Høringssvar vedrørende forslag til forskrift
om fordeling av overskuddet fra pengespill på hest
Det vises til høringsbrev fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) av 18.10.22 om forslag til forskrift om fordeling av overskuddet fra pengespill på hest.
Vi har merket oss følgende fra høringsnotatet:
Det er imidlertid tatt høyde for at det kvartalsvis kan tildeles forskudd på tilskuddet til hhv. DNT, NJ og NHS, basert på regnskapsresultat fra pengespillvirksomheten i foregående kvartal. Et slikt forskudd kan maksimalt utgjøre 90% av kvartalsoverskuddet.
Selv om forslaget om forskudd på tilskuddet er ment å lette de likviditetsmessige utfordringene som oppstår ved endring av finansiering, så er ikke dette tilstrekkelig. Ordningen vil kreve et økt likviditetsbehov på ca. 100 mill. kr . for å drifte sportens aktiviteter sammenlignet med dagens ordning. Det er svært alvorlig og kan i verste fall knekke sportens rygg. I høringsnotatet står det heller ingenting om hvorvidt det legges opp til en søknadsprosess til Landbruksdirektoratet vedr. slikt forskudd. En tildelingsprosess av forskudd etter søknad vil kunne forlenge prosessen ytterligere og innebære ytterligere likviditetsbehov.
I høringsnotatet står det at «det kvartalsvis kan tildeles forskudd på tilskuddet til Det Norske Travselskap, Norsk Jockeyklub og Norsk Hestesenter basert på regnskapsresultat fra pengespillvirksomheten i foregående kvartal». For å sikre tilstrekkelig likviditet til trav- og galoppsporten foreslår vi at overskuddet fordeles månedlig basert på forrige måneds regnskapsresultat.
Vi foreslår videre at forskudd på tilskuddet økes fra maksimalt 90% til 95% av forrige måneds regnskapsresultat.
Vi anmoder også om at det legges opp til en enkel og rask prosess vedr. forskuddstildeling, slik at man ikke likviditetsutfordringer blir en faktor som svekker sportens mulighet til å tilby et attraktivt løpsprodukt til enerettsaktøren.
2. Merknader til § 4 tredje ledd:
I forslaget til § 4 tredje ledd, gjøres det til et vilkår for tilskudd at lyd- og bilderettigheter (medierettigheter) ikke gis til andre enn enerettsaktøren for pengespill – det vil si Stiftelsen Norsk Rikstoto (Rikstoto).
I høringsnotatet er denne bestemmelsen begrunnet slik:
«Det foreslås satt som vilkår for tilskuddet til Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub, at lyd- og bilderettigheter til løpsarrangementene ikke gis til andre enn enerettsaktøren for pengespill på hest. Begrunnelsen for dette er todelt. For det første vurderer Norsk Rikstoto det som avgjørende for attraktiviteten av pengespill på hest og dermed også for kanalisering av eksisterende spillelyst til det regulerte markedet, at de kan formidle løpene på digitale flater. For det andre viser departementet til at hestesportsorganisasjonene etter forslaget vil motta hoveddelen av overskuddet fra pengespill på hest innenfor den norske enerettsmodellen. Det fremstår da som åpenbart at ikke de samme organisasjonene bør ha anledning til å selge/overdra lyd- og bilderettigheter til hesteveddeløpene til spillselskaper som tilbyr pengespill på hest i det norske markedet, uten tillatelse.»
Den sistnevnte delen av begrunnelsen er i seg selv forståelig, men DNT kan ikke se at den begrunner en bestemmelse som foreslått. Dersom DNT – mot formodning – skulle selge medierettigheter til bruk av aktører som uten tillatelse tilbyr pengespill i det norske markedet, ville det uansett være ulovlig som medvirkning til de handlinger som er forbudt etter den nye pengespilloven kapittel 2. Den foreslåtte forskriftens § 4 tredje ledd er etter DNTs syn dermed unødvendig/overflødig med hensyn til den del av begrunnelsen.
Med hensyn til den første del av begrunnelsen – at det er «avgjørende for attraktiviteten av pengespill på hest og dermed også for kanalisering av eksisterende spillelyst til det regulerte markedet, at [Rikstoto] kan formidle løpene på digitale flater» – er logikken ikke innlysende for DNT.
DNT er selvsagt enig i at formidling av løpene i diverse medier, herunder via digitale medier, er en forutsetning både for interessen for hestesporten generelt og for å nå dem som ønsker å spille på hest. Og DNT har forståelse for at Rikstoto i den sammenheng også har et behov for å kunne bruke lyd og bilder fra løpsarrangementer i egne kanaler. Men hvordan det skal begrunne den bestemmelsen som er foreslått, er ikke nærmere forklart i høringsnotatet.
Slik forslaget er formulert, innebærer bestemmelsen at staten «eksproprierer» alle DNTs medierettigheter til egne arrangementer, til fordel for Rikstoto, som i tillegg til å inneha enerett til å tilby pengespill på hest i Norge, gis enerett til å utnytte DNTs medierettigheter.
Dette støter etter DNTs syn an mot flere overordnede regler, ved at det utgjør inngrep i henholdsvis
· eiendomsretten etter Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 1,
· ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 og
· fri bevegelighet av tjenester etter EØS-avtalen artikkel 36 og 37.
Det rettslige utgangpunktet må tas i at DNT, som arrangør av løp, etter sikker rett også har enerett til å utnytte medierettighetene til løpene, ved på fritt, kommersielt grunnlag enten selv produsere og tilby lyd- og bilder til publikum, eller ved helt eller delvis å selge retten til å gjøre det samme til en eller flere medieaktører (med de begrensninger som følger av blant annet den nye pengespilloven kapittel 2).
Med den foreslått bestemmelsen fratas DNT denne rettigheten fullstendig. DNT vil for eksempel ikke kunne gi eller selge rettigheter til å sende/publisere lyd- og bilder fra løp til norske (eller utenlandske) medier som ønsker å dekke løp redaksjonelt, som del av nyhetssendinger eller i andre redaksjonelle sammenhenger. Slik forslaget er formulert vil det for eksempel også omfatte stillbilder fra arrangementene til bruk av avisers reportasjer fra løpsarrangementer, samt tilsvarende i hestesportens nisjemedier, som Trav og Galopp-Nytt og Trav365. DNT har vanskelig for å tro at dette har vært tilsiktet fra departementets side.
Det følger av Den europeiske menneskerettsdomstols praksis at EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 om vern av eiendomsretten, også omfatter vern mot at staten gjør inngrep i borgerens rett til beskyttelse av sine immaterielle rettigheter. Slike inngrep krever ikke bare hjemmel i lov, de må i tillegg forfølge et legitimt formål og være nødvendige og forholdsmessige for å ivareta det legitime formålet. DNT kan ikke se at inngrepet i dette tilfellet oppfyller disse kravene, og høringsnotatet inneholder selv ingen nærmere vurdering av forslagets forenlighet med EMK på dette punkt.
Av både Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10, som begge verner ytringsfriheten, følger det at DNT har rett til å formidle til publikum hva som foregår på sine løp, herunder ved å gi media adgang til å sende lyd og bilder fra løpene. De samme bestemmelsene verner også medias rett til å kunne inngå avtale med DNT om slik formidling. Også eventuelle begrensninger i ytringsfriheten krever i tillegg til hjemmel i lov, at begrensningen er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta et legitimt formål. DNT kan ikke se at disse vilkårene er oppfylt, og departementet har heller ikke gjort noen vurdering av forslagets forenlighet med ytringsfriheten i høringsnotatet.
EØS-avtalen artikkel 36 og 37 gir regler om fri bevegelse av tjenester. En tjenesteyter som er etablert i en EØS-stat, skal fritt kunne tilby tjenestene sine til kunder i andre EØS-stater. På samme måte har en tjenestemottager rett til fritt å handle tjenester av tjenesteytere etablert i andre EØS-stater. Dette vil for eksempel omfatte at DNT ønsker å selge medierettigheter til løp til en fransk medieaktør som ønsker kjøpe rettigheter til å produsere og/eller vise lyd og bilder fra bestemte løp. Restriksjoner i slik grenseoverskridende tjenesteyting kan likevel unntaksvis godtas dersom den er begrunnet i tvingende allmenne hensyn og er egnet og nødvendig for å ivareta disse hensynene. DNT kan ikke se at disse vilkårene er oppfylt i dette tilfellet, og høringsnotatet inneholder ikke selv noen vurdering av den foreslåtte bestemmelsens forenlighet med EØS-avtalen på dette punkt.
En bestemmelse som den foreslåtte § 4 tredje ledd kan ikke vedtas før departementet i det minste har foretatt vurderinger av dens forenlighet med de nevnte bestemmelsene i henholdsvis EMK og Grunnloven.
Etter DNTs syn vil den foreslåtte bestemmelsen uansett ikke kunne begrunnes på en måte som er forenlig med vilkårene for å gjøre inngrep i de respektive rettighetene. Til det favner bestemmelsen alt for vidt, og også mye lenger enn den begrunnelsen som er gitt i høringsnotatet tilsier. Det bemerkes i den sammenheng at det forhold at DNT etter den nye pengespilloven med forskrifter skal motta en betydelig del av overskuddet fra enerettsaktørens, Rikstotos, pengespill, ikke i seg selv kan begrunne at staten «eksproprierer» DNTs medierettigheter til fordel for Rikstoto, og dermed samtidig begrenser både DNTs og medias ytringsfrihet til å formidle lyd og bilde fra løp, samt begrenser kjøp og salg av lyd og bilderettigheter mellom DNT og medieaktører i andre EØS-land. Overskuddet hos spilltilbyderen (Rikstoto) stammer i seg selv fra at staten har gitt Rikstoto enerett til å utnytte markedet for pengespill på DNTs løp, som DNT ellers ville ha kunnet utnytte selv. At enerettsordningen som sådan har en legitim (sosial- og helsepolitisk) begrunnelse, er en annen sak.
Etter DNTs syn vil en bestemmelse som sikret Rikstoto ikke-eksklusive , lyd og bilderettigheter til løpsarrangementene, for formidling i Rikstotos egne kanaler, være tilstrekkelig for å ivareta de legitime formål som kan anføres. DNT må fremdeles kunne gi både norske og utenlandske alminnelige medier rett til å sende/publisere lyd og bilder fra løpsarrangementene i sin redaksjonelle dekning av sporten.
Forskriftens § 4 kunne da få følgende ordlyd:
Det er et vilkår for tilskuddet til Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub at enerettsaktøren for pengespill gis en ikke-eksklusiv rett til å gjøre lyd- og bilder fra løpsarrangementene tilgjengelige for allmenheten i enerettsaktørens egne mediekanaler .
En slik regel vil også være forenlig med de ovennevnte bestemmelsene i EMK, Grunnloven og EØS-avtalen
3. Det er lagt opp til at det kan gis tilskudd etter søknad til ikke-fortjenestebaserte organisasjoner som arbeider for å fremme norsk hesteavl, hestehold og hestesport, og uansett i tråd med statsstøtteregelverket. Størrelsen på det samlede tilskuddet som kan gis etter søknad er inntil 3 prosent av overskuddet. LMD kan gi nærmere bestemmelser for tilskuddene. Det legges opp til at Landbruksdirektoratet også skal forvalte denne ordningen. Man beregner at de økonomiske konsekvensene av å avsette nødvendige administrative ressurser i Landbruksdirektoratet vil være 0,5 – 1 mill. kr, som skal dekkes innenfor denne prosentandelen av overskuddet. Basert på NRs budsjetter for 2022, ville midlene til dette punktet utgjøre 13,6 mill. kr, basert på årets prognoser vil beløpet utgjøre om lag 15 mill. kr.
Denne bestemmelsen medfører utdeling til andre mottakere enn tidligere og vil ytterligere spise av finansieringen til trav- og galoppsportens aktiviteter. Med økte kostnader som følge av makroøkonomiske forhold, og svekkede inntekter er det stor fare for lavere kvalitet på det sportslige tilbudet som presenteres spilltilbyderen, noe som igjen vil svekke deres attraktivitet og kanaliseringsevne.
I tillegg er det verdt å merke seg at som konsekvens av ny lovgivning, vil ikke Norsk Rikstoto lenger kunne utføre oppgaver på vegne av sporten som tidligere. Dette handler f.eks. om økonomitjenester og IT-tjenester. Merkostnader for sporten vil utgjøre 15-16 mill. kr som følge av dette. Mindrekostnader i NR vil selvsagt kunne øke overskuddet deres, men 8,8 % av dette overskuddet vil gå til andre enn de som får kostnadsøkningen.
Med ovennevnte som bakgrunn bør primært § 5 strykes. Sekundært, for å ikke svekke sportens aktiviteter og attraktivitet, foreslår vi at regjeringspartienes anmodning under behandling av innstilling 86 S 2020-2021 (dokument 8: 126 s 8 2019-2020) IV følges opp.
I stortingsbehandling av ovennevnte innstilling fremmet nåværende regjeringspartier sammen med SV en anmodning til daværende regjering om å sørge for at staten fra 1. januar 2022 overtok finansieringen av Norsk Hestesenter, samt finansieringen av oppgaver knyttet til dopingkontroll, stevneveterinærer, stallkontroller og forebyggende dopingarbeid. Man har nå alle muligheter til å følge opp egen anmodning, og bidra til å redusere belastningen av svekkede rammevilkår for trav- og galoppsporten.
Kostnaden vil utgjøre ca. 40 mill. kr.
I tillegg vises det til merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til sak om ny spillov:
Flertallet vil vise til at hestesporten og hestenæringen har en viktig betydelse, og vil understreke behovet for at det blir arbeidet videre med rammevilkårene får både sport og næring.
4. I høringsnotatets punkt 2, 5. avsnitt står det følgende:
Tilskuddet til trav- og galoppsporten skal bidra til dekning av arrangementskostnader ved den enkelte løpsbane herunder også kostnader til stevneveterinærer ansatt av Mattilsynet, antidopingarbeid mv., premier til hester som deltar i totalisatorløp og deres oppdrettere , samt administrasjon.
I forslaget har ikke forslagsstiller tatt høyde dagens fordeling av premier. Premiefordelingsordningen iht. DNTs Løpsreglement fordeler også premier til profesjonelle trenere og kusker . Dersom ikke dette står eksplisitt, er det fare for at trenere og kusker må innberette merverdiavgift av premiepenger som er vunnet.
I forskriftens §4 er det blant annet spesifisert at tilskuddet skal gå til investeringer i baneanlegg. Innenfor formålet vil det også være aktuelt å investere i treningsanlegg for travsporten. Vi foreslår derfor å endre teksten til «bane- og treningsanlegg». Dersom departementet mener at det er tilstrekkelig kan alternativt teksten endres til «anlegg», som i så fall vil favne begge.
Vi forstår forskriften slik den står nå at det frivillige arbeidet lokalt ikke har tilgang til tilskuddet til travsporten, samtidig som de ikke har tilgang til 3%-andelen. Det er viktig at overskuddet fra pengespill på hest fortsatt kan benyttes til det frivillige arbeidet og vi foreslår derfor å legge dette til forskriftsteksten.
DNT ser det også hensiktsmessig å klargjøre i forskriften at bidraget videre til travbanene skal gis som et tilskudd, og foreslår å inkludere dette i §4.
Vi foreslår følgende tekst etter teksten om prosentfordeling under første strekpunkt i § 4:
«Tilskuddet skal fremme en sunn utvikling av norsk travsport, hestehold og hesteavl, bidra til dekning av arrangementskostnader ved tilskudd til den enkelte travbane, premier til hesteeiere, oppdrettere, trenere og kusker, administrasjon, investeringer i bane- og treningsanlegg og infrastruktur, og støtte til frivillig aktivitet.»
om fordeling av overskuddet fra pengespill på hest
Det vises til høringsbrev fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) av 18.10.22 om forslag til forskrift om fordeling av overskuddet fra pengespill på hest.
Vi har merket oss følgende fra høringsnotatet:
Det er imidlertid tatt høyde for at det kvartalsvis kan tildeles forskudd på tilskuddet til hhv. DNT, NJ og NHS, basert på regnskapsresultat fra pengespillvirksomheten i foregående kvartal. Et slikt forskudd kan maksimalt utgjøre 90% av kvartalsoverskuddet.
Selv om forslaget om forskudd på tilskuddet er ment å lette de likviditetsmessige utfordringene som oppstår ved endring av finansiering, så er ikke dette tilstrekkelig. Ordningen vil kreve et økt likviditetsbehov på ca. 100 mill. kr . for å drifte sportens aktiviteter sammenlignet med dagens ordning. Det er svært alvorlig og kan i verste fall knekke sportens rygg. I høringsnotatet står det heller ingenting om hvorvidt det legges opp til en søknadsprosess til Landbruksdirektoratet vedr. slikt forskudd. En tildelingsprosess av forskudd etter søknad vil kunne forlenge prosessen ytterligere og innebære ytterligere likviditetsbehov.
I høringsnotatet står det at «det kvartalsvis kan tildeles forskudd på tilskuddet til Det Norske Travselskap, Norsk Jockeyklub og Norsk Hestesenter basert på regnskapsresultat fra pengespillvirksomheten i foregående kvartal». For å sikre tilstrekkelig likviditet til trav- og galoppsporten foreslår vi at overskuddet fordeles månedlig basert på forrige måneds regnskapsresultat.
Vi foreslår videre at forskudd på tilskuddet økes fra maksimalt 90% til 95% av forrige måneds regnskapsresultat.
Vi anmoder også om at det legges opp til en enkel og rask prosess vedr. forskuddstildeling, slik at man ikke likviditetsutfordringer blir en faktor som svekker sportens mulighet til å tilby et attraktivt løpsprodukt til enerettsaktøren.
2. Merknader til § 4 tredje ledd:
I forslaget til § 4 tredje ledd, gjøres det til et vilkår for tilskudd at lyd- og bilderettigheter (medierettigheter) ikke gis til andre enn enerettsaktøren for pengespill – det vil si Stiftelsen Norsk Rikstoto (Rikstoto).
I høringsnotatet er denne bestemmelsen begrunnet slik:
«Det foreslås satt som vilkår for tilskuddet til Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub, at lyd- og bilderettigheter til løpsarrangementene ikke gis til andre enn enerettsaktøren for pengespill på hest. Begrunnelsen for dette er todelt. For det første vurderer Norsk Rikstoto det som avgjørende for attraktiviteten av pengespill på hest og dermed også for kanalisering av eksisterende spillelyst til det regulerte markedet, at de kan formidle løpene på digitale flater. For det andre viser departementet til at hestesportsorganisasjonene etter forslaget vil motta hoveddelen av overskuddet fra pengespill på hest innenfor den norske enerettsmodellen. Det fremstår da som åpenbart at ikke de samme organisasjonene bør ha anledning til å selge/overdra lyd- og bilderettigheter til hesteveddeløpene til spillselskaper som tilbyr pengespill på hest i det norske markedet, uten tillatelse.»
Den sistnevnte delen av begrunnelsen er i seg selv forståelig, men DNT kan ikke se at den begrunner en bestemmelse som foreslått. Dersom DNT – mot formodning – skulle selge medierettigheter til bruk av aktører som uten tillatelse tilbyr pengespill i det norske markedet, ville det uansett være ulovlig som medvirkning til de handlinger som er forbudt etter den nye pengespilloven kapittel 2. Den foreslåtte forskriftens § 4 tredje ledd er etter DNTs syn dermed unødvendig/overflødig med hensyn til den del av begrunnelsen.
Med hensyn til den første del av begrunnelsen – at det er «avgjørende for attraktiviteten av pengespill på hest og dermed også for kanalisering av eksisterende spillelyst til det regulerte markedet, at [Rikstoto] kan formidle løpene på digitale flater» – er logikken ikke innlysende for DNT.
DNT er selvsagt enig i at formidling av løpene i diverse medier, herunder via digitale medier, er en forutsetning både for interessen for hestesporten generelt og for å nå dem som ønsker å spille på hest. Og DNT har forståelse for at Rikstoto i den sammenheng også har et behov for å kunne bruke lyd og bilder fra løpsarrangementer i egne kanaler. Men hvordan det skal begrunne den bestemmelsen som er foreslått, er ikke nærmere forklart i høringsnotatet.
Slik forslaget er formulert, innebærer bestemmelsen at staten «eksproprierer» alle DNTs medierettigheter til egne arrangementer, til fordel for Rikstoto, som i tillegg til å inneha enerett til å tilby pengespill på hest i Norge, gis enerett til å utnytte DNTs medierettigheter.
Dette støter etter DNTs syn an mot flere overordnede regler, ved at det utgjør inngrep i henholdsvis
· eiendomsretten etter Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 1,
· ytringsfriheten etter Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10 og
· fri bevegelighet av tjenester etter EØS-avtalen artikkel 36 og 37.
Det rettslige utgangpunktet må tas i at DNT, som arrangør av løp, etter sikker rett også har enerett til å utnytte medierettighetene til løpene, ved på fritt, kommersielt grunnlag enten selv produsere og tilby lyd- og bilder til publikum, eller ved helt eller delvis å selge retten til å gjøre det samme til en eller flere medieaktører (med de begrensninger som følger av blant annet den nye pengespilloven kapittel 2).
Med den foreslått bestemmelsen fratas DNT denne rettigheten fullstendig. DNT vil for eksempel ikke kunne gi eller selge rettigheter til å sende/publisere lyd- og bilder fra løp til norske (eller utenlandske) medier som ønsker å dekke løp redaksjonelt, som del av nyhetssendinger eller i andre redaksjonelle sammenhenger. Slik forslaget er formulert vil det for eksempel også omfatte stillbilder fra arrangementene til bruk av avisers reportasjer fra løpsarrangementer, samt tilsvarende i hestesportens nisjemedier, som Trav og Galopp-Nytt og Trav365. DNT har vanskelig for å tro at dette har vært tilsiktet fra departementets side.
Det følger av Den europeiske menneskerettsdomstols praksis at EMK første tilleggsprotokoll artikkel 1 om vern av eiendomsretten, også omfatter vern mot at staten gjør inngrep i borgerens rett til beskyttelse av sine immaterielle rettigheter. Slike inngrep krever ikke bare hjemmel i lov, de må i tillegg forfølge et legitimt formål og være nødvendige og forholdsmessige for å ivareta det legitime formålet. DNT kan ikke se at inngrepet i dette tilfellet oppfyller disse kravene, og høringsnotatet inneholder selv ingen nærmere vurdering av forslagets forenlighet med EMK på dette punkt.
Av både Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10, som begge verner ytringsfriheten, følger det at DNT har rett til å formidle til publikum hva som foregår på sine løp, herunder ved å gi media adgang til å sende lyd og bilder fra løpene. De samme bestemmelsene verner også medias rett til å kunne inngå avtale med DNT om slik formidling. Også eventuelle begrensninger i ytringsfriheten krever i tillegg til hjemmel i lov, at begrensningen er nødvendig og forholdsmessig for å ivareta et legitimt formål. DNT kan ikke se at disse vilkårene er oppfylt, og departementet har heller ikke gjort noen vurdering av forslagets forenlighet med ytringsfriheten i høringsnotatet.
EØS-avtalen artikkel 36 og 37 gir regler om fri bevegelse av tjenester. En tjenesteyter som er etablert i en EØS-stat, skal fritt kunne tilby tjenestene sine til kunder i andre EØS-stater. På samme måte har en tjenestemottager rett til fritt å handle tjenester av tjenesteytere etablert i andre EØS-stater. Dette vil for eksempel omfatte at DNT ønsker å selge medierettigheter til løp til en fransk medieaktør som ønsker kjøpe rettigheter til å produsere og/eller vise lyd og bilder fra bestemte løp. Restriksjoner i slik grenseoverskridende tjenesteyting kan likevel unntaksvis godtas dersom den er begrunnet i tvingende allmenne hensyn og er egnet og nødvendig for å ivareta disse hensynene. DNT kan ikke se at disse vilkårene er oppfylt i dette tilfellet, og høringsnotatet inneholder ikke selv noen vurdering av den foreslåtte bestemmelsens forenlighet med EØS-avtalen på dette punkt.
En bestemmelse som den foreslåtte § 4 tredje ledd kan ikke vedtas før departementet i det minste har foretatt vurderinger av dens forenlighet med de nevnte bestemmelsene i henholdsvis EMK og Grunnloven.
Etter DNTs syn vil den foreslåtte bestemmelsen uansett ikke kunne begrunnes på en måte som er forenlig med vilkårene for å gjøre inngrep i de respektive rettighetene. Til det favner bestemmelsen alt for vidt, og også mye lenger enn den begrunnelsen som er gitt i høringsnotatet tilsier. Det bemerkes i den sammenheng at det forhold at DNT etter den nye pengespilloven med forskrifter skal motta en betydelig del av overskuddet fra enerettsaktørens, Rikstotos, pengespill, ikke i seg selv kan begrunne at staten «eksproprierer» DNTs medierettigheter til fordel for Rikstoto, og dermed samtidig begrenser både DNTs og medias ytringsfrihet til å formidle lyd og bilde fra løp, samt begrenser kjøp og salg av lyd og bilderettigheter mellom DNT og medieaktører i andre EØS-land. Overskuddet hos spilltilbyderen (Rikstoto) stammer i seg selv fra at staten har gitt Rikstoto enerett til å utnytte markedet for pengespill på DNTs løp, som DNT ellers ville ha kunnet utnytte selv. At enerettsordningen som sådan har en legitim (sosial- og helsepolitisk) begrunnelse, er en annen sak.
Etter DNTs syn vil en bestemmelse som sikret Rikstoto ikke-eksklusive , lyd og bilderettigheter til løpsarrangementene, for formidling i Rikstotos egne kanaler, være tilstrekkelig for å ivareta de legitime formål som kan anføres. DNT må fremdeles kunne gi både norske og utenlandske alminnelige medier rett til å sende/publisere lyd og bilder fra løpsarrangementene i sin redaksjonelle dekning av sporten.
Forskriftens § 4 kunne da få følgende ordlyd:
Det er et vilkår for tilskuddet til Det Norske Travselskap og Norsk Jockeyklub at enerettsaktøren for pengespill gis en ikke-eksklusiv rett til å gjøre lyd- og bilder fra løpsarrangementene tilgjengelige for allmenheten i enerettsaktørens egne mediekanaler .
En slik regel vil også være forenlig med de ovennevnte bestemmelsene i EMK, Grunnloven og EØS-avtalen
3. Det er lagt opp til at det kan gis tilskudd etter søknad til ikke-fortjenestebaserte organisasjoner som arbeider for å fremme norsk hesteavl, hestehold og hestesport, og uansett i tråd med statsstøtteregelverket. Størrelsen på det samlede tilskuddet som kan gis etter søknad er inntil 3 prosent av overskuddet. LMD kan gi nærmere bestemmelser for tilskuddene. Det legges opp til at Landbruksdirektoratet også skal forvalte denne ordningen. Man beregner at de økonomiske konsekvensene av å avsette nødvendige administrative ressurser i Landbruksdirektoratet vil være 0,5 – 1 mill. kr, som skal dekkes innenfor denne prosentandelen av overskuddet. Basert på NRs budsjetter for 2022, ville midlene til dette punktet utgjøre 13,6 mill. kr, basert på årets prognoser vil beløpet utgjøre om lag 15 mill. kr.
Denne bestemmelsen medfører utdeling til andre mottakere enn tidligere og vil ytterligere spise av finansieringen til trav- og galoppsportens aktiviteter. Med økte kostnader som følge av makroøkonomiske forhold, og svekkede inntekter er det stor fare for lavere kvalitet på det sportslige tilbudet som presenteres spilltilbyderen, noe som igjen vil svekke deres attraktivitet og kanaliseringsevne.
I tillegg er det verdt å merke seg at som konsekvens av ny lovgivning, vil ikke Norsk Rikstoto lenger kunne utføre oppgaver på vegne av sporten som tidligere. Dette handler f.eks. om økonomitjenester og IT-tjenester. Merkostnader for sporten vil utgjøre 15-16 mill. kr som følge av dette. Mindrekostnader i NR vil selvsagt kunne øke overskuddet deres, men 8,8 % av dette overskuddet vil gå til andre enn de som får kostnadsøkningen.
Med ovennevnte som bakgrunn bør primært § 5 strykes. Sekundært, for å ikke svekke sportens aktiviteter og attraktivitet, foreslår vi at regjeringspartienes anmodning under behandling av innstilling 86 S 2020-2021 (dokument 8: 126 s 8 2019-2020) IV følges opp.
I stortingsbehandling av ovennevnte innstilling fremmet nåværende regjeringspartier sammen med SV en anmodning til daværende regjering om å sørge for at staten fra 1. januar 2022 overtok finansieringen av Norsk Hestesenter, samt finansieringen av oppgaver knyttet til dopingkontroll, stevneveterinærer, stallkontroller og forebyggende dopingarbeid. Man har nå alle muligheter til å følge opp egen anmodning, og bidra til å redusere belastningen av svekkede rammevilkår for trav- og galoppsporten.
Kostnaden vil utgjøre ca. 40 mill. kr.
I tillegg vises det til merknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til sak om ny spillov:
Flertallet vil vise til at hestesporten og hestenæringen har en viktig betydelse, og vil understreke behovet for at det blir arbeidet videre med rammevilkårene får både sport og næring.
4. I høringsnotatets punkt 2, 5. avsnitt står det følgende:
Tilskuddet til trav- og galoppsporten skal bidra til dekning av arrangementskostnader ved den enkelte løpsbane herunder også kostnader til stevneveterinærer ansatt av Mattilsynet, antidopingarbeid mv., premier til hester som deltar i totalisatorløp og deres oppdrettere , samt administrasjon.
I forslaget har ikke forslagsstiller tatt høyde dagens fordeling av premier. Premiefordelingsordningen iht. DNTs Løpsreglement fordeler også premier til profesjonelle trenere og kusker . Dersom ikke dette står eksplisitt, er det fare for at trenere og kusker må innberette merverdiavgift av premiepenger som er vunnet.
I forskriftens §4 er det blant annet spesifisert at tilskuddet skal gå til investeringer i baneanlegg. Innenfor formålet vil det også være aktuelt å investere i treningsanlegg for travsporten. Vi foreslår derfor å endre teksten til «bane- og treningsanlegg». Dersom departementet mener at det er tilstrekkelig kan alternativt teksten endres til «anlegg», som i så fall vil favne begge.
Vi forstår forskriften slik den står nå at det frivillige arbeidet lokalt ikke har tilgang til tilskuddet til travsporten, samtidig som de ikke har tilgang til 3%-andelen. Det er viktig at overskuddet fra pengespill på hest fortsatt kan benyttes til det frivillige arbeidet og vi foreslår derfor å legge dette til forskriftsteksten.
DNT ser det også hensiktsmessig å klargjøre i forskriften at bidraget videre til travbanene skal gis som et tilskudd, og foreslår å inkludere dette i §4.
Vi foreslår følgende tekst etter teksten om prosentfordeling under første strekpunkt i § 4:
«Tilskuddet skal fremme en sunn utvikling av norsk travsport, hestehold og hesteavl, bidra til dekning av arrangementskostnader ved tilskudd til den enkelte travbane, premier til hesteeiere, oppdrettere, trenere og kusker, administrasjon, investeringer i bane- og treningsanlegg og infrastruktur, og støtte til frivillig aktivitet.»