Det vises til høringsbrev datert 29. august 2022.
Det er positivt og viktig at Landbruks- og matdepartementet foreslår å tydeliggjøre skogeiers plikt til å forynge skogen gjennom endringer i bærekraftforskriften. Kommunens rolle i oppfølging av foryngelsen blir tydeligere ved at det innføres søknadsplikt ved treslagsskifte og at det presiseres hva som er tellende treslag etter lovens minstekrav til plantetetthet.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har følgende innspill til de enkelte paragrafer i forslaget til endret forskrift:
§ 5 Miljøhensyn ved skogbrukstiltak (åttende ledd, skifte av treslag)
Det foreslås en godkjenningsordning for skifte av treslag etter hogst av bardominert skog – en søknadsordning. Kravet om en dokumentert plan som beskriver planlagt behandling/skjøtsel for å oppnå tilfredsstillende produksjon, bør gå frem av søknadsbestemmelsen. Forvaltningen vil da kunne følge opp planen ved å sette vilkår i vedtaket for å sikre god skogproduksjon.
Vi foreslår at det settes en frist der skogeier må søke godkjenning for «treslagsskifte» innen 1 år etter hogst. (I motsetning til høringsforslaget, hvor det står at skogeier «må ha innhentet godkjenning» innen 1 år.) Det bør legges til rette for at søknad og saksbehandling kan foregå i fagsystemet ØKS. Det vil samle dokumentasjon som hogst, foryngelse, skjøtsel og kontroller på samme sted og gi bedre forutsetninger for og oversikt og langsiktig oppfølging i kommunen.
§ 6 Plikten til å forynge
Et moment som har relevans til høringen, er at det vil være ønskelig med en endring også av «Forskrift om skogfond o.a.». Minstesatsen for skogfondstrekk bør økes for å sikre nødvendige investeringer i fremtidig skog. Det vil lette forvaltningens arbeid med skogeiers plikt til å forynge etter hogst.
§ 7 Krav til forynging
Vi støtter forslaget om å la bare bartrær bli regnet som tellende treslag ved kontroll av lovens minstekrav til plantetetthet der bartrær utgjorde hovedtreslagene før hogst.
Når det gjelder minste lovlige plantetall pr. dekar, mener vi at det bør gjøres en ny vurdering. Særlig på midlere og lavere boniteter mener vi at gjeldene forskrift tillater for lave plantetall.
Avslutningsvis har vi følgende innspill til momenter som ikke er omtalt i forslaget til endret forskrift:
Dagens forskrift: «Formålet med denne forskrifta er å fremme eit berekraftig skogbruk som sikrar miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog….» Vi savner presiseringer om skogeiers ansvar for «oppbygging av ny skog». Vi mener at det må stilles større krav til gjennomføring av nødvendig ungskogpleie i tillegg til de foreslåtte endringene i foryngelsesplikten.
Administrative konsekvenser:
Trolig vil de foreslåtte endringene i bærekraftforskriften medføre behov for økt ressursbruk i skogforvaltningen i kommunene. Dette er positivt, ved at det vitaliserer kommunene som skogbruksmyndighet. Samtidig vet vi at enkelte kommuner i dag sliter både med kompetansen og tid til å utføre allerede pålagte oppgaver.
Det er positivt og viktig at Landbruks- og matdepartementet foreslår å tydeliggjøre skogeiers plikt til å forynge skogen gjennom endringer i bærekraftforskriften. Kommunens rolle i oppfølging av foryngelsen blir tydeligere ved at det innføres søknadsplikt ved treslagsskifte og at det presiseres hva som er tellende treslag etter lovens minstekrav til plantetetthet.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har følgende innspill til de enkelte paragrafer i forslaget til endret forskrift:
§ 5 Miljøhensyn ved skogbrukstiltak (åttende ledd, skifte av treslag)
Det foreslås en godkjenningsordning for skifte av treslag etter hogst av bardominert skog – en søknadsordning. Kravet om en dokumentert plan som beskriver planlagt behandling/skjøtsel for å oppnå tilfredsstillende produksjon, bør gå frem av søknadsbestemmelsen. Forvaltningen vil da kunne følge opp planen ved å sette vilkår i vedtaket for å sikre god skogproduksjon.
Vi foreslår at det settes en frist der skogeier må søke godkjenning for «treslagsskifte» innen 1 år etter hogst. (I motsetning til høringsforslaget, hvor det står at skogeier «må ha innhentet godkjenning» innen 1 år.) Det bør legges til rette for at søknad og saksbehandling kan foregå i fagsystemet ØKS. Det vil samle dokumentasjon som hogst, foryngelse, skjøtsel og kontroller på samme sted og gi bedre forutsetninger for og oversikt og langsiktig oppfølging i kommunen.
§ 6 Plikten til å forynge
Et moment som har relevans til høringen, er at det vil være ønskelig med en endring også av «Forskrift om skogfond o.a.». Minstesatsen for skogfondstrekk bør økes for å sikre nødvendige investeringer i fremtidig skog. Det vil lette forvaltningens arbeid med skogeiers plikt til å forynge etter hogst.
§ 7 Krav til forynging
Vi støtter forslaget om å la bare bartrær bli regnet som tellende treslag ved kontroll av lovens minstekrav til plantetetthet der bartrær utgjorde hovedtreslagene før hogst.
Når det gjelder minste lovlige plantetall pr. dekar, mener vi at det bør gjøres en ny vurdering. Særlig på midlere og lavere boniteter mener vi at gjeldene forskrift tillater for lave plantetall.
Avslutningsvis har vi følgende innspill til momenter som ikke er omtalt i forslaget til endret forskrift:
Dagens forskrift: «Formålet med denne forskrifta er å fremme eit berekraftig skogbruk som sikrar miljøverdiane i skogen, aktiv forynging og oppbygging av ny skog….» Vi savner presiseringer om skogeiers ansvar for «oppbygging av ny skog». Vi mener at det må stilles større krav til gjennomføring av nødvendig ungskogpleie i tillegg til de foreslåtte endringene i foryngelsesplikten.
Administrative konsekvenser:
Trolig vil de foreslåtte endringene i bærekraftforskriften medføre behov for økt ressursbruk i skogforvaltningen i kommunene. Dette er positivt, ved at det vitaliserer kommunene som skogbruksmyndighet. Samtidig vet vi at enkelte kommuner i dag sliter både med kompetansen og tid til å utføre allerede pålagte oppgaver.