Vi viser til departementets brev av 10.10.22 vedr endringer i lov om universiteter og høyskoler (uhl) for å kunne innføre studieavgifter for studenter fra land utenfor EØS-området eller Sveits (tredjelandsstudenter). I høringsnotatet vises det til Prop 1 S (2022 -2032) hvor Regjeringen har foreslått for Stortinget å endre politikken på dette området gjennom å innføre en slik studieavgift. Vi er kjent med budsjettforliket som ble inngått i Stortinget nylig.
Universitet i Sørøst-Norge (USN) ønsker med dette å kommentere lovforslaget samt de forutsetninger det bygger på og konsekvenser for internasjonalt samarbeid, USN og norsk næringsliv.
Lovforslaget vil gjøre det vanskelig for tredjelandsstudenter å studere i Norge, og konsekvensene dette vil kunne få for kulturutveksling, kompetansespredning, internasjonalt samarbeid og akademias mulighet for å bidra globalt på FNs bærekraftsmål, er i liten grad utredet. Studier som fremmer global og internasjonal forståelse gjennom møte mellom norske og internasjonale studenter, vil bli skadelidende.
Det er grunn til å forvente nedgang i internasjonale studenter, noe som vil forringe studiekvalitet og læringsmiljø på flere studier. Studier vil trolig måtte legges ned grunnet utilstrekkelig søkertall om antall internasjonale studenter reduseres. Endringen i uhl på dette området vil kunne få negative konsekvenser både for universitetet og regionalt arbeids- og næringsliv. I 2022 var 50 % av nye studenter ved USNs engelskspråklige mastere tredjelandsstudenter, og andelen har vært økende over tid. Innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag er andelen høyere. Av de 185 nye utenlandske gradsstudentene som møtte ved USN høsten 2022, var 90 % tredjelandsstudenter. Selv om forslaget ikke medfører noen endring for ph.d.-utdanningene, vil det kunne få negative konsekvenser for opptak til disse programmene, særlige innen matematikk, naturvitenskap, teknologi og maritime fag, noe som på sikt vil redusere næringslivets tilgang til viktig kompetanse.
Forslaget bygger på usikre økonomiske estimater og forutsetninger som det er vanskelig å gjøre beregninger ut fra. Det ligger som et premiss i høringsnotatet at enten øker universitetenes inntekter som følge av studieavgiften, eller så frigjøres plasser til EØS-søkere, noe som på sikt vil bidra positivt til økonomien. Til det siste vil vi bemerke at det pr i dag ikke er nok søkere fra Norge, EØS eller Sveits til å fylle eventuelle frigjorte plasser. Dette gjelder særlig innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag som allerede i dag utgjør en rekrutteringsutfordring for universitetet. Samtidig har våre samarbeidspartnere i næringslivet stort behov for nettopp denne kompetansen.
Etter vår vurdering er det behov for en grundigere vurdering av konsekvensene av lovforslaget før gjennomføring av den foreslåtte lovendringen.
Når det gjelder den foreslåtte nye paragrafen i uhl, § 7-1 andre ledd, har vi ingen kommentarer til selve den lovtekniske utformingen. Vi vil imidlertid bemerke at unntaksbestemmelse beskrevet under merknader i høringsnotatet, reiser en del praktiske og prinsipielle utfordringer:
All behandling av personopplysninger er underlagt personopplysningsloven. Det er flere av vilkårene i unntaksbestemmelsene i lovutkastet som forutsetter behandling av ulike kategorier av slik opplysninger. Utdanningssektoren har begrenset tilgang til systemer som ivaretar innsending og lagring av personsensitiv informasjon, og slik må pr. dags dato sendes inn på papir til institusjonen og kan ikke lastes opp i den digitale opptakssøknaden. Et vilkår vi ser på som spesielt utfordrende er søkere som er « familiemedlem til en EØS-borger som har et annet oppholdsgrunnlag i Norge enn utdanning ». Her må studenten dokumentere både familieforholdet og en annens persons oppholdsgrunnlag (som også kan være sensitiv informasjon). Det vil være vanskelig å kunne innhente samtykke i hht til personopplysningsloven for behandling av slik informasjon fra en tredjepart med dagens systemer.
Når det gjelder innføringstidspunkt og overgangsordning knytter det seg usikkerhet til hvordan en skal forstå unntaksbestemmelsen for studenter «som er tatt opp til studieprogram før 1.august 2023». Nytt kull ved USN vil ha svart ja på tilbud om studieplass, har mottatt informasjon om studiet og deltatt på webinarer i tilknytning til studiene sine, men ikke startet og således formelt fått studieplass innen 1. august. Fysisk semesterstart er i midten av august, og det er krav til oppmøte for å få studieplass ved USN. Både av hensyn til manglende søkerinformasjon i forkant, og utfordringer knyttet til et opptak som allerede er i gang, er det ønskelig at det ikke innføres studieavgift for de som starter i august 2023.
Petter Aasen Rektor Universitetet i Sørøst-Norge
Universitet i Sørøst-Norge (USN) ønsker med dette å kommentere lovforslaget samt de forutsetninger det bygger på og konsekvenser for internasjonalt samarbeid, USN og norsk næringsliv.
Lovforslaget vil gjøre det vanskelig for tredjelandsstudenter å studere i Norge, og konsekvensene dette vil kunne få for kulturutveksling, kompetansespredning, internasjonalt samarbeid og akademias mulighet for å bidra globalt på FNs bærekraftsmål, er i liten grad utredet. Studier som fremmer global og internasjonal forståelse gjennom møte mellom norske og internasjonale studenter, vil bli skadelidende.
Det er grunn til å forvente nedgang i internasjonale studenter, noe som vil forringe studiekvalitet og læringsmiljø på flere studier. Studier vil trolig måtte legges ned grunnet utilstrekkelig søkertall om antall internasjonale studenter reduseres. Endringen i uhl på dette området vil kunne få negative konsekvenser både for universitetet og regionalt arbeids- og næringsliv. I 2022 var 50 % av nye studenter ved USNs engelskspråklige mastere tredjelandsstudenter, og andelen har vært økende over tid. Innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag er andelen høyere. Av de 185 nye utenlandske gradsstudentene som møtte ved USN høsten 2022, var 90 % tredjelandsstudenter. Selv om forslaget ikke medfører noen endring for ph.d.-utdanningene, vil det kunne få negative konsekvenser for opptak til disse programmene, særlige innen matematikk, naturvitenskap, teknologi og maritime fag, noe som på sikt vil redusere næringslivets tilgang til viktig kompetanse.
Forslaget bygger på usikre økonomiske estimater og forutsetninger som det er vanskelig å gjøre beregninger ut fra. Det ligger som et premiss i høringsnotatet at enten øker universitetenes inntekter som følge av studieavgiften, eller så frigjøres plasser til EØS-søkere, noe som på sikt vil bidra positivt til økonomien. Til det siste vil vi bemerke at det pr i dag ikke er nok søkere fra Norge, EØS eller Sveits til å fylle eventuelle frigjorte plasser. Dette gjelder særlig innenfor naturvitenskapelige og tekniske fag som allerede i dag utgjør en rekrutteringsutfordring for universitetet. Samtidig har våre samarbeidspartnere i næringslivet stort behov for nettopp denne kompetansen.
Etter vår vurdering er det behov for en grundigere vurdering av konsekvensene av lovforslaget før gjennomføring av den foreslåtte lovendringen.
Når det gjelder den foreslåtte nye paragrafen i uhl, § 7-1 andre ledd, har vi ingen kommentarer til selve den lovtekniske utformingen. Vi vil imidlertid bemerke at unntaksbestemmelse beskrevet under merknader i høringsnotatet, reiser en del praktiske og prinsipielle utfordringer:
All behandling av personopplysninger er underlagt personopplysningsloven. Det er flere av vilkårene i unntaksbestemmelsene i lovutkastet som forutsetter behandling av ulike kategorier av slik opplysninger. Utdanningssektoren har begrenset tilgang til systemer som ivaretar innsending og lagring av personsensitiv informasjon, og slik må pr. dags dato sendes inn på papir til institusjonen og kan ikke lastes opp i den digitale opptakssøknaden. Et vilkår vi ser på som spesielt utfordrende er søkere som er « familiemedlem til en EØS-borger som har et annet oppholdsgrunnlag i Norge enn utdanning ». Her må studenten dokumentere både familieforholdet og en annens persons oppholdsgrunnlag (som også kan være sensitiv informasjon). Det vil være vanskelig å kunne innhente samtykke i hht til personopplysningsloven for behandling av slik informasjon fra en tredjepart med dagens systemer.
Når det gjelder innføringstidspunkt og overgangsordning knytter det seg usikkerhet til hvordan en skal forstå unntaksbestemmelsen for studenter «som er tatt opp til studieprogram før 1.august 2023». Nytt kull ved USN vil ha svart ja på tilbud om studieplass, har mottatt informasjon om studiet og deltatt på webinarer i tilknytning til studiene sine, men ikke startet og således formelt fått studieplass innen 1. august. Fysisk semesterstart er i midten av august, og det er krav til oppmøte for å få studieplass ved USN. Både av hensyn til manglende søkerinformasjon i forkant, og utfordringer knyttet til et opptak som allerede er i gang, er det ønskelig at det ikke innføres studieavgift for de som starter i august 2023.
Petter Aasen Rektor Universitetet i Sørøst-Norge