Noragric ovenfor), og det bør derfor hver opp til hver enkelt institusjon om de ønsker å dekke inn dette kuttet ved å ta skolepenger eller på andre måter. Regjeringen har selv lagt vekt på at de ønsker en tillitsreform, og med mindre statlig detaljstyring. De bør derfor ha tillit til at hver enkelt institusjon selv kan vurdere hvordan de ønsker å dekke inn kuttet fra statsbudsjettet. Ved å avvise dette lovforslaget, får institusjonene handlingsrom til å finne den løsningen som er best for dem.