Musikk i Innlandet

Til: Kultur- og likestillingsdepartementet Vedrørende: Høring av NOU 2025:7  Musikklandet – Flerstemt musikkpolitikk for framtiden Dato: 14. november 2025

Musikk i Innlandet takker for muligheten til å gi innspill på NOU 2025:7. NOU-en representerer et betydelig arbeid som favner bredt og gir et godt grunnlag for en helhetlig musikkpolitikk i Norge.

Musikk i Innlandet er en ressurseffektiv og fremtidsrettet programmerende institusjon som fungerer som en endringsagent i det norske kulturlandskapet. Den er fleksibel, prosjektbasert og kunstnerdrevet, uten fast scene eller ensemble. Dette gir stor kunstnerisk frihet og effektiv bruk av offentlige midler, hvor hele 60 % av budsjettet går direkte til kunstnere og produksjoner.

Institusjonen samarbeider tett med det frie kunstfeltet og lokale arrangører, og fungerer som en plattform for frilansere og prosjektbaserte kunstnere. Gjennom kunstnerisk kuratering, tverrfaglige møteplasser og sjangeroverskridende produksjoner bidrar Musikk i Innlandet til å utvikle nye uttrykk og sikre høy kunstnerisk kvalitet. Vi styrker det profesjonelle musikktilbudet i hele regionen og bygger bro mellom institusjoner og det frie feltet.

NOU-en gir en grundig analyse av musikkfeltets utfordringer: sterk sentralisering, fragmentert struktur og store geografiske forskjeller i tilgang til profesjonell musikk. Utvalget peker på behovet for bedre koordinering og nye modeller, men vi mener at NOU-en ikke går langt nok i å foreslå strukturelle grep som kan endre situasjonen. Skal vi lykkes med å skape et levende musikkliv i hele landet, må staten ta et tydelig ansvar for regionale musikkinstitusjoner med fleksible, kostnadseffektive og inkluderende modeller.

Musikk i Innlandet støtter Norsk teater- og orkesterforenings (NTO) syn på finansieringsmodellen for varige musikk- og scenekunstinstitusjoner. Vi mener det er avgjørende at disse institusjonene fortsatt sikres rammetilskudd som navngitte mottakere direkte over statsbudsjettet. Dette er nødvendig for å opprettholde institusjonenes økonomiske forutsigbarhet og kunstneriske autonomi.

Videre understreker vi viktigheten av at det lovfestede armlengdeprinsippet ivaretas i organiseringen av tilskuddsforvaltningen. Tilskuddsforvaltningen må være gjennomsiktig, med tydelige ansvarsdelinger og klare skillelinjer mellom politiske beslutninger og kunstneriske/kulturfaglige vurderinger. Det kulturpolitiske ansvaret for å sikre institusjonene må være tydelig definert og forankret i en helhetlig og langsiktig politikk.

Videre mener vi at musikkfeltet bør se til scenekunstfeltet, som over tid har utviklet institusjoner som fungerer som samarbeidspartnere for det frie feltet. Denne modellen har gitt bedre ressursutnyttelse, høyere kunstnerisk kvalitet og et bredere tilbud til publikum over hele landet. Musikkfeltet trenger tilsvarende strukturer. Musikk i Innlandet er et konkret eksempel på hvordan dette kan realiseres. Vi glade for at utvalget har merket seg dette, og løftet frem denne modellen i NOU-en (boks 11.2).

NOU-en slår fast at musikkpolitikken må favne hele bredden av musikalske uttrykk og at likestilling, deltakelse og inkludering er sentrale utfordringer. For å kunne sikre en variert flora av musikkuttrykk i hele landet understreker Musikk i Innlandet at det er nødvendig med flere statsstøttede institusjoner også i distriktene.

Musikk i Innlandet svarer opp disse utfordringene ved å:

Dette gir reell tilgang til kunst og kultur for flere og styrker samfunnsoppdraget.

Behovet for kompetanseinstitusjoner i distriktene

NOU-en omtaler at mangelen på egnede arenaer og produksjonsmiljøer svekker utviklingen i distriktene, og at kompetanseutvikling i alle ledd er avgjørende for å sikre kvalitet og rekruttering.

For å sikre et profesjonelt og bærekraftig musikkliv i hele landet er det nødvendig med regionale kompetanseinstitusjoner som har ansvar for hele fylket og for alle sjangre. Slike institusjoner må fungere som utviklings- og produksjonsnav for kunstneriske prosjekter, turnévirksomhet og samarbeid med det frie feltet. De skal ikke bare formidle musikk, men også bidra til kompetanseheving, rekruttering og nettverksbygging på tvers av sjangre og geografi.

Sikring av næringskjeden og infrastrukturen

NOU-en peker på at musikknæringen er en verdikjede som krever stabile strukturer for å sikre bærekraftige karrierer og konkurransekraft. Uten slike institusjoner risikerer distriktene å stå uten profesjonelle kulturarbeidere, noe som svekker både rekruttering og verdiskaping.

Ved å etablere og styrke kompetanseinstitusjoner i distriktene sikres hele verdikjeden i musikkbransjen – fra talentutvikling og produksjon til distribusjon og formidling. Regionale institusjoner fungerer som bindeledd mellom utdanning, det frie feltet, arrangører og kommersielle aktører, og legger til rette for styrket kunstnerøkonomi, profesjonelle produksjonsmiljøer og bærekraftige karriereløp.

Turneer er avgjørende for å sikre at publikum i hele landet får oppleve profesjonell kunst og kultur. For mange lokalsamfunn er turnétilbudet den eneste muligheten til å møte profesjonelle utøvere. Dette bidrar til å motvirke sentralisering, styrker publikumsutvikling og gir barn og unge inspirasjon og rollemodeller. Regionale institusjoner med ansvar for turnéproduksjon er derfor en nøkkel til å oppfylle kulturpolitiske mål om likeverdig tilgang, uavhengig av bosted.

Dette er i tråd med Musikk i Innlandets mandat, som gjennom turnevirksomhet og desentralisering i skapelsen av produksjoner, er til stede i hele Innlandet fylke.

NOU-en etterlyser bedre koordinering mellom stat og regioner. Vi mener det trengs en forpliktende, strategisk regional kulturpolitikk som:

Dette må være en tydelig statlig prioritet for å sikre at målene om tilgjengelighet og mangfold realiseres.

Vi oppfordrer Kultur- og likestillingsdepartementet til å:

Musikk i Innlandet viser at det er mulig å kombinere høy kunstnerisk kvalitet, kostnadseffektivitet og samfunnsnytte. Vi oppfordrer departementet til å bygge videre på denne modellen for å sikre et levende og mangfoldig musikkliv i hele landet.

Vi forventer at departementet følger opp NOU-en med en konkret handlingsplan og sikrer bred involvering i det videre arbeidet. En forpliktende og langsiktig musikkpolitikk er avgjørende for et levende og mangfoldig musikkliv i hele landet.