Innledningsvis vil Fokus på Barnevernet påpeke at både pkt. 1 Formidling av opplysninger mellom barneverntjenestene i ulike kommuner, og punkt 2 Registrering og behandling av ufødte barn, allerede har vært praktisert de senere årene, slik at det her kun er snakk om en formalisering av praksis.
Fokus på Barnevernet opplever den praksis, som nå ønskes formalisert, som til dels problematisk. Det er godt kjent, bekreftet fra en rekke kilder, at en ukjent andel av de barna som er omsorgsovertatt, er tatt uten gyldig grunn. I slike saker vil utveksling av opplysninger kunne forårsake stor skade på familien, inkludert barnet. Denne faren forsterkes ytterligere ved at andre hjelpeinstanser ofte av prinsipp støtter barnevernets bekymring uten at de selv foretar nødvendige og selvstendige analyser eller undersøkelser.
I de tilfellene der bekymringen er reell, vil det ideelt sett være formålstjenlig med formidling av opplysninger mellom barnevernstjenester i ulike kommuner. Samtidig viser Helsetilsynets årlige rapporter så stor feilprosent på de undersøkte temaene at en med stor sannsynlighet overfører feilinformasjon. Feil positiv informasjon kan også bli overført mellom tjenestene, ikke bare negativ.
Vi vil foreslå at dersom det er mulig å få etablert en praksis hvor informert samtykke er en realitet som etaten forholder seg til på samme måte som helsetjenesten, kan dette stilles opp som krav før overføring av opplysninger kan skje. Et alternativ kan være et system hvor man bare varsler om familien uten å overføre opplysninger, slik at ny bostedskommune kan starte undersøkelse på eget grunnlag. Samtidig bør misbruk av denne informasjonsflyten kunne medføre straffeansvar.
Vi opplever den praksis som her ønskes formalisert som svært problematisk, og vi mener formaliseringen vil innebære høy risiko for utvidet destruktiv praksis på dette området.
På den ene siden ser vi barneverntjenestens ønske om å beskytte barn fra alkoholskadde/ruspregende foreldre. Samtidig har Fokus på Barnevernet lenge erkjent at barneverntjenesten ikke har kompetanse til å avdekke rus, men bygger bekymringer hovedsakelig på antakelser.
Selv uten formalisering finnes det flere varianter av foreldre som kategorisk blir gjenstand for bekymring, nettopp på bakgrunn av denne type antakelser. Et eksempel er gravide som tidligere selv har vært under barnevernets omsorg. Fokus på Barnevernet kjenner til en rekke enkeltindivider som har mistet omsorg for ufødte barn, kun pga. denne type bakgrunn. Formalisering av en slik praksis vil drastisk kunne eskalere denne uheldige praksisen.
Vi noterer at forskriftsforslaget påpeker at slike undersøkelser og behandlinger av ufødt liv skal godkjennes av den gravide, altså de er frivillige. Dette innebærer dessverre ingen sikkerhet verken for den gravide eller det ufødte barnet. Blant våre medlemmer finnes det mange som har erfart hvordan barneverntjenestens “frivillighet” fungerer. Her finnes en trussel bak speilet, og denne inntreffer det øyeblikket barnet er født. Det er alt for mange familier som har blitt møtt med at om de ikke godkjenner f.eks. opphold på familiesenter, blir de fratatt barnet.
3. Krav om politiattest.
Fokus på barnevernet ser positivt på at det innføres krav om politiattest for eiere av private institusjoner, der disse selv oppholder seg og/eller arbeider på institusjonene. Imidlertid innebærer heller ikke dette kravet noen reell sikkerhet. Flere av de sakene som verserer i media der det foreligger pedofilianklager mot drivere av private institusjoner, omhandler personer uten kriminell historikk. Ulike former for skjult usømmelig atferd kan foregå på mange plan uten at den blir straffeforfulgt. Følgelig må ikke politiattesten fungere som en «hvilepute» i forhold til å sikre forsvarlig praksis. Fokus på Barnevernet mener at det viktigste tiltaket i denne sammenheng vil være å innføre sanksjonsmuligheter, utover nedleggelse av den aktuelle institusjonen.
Fokus på Barnevernet opplever den praksis, som nå ønskes formalisert, som til dels problematisk. Det er godt kjent, bekreftet fra en rekke kilder, at en ukjent andel av de barna som er omsorgsovertatt, er tatt uten gyldig grunn. I slike saker vil utveksling av opplysninger kunne forårsake stor skade på familien, inkludert barnet. Denne faren forsterkes ytterligere ved at andre hjelpeinstanser ofte av prinsipp støtter barnevernets bekymring uten at de selv foretar nødvendige og selvstendige analyser eller undersøkelser.
I de tilfellene der bekymringen er reell, vil det ideelt sett være formålstjenlig med formidling av opplysninger mellom barnevernstjenester i ulike kommuner. Samtidig viser Helsetilsynets årlige rapporter så stor feilprosent på de undersøkte temaene at en med stor sannsynlighet overfører feilinformasjon. Feil positiv informasjon kan også bli overført mellom tjenestene, ikke bare negativ.
Vi vil foreslå at dersom det er mulig å få etablert en praksis hvor informert samtykke er en realitet som etaten forholder seg til på samme måte som helsetjenesten, kan dette stilles opp som krav før overføring av opplysninger kan skje. Et alternativ kan være et system hvor man bare varsler om familien uten å overføre opplysninger, slik at ny bostedskommune kan starte undersøkelse på eget grunnlag. Samtidig bør misbruk av denne informasjonsflyten kunne medføre straffeansvar.
Vi opplever den praksis som her ønskes formalisert som svært problematisk, og vi mener formaliseringen vil innebære høy risiko for utvidet destruktiv praksis på dette området.
På den ene siden ser vi barneverntjenestens ønske om å beskytte barn fra alkoholskadde/ruspregende foreldre. Samtidig har Fokus på Barnevernet lenge erkjent at barneverntjenesten ikke har kompetanse til å avdekke rus, men bygger bekymringer hovedsakelig på antakelser.
Selv uten formalisering finnes det flere varianter av foreldre som kategorisk blir gjenstand for bekymring, nettopp på bakgrunn av denne type antakelser. Et eksempel er gravide som tidligere selv har vært under barnevernets omsorg. Fokus på Barnevernet kjenner til en rekke enkeltindivider som har mistet omsorg for ufødte barn, kun pga. denne type bakgrunn. Formalisering av en slik praksis vil drastisk kunne eskalere denne uheldige praksisen.
Vi noterer at forskriftsforslaget påpeker at slike undersøkelser og behandlinger av ufødt liv skal godkjennes av den gravide, altså de er frivillige. Dette innebærer dessverre ingen sikkerhet verken for den gravide eller det ufødte barnet. Blant våre medlemmer finnes det mange som har erfart hvordan barneverntjenestens “frivillighet” fungerer. Her finnes en trussel bak speilet, og denne inntreffer det øyeblikket barnet er født. Det er alt for mange familier som har blitt møtt med at om de ikke godkjenner f.eks. opphold på familiesenter, blir de fratatt barnet.
3. Krav om politiattest.
Fokus på barnevernet ser positivt på at det innføres krav om politiattest for eiere av private institusjoner, der disse selv oppholder seg og/eller arbeider på institusjonene. Imidlertid innebærer heller ikke dette kravet noen reell sikkerhet. Flere av de sakene som verserer i media der det foreligger pedofilianklager mot drivere av private institusjoner, omhandler personer uten kriminell historikk. Ulike former for skjult usømmelig atferd kan foregå på mange plan uten at den blir straffeforfulgt. Følgelig må ikke politiattesten fungere som en «hvilepute» i forhold til å sikre forsvarlig praksis. Fokus på Barnevernet mener at det viktigste tiltaket i denne sammenheng vil være å innføre sanksjonsmuligheter, utover nedleggelse av den aktuelle institusjonen.