Viser til forslag til endringer i forskrift om bærekraftig skogbruk.
På generelt grunnlag mener vi alle lover og forskrifter bør føre til forenklinger, reduserte kostnader og redusert byråkrati. Kommunene bør heller ikke pålegges flere oppgaver. De fleste kommuner har store utfordringer med å tilby gode nok tjenester innenfor primærområder som oppvekst, helse og velferd.
Til selve forskriften støtter vi i §7 antall minste lovlige plantetall pr. dekar i tabellen. Fra et rent skogbruksproduksjonshensyn vil noen hevde at det er noe snaut. En god del skogareal ligger imidlertid relativt utilgjengelig til (langt fra vei, brattlendt, eller i bakkant av hindre som f.eks. sjø eller myrareal som eksempler). På disse arealene kan det være utfordrende både teknisk men ikke minst kostnadsmessig med framtidig ungskogpleie og/eller med tynning før en framtidig foryngelseshogst. Foreslåtte minste lovlige plantetall hensyntar i stor grad disse forholdene.
Vi mener at det kan være gode grunner for å telle løvtrær med i plantantallet pr. dekar i granfelt. Miljømessig kan det være mye som taler for et løvinnslag større enn 10%. Med dagens og sannsynligvis framtidens energipriser, vil biomasse fra skog til energiproduksjon få en større betydning. Dette vil også ha betydning for et vedmarked. Med bjørkas kortere omløpstid og høye priser p.t. er en høy innblanding av bjørk både miljømessig og økonomisk interessant. I stedet for at alternativ med høyere innslag av løvtrær skal underkjennes i en kontroll, bør dette uten søknad kunne være et bevisst valg av skogeier og bør uten videre kunne godkjennes ved at slike felt merkes i skogbruksplanen for den enkelte eier. Alle nye skogbruksplaner er digitale, interaktive og dynamiske. Det bør derfor ikke være vanskelig at flest mulige valg og kontroller av planting og skogkultur tilligger skogeier selv, f.eks gjennom skogbruksplan.
Mvh Ulvig Kiær AS Anders Kiær forstkandidat
Til selve forskriften støtter vi i §7 antall minste lovlige plantetall pr. dekar i tabellen. Fra et rent skogbruksproduksjonshensyn vil noen hevde at det er noe snaut. En god del skogareal ligger imidlertid relativt utilgjengelig til (langt fra vei, brattlendt, eller i bakkant av hindre som f.eks. sjø eller myrareal som eksempler). På disse arealene kan det være utfordrende både teknisk men ikke minst kostnadsmessig med framtidig ungskogpleie og/eller med tynning før en framtidig foryngelseshogst. Foreslåtte minste lovlige plantetall hensyntar i stor grad disse forholdene.
Vi mener at det kan være gode grunner for å telle løvtrær med i plantantallet pr. dekar i granfelt. Miljømessig kan det være mye som taler for et løvinnslag større enn 10%. Med dagens og sannsynligvis framtidens energipriser, vil biomasse fra skog til energiproduksjon få en større betydning. Dette vil også ha betydning for et vedmarked. Med bjørkas kortere omløpstid og høye priser p.t. er en høy innblanding av bjørk både miljømessig og økonomisk interessant. I stedet for at alternativ med høyere innslag av løvtrær skal underkjennes i en kontroll, bør dette uten søknad kunne være et bevisst valg av skogeier og bør uten videre kunne godkjennes ved at slike felt merkes i skogbruksplanen for den enkelte eier. Alle nye skogbruksplaner er digitale, interaktive og dynamiske. Det bør derfor ikke være vanskelig at flest mulige valg og kontroller av planting og skogkultur tilligger skogeier selv, f.eks gjennom skogbruksplan.
Mvh Ulvig Kiær AS Anders Kiær forstkandidat