UiA er uenig i at det innføres studieavgift for søkere utenfor EU/EØS. Prinsippet om gratis utdanning står sterkt i Norge, og dette bør også gjelde internasjonale studenter. Innføring av studieavgift for søkere utenfor EU/EØS vil skape store utfordringer for rekrutteringen av internasjonale studenter, og ha en betydelig negativ effekt.
Vår erfaring er at mange søkere utenfor EU/EØS ikke vil ha muligheter for å skaffe til veie penger for å dekke studieavgift i tillegg til midler til livsopphold. Norge er et høykostland. Det at vi i motsetning til de fleste andre land ikke har krevd studieavgift, har veid opp for den ulempen kostnadsnivået medfører. Vi er også bekymret for at norske regler her vil være strengere enn i Sverige og Danmark, og at disse landene kan bli foretrukket før Norge dersom studieavgift blir innført.
Innføring av studieavgift vil knuse mange internasjonale studenters drøm om å ta en utdanning i Norge. Dette er ikke bare et tap for den enkelte student. Det er et stort tap for vårt læringsmiljø. Det å ha internasjonale studenter som bringer inn andre perspektiver i undervisningen er en berikelse for alle. Det å ha mangfold på campus er mer enn fagre ord. En bevissthet om at den norske virkelighetsforståelsen er én av svært mange, er et viktig bidrag til utviklingen av kritisk tenkning. Å samle studenter som ser problemstillinger fra svært ulike ståsteder kan bidra til trening i å tenke «utenfor boksen», en ferdighet som er sårt tiltrengt i det komplekse samfunnet vi lever i. For noen studieprogram, eksempelvis i utviklingsstudier, vil færre internasjonale studenter ha en særlig negativ konsekvens.
Internasjonale studenter er også viktig for det norske samfunnet. Noen internasjonale studenter velger å bli i Norge etter de har fullført studiene sine. De bidrar dermed med sin kompetanse inn i et arbeidsliv med et stort kompetansebehov. Mange velger også å reise tilbake til sine hjemland og får viktige arbeidsoppgaver der. Her kan kandidater med flere års opphold i Norge, med sin forståelse av det norske samfunnet og med sine nettverk, bidra til å styrke båndene mellom Norge og hjemlandet.
Norge er et lite land i verden med åpen økonomi. Uten gode og tette forbindelse med verden rundt oss vil vi ikke kunne opprettholde den økonomiske aktiviteten vi nyter godt av i dag. Høyere utdanningssektoren, gjennom å ta imot internasjonale studenter, har en viktig rolle å spille i så måte.
Å innføre studieavgift kan fremstå som et lurt grep når man skal få et budsjett til å gå opp, men den kortsiktige gevinsten har en kostnadsside som det er vanskelig å overskue.
Vi vet at land med autokratiske ledere og en mildt sagt beklagelig holdning til menneskerettigheter søker å øke sin internasjonale innflytelse. Slik verden ser ut i dag, er det svært uheldig om Norge skulle gi fra seg denne muligheten til å knytte sterke bånd med land utenfor Europa gjennom å tilby gratis utdanning.
Det vil være en feil vurdering som i det lange løp vil koste mye mer enn det smaker.
Hvis studieavgift likevel innføres, mener UiA at det uansett er for tidlig både for institusjonene og søkerne å innføre dette fra og med opptak til studieåret 2023-2024. For det første er det usikkert når en eventuell lovendring vil bli vedtatt. Tilbud om studieplass sendes ut fra UiA medio mars, og det vil være problematisk av hensyn til søkerne å utsette utsendingen.
I andre sammenhenger, eksempelvis når det gjelder endringer i opptakskrav, innføres ikke endringer til søkernes ugunst på så kort varsel. Det samme prinsippet bør gjelde her. Mange søkere kan ha planlagt studier i Norge i lang tid. UiA og sannsynligvis flere institusjoner har riktig nok informert på sine nettsider om at studieavgift kan bli innført, men ikke opplyst beløp. Det vil være urimelig overfor internasjonale søkere å innføre studieavgift allerede fra 2023 når de har hatt liten eller ingen mulighet til å innrette seg etter dette.
Universitetet har i dag dessuten ikke tilstrekkelig kunnskap om verken hvilke utenlandske borgere som har rett til likebehandling med norske borgere eller hvem som har rett til støtte fra Statens lånekasse på linje med norske borgere, og det er uklart hvordan reglene vil slå ut overfor studenter og andre som allerede er bosatt i Norge. Det finnes heller ikke felles løsninger for å avgjøre hvilke søkere som skal betale studieavgift. Videre vil det ta tid å få på plass nødvendige saksbehandlingsrutiner for informasjon til søkere og rutiner for innkreving av studieavgift samt å eventuelt håndtere stipendordning for denne studentgruppen.
Samlet gjør dette at UiA mener det vil være svært utfordrende å håndtere studieavgift fra 2023.
UiA mener videre at dersom studieavgift innføres, bør satsene for samme type studier være like for alle utdanningsinstitusjonene i Norge. Det vil være uheldig om ulike satser blir en konkurransefaktor mellom institusjonene. Dette må også sees i sammenheng med planene om et felles masteropptak. Når det gjelder satser stiller vi også spørsmål om hvordan nett- og samlingsbaserte studier skal vurderes i denne sammenheng.
Vår erfaring er at mange søkere utenfor EU/EØS ikke vil ha muligheter for å skaffe til veie penger for å dekke studieavgift i tillegg til midler til livsopphold. Norge er et høykostland. Det at vi i motsetning til de fleste andre land ikke har krevd studieavgift, har veid opp for den ulempen kostnadsnivået medfører. Vi er også bekymret for at norske regler her vil være strengere enn i Sverige og Danmark, og at disse landene kan bli foretrukket før Norge dersom studieavgift blir innført.
Innføring av studieavgift vil knuse mange internasjonale studenters drøm om å ta en utdanning i Norge. Dette er ikke bare et tap for den enkelte student. Det er et stort tap for vårt læringsmiljø. Det å ha internasjonale studenter som bringer inn andre perspektiver i undervisningen er en berikelse for alle. Det å ha mangfold på campus er mer enn fagre ord. En bevissthet om at den norske virkelighetsforståelsen er én av svært mange, er et viktig bidrag til utviklingen av kritisk tenkning. Å samle studenter som ser problemstillinger fra svært ulike ståsteder kan bidra til trening i å tenke «utenfor boksen», en ferdighet som er sårt tiltrengt i det komplekse samfunnet vi lever i. For noen studieprogram, eksempelvis i utviklingsstudier, vil færre internasjonale studenter ha en særlig negativ konsekvens.
Internasjonale studenter er også viktig for det norske samfunnet. Noen internasjonale studenter velger å bli i Norge etter de har fullført studiene sine. De bidrar dermed med sin kompetanse inn i et arbeidsliv med et stort kompetansebehov. Mange velger også å reise tilbake til sine hjemland og får viktige arbeidsoppgaver der. Her kan kandidater med flere års opphold i Norge, med sin forståelse av det norske samfunnet og med sine nettverk, bidra til å styrke båndene mellom Norge og hjemlandet.
Norge er et lite land i verden med åpen økonomi. Uten gode og tette forbindelse med verden rundt oss vil vi ikke kunne opprettholde den økonomiske aktiviteten vi nyter godt av i dag. Høyere utdanningssektoren, gjennom å ta imot internasjonale studenter, har en viktig rolle å spille i så måte.
Å innføre studieavgift kan fremstå som et lurt grep når man skal få et budsjett til å gå opp, men den kortsiktige gevinsten har en kostnadsside som det er vanskelig å overskue.
Vi vet at land med autokratiske ledere og en mildt sagt beklagelig holdning til menneskerettigheter søker å øke sin internasjonale innflytelse. Slik verden ser ut i dag, er det svært uheldig om Norge skulle gi fra seg denne muligheten til å knytte sterke bånd med land utenfor Europa gjennom å tilby gratis utdanning.
Det vil være en feil vurdering som i det lange løp vil koste mye mer enn det smaker.
Hvis studieavgift likevel innføres, mener UiA at det uansett er for tidlig både for institusjonene og søkerne å innføre dette fra og med opptak til studieåret 2023-2024. For det første er det usikkert når en eventuell lovendring vil bli vedtatt. Tilbud om studieplass sendes ut fra UiA medio mars, og det vil være problematisk av hensyn til søkerne å utsette utsendingen.
I andre sammenhenger, eksempelvis når det gjelder endringer i opptakskrav, innføres ikke endringer til søkernes ugunst på så kort varsel. Det samme prinsippet bør gjelde her. Mange søkere kan ha planlagt studier i Norge i lang tid. UiA og sannsynligvis flere institusjoner har riktig nok informert på sine nettsider om at studieavgift kan bli innført, men ikke opplyst beløp. Det vil være urimelig overfor internasjonale søkere å innføre studieavgift allerede fra 2023 når de har hatt liten eller ingen mulighet til å innrette seg etter dette.
Universitetet har i dag dessuten ikke tilstrekkelig kunnskap om verken hvilke utenlandske borgere som har rett til likebehandling med norske borgere eller hvem som har rett til støtte fra Statens lånekasse på linje med norske borgere, og det er uklart hvordan reglene vil slå ut overfor studenter og andre som allerede er bosatt i Norge. Det finnes heller ikke felles løsninger for å avgjøre hvilke søkere som skal betale studieavgift. Videre vil det ta tid å få på plass nødvendige saksbehandlingsrutiner for informasjon til søkere og rutiner for innkreving av studieavgift samt å eventuelt håndtere stipendordning for denne studentgruppen.
Samlet gjør dette at UiA mener det vil være svært utfordrende å håndtere studieavgift fra 2023.
UiA mener videre at dersom studieavgift innføres, bør satsene for samme type studier være like for alle utdanningsinstitusjonene i Norge. Det vil være uheldig om ulike satser blir en konkurransefaktor mellom institusjonene. Dette må også sees i sammenheng med planene om et felles masteropptak. Når det gjelder satser stiller vi også spørsmål om hvordan nett- og samlingsbaserte studier skal vurderes i denne sammenheng.