Vi viser til Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) brev 6.10.2022 med vedlegg.
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har følgende merknader:
Det følger av høringsnotatet punkt 5.5.1 at HOD legger til grunn at direktoratets avgjørelser om tilgjengeliggjøring etter § 4 i forskriften vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. JD tar ikke her stilling til om slike avgjørelser er å regne som enkeltvedtak, men vi viser til at avgjørelser om tilgang til offentlige registre har klare likhetstrekk med avgjørelser om innsyn etter offentleglova og andre innsynsregler. Avgjørelser om innsyn er generelt ikke regnet som enkeltvedtak, og det kan være grunn til å spørre om det samme standpunktet er naturlig for avgjørelser om tilgjengeliggjøring av helsedata.
Vi gjør oppmerksom på at dersom det legges til grunn at avgjørelsene er å regne som enkeltvedtak, kan det bare gis forskrift som begrenser klageretten etter forvaltningsloven kapittel VI når tungtveiende grunner taler for det, og et slikt forslag kan bare fremmes med samtykke fra Justis- og beredskapsdepartementet, jf. forvaltningsloven § 28 fjerde ledd andre punktum og forvaltningslovforskriften § 45 andre ledd.
Dersom avgjørelsene ikke er å regne som enkeltvedtak, kan det, forutsatt at forskriftens hjemmelsgrunnlag åpner for det, derimot fastsettes at klagereglene i forvaltningsloven kapittel VI skal gjelde, men med tilpasninger. Det kan da for eksempel være aktuelt å fastsette at avgjørelser om å gi tilgang til helsedata ikke kan påklages, eller hvem som eventuelt skal kunne klage på slike avgjørelser.
Det følger av forslaget til forskrift § 4 femte ledd at direktoratet kan bestemme hvordan søknader skal utformes, og at det skal benyttes bestemte prosedyrer. Til dette gjør vi oppmerksom på at krav som stilles til søknaden, ofte vil kunne sies å være «bestemmende» for søkerens rettigheter og plikter, noe som kan tilsi at slike regler skal gis som forskrift, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a og c.
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har følgende merknader:
Det følger av høringsnotatet punkt 5.5.1 at HOD legger til grunn at direktoratets avgjørelser om tilgjengeliggjøring etter § 4 i forskriften vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b. JD tar ikke her stilling til om slike avgjørelser er å regne som enkeltvedtak, men vi viser til at avgjørelser om tilgang til offentlige registre har klare likhetstrekk med avgjørelser om innsyn etter offentleglova og andre innsynsregler. Avgjørelser om innsyn er generelt ikke regnet som enkeltvedtak, og det kan være grunn til å spørre om det samme standpunktet er naturlig for avgjørelser om tilgjengeliggjøring av helsedata.
Vi gjør oppmerksom på at dersom det legges til grunn at avgjørelsene er å regne som enkeltvedtak, kan det bare gis forskrift som begrenser klageretten etter forvaltningsloven kapittel VI når tungtveiende grunner taler for det, og et slikt forslag kan bare fremmes med samtykke fra Justis- og beredskapsdepartementet, jf. forvaltningsloven § 28 fjerde ledd andre punktum og forvaltningslovforskriften § 45 andre ledd.
Dersom avgjørelsene ikke er å regne som enkeltvedtak, kan det, forutsatt at forskriftens hjemmelsgrunnlag åpner for det, derimot fastsettes at klagereglene i forvaltningsloven kapittel VI skal gjelde, men med tilpasninger. Det kan da for eksempel være aktuelt å fastsette at avgjørelser om å gi tilgang til helsedata ikke kan påklages, eller hvem som eventuelt skal kunne klage på slike avgjørelser.
Det følger av forslaget til forskrift § 4 femte ledd at direktoratet kan bestemme hvordan søknader skal utformes, og at det skal benyttes bestemte prosedyrer. Til dette gjør vi oppmerksom på at krav som stilles til søknaden, ofte vil kunne sies å være «bestemmende» for søkerens rettigheter og plikter, noe som kan tilsi at slike regler skal gis som forskrift, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a og c.