Dato: 11.08.2025 Svartype: Med merknad Ahus' høringssvar om NOU 2025: 2 Samfunnsvern og omsorg Viser til høringsbrev av 3.4.2025 om NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg. Vårt høringssvar er begrenset til forhold og anbefalte tiltak for personer med psykisk utviklingshemming og autisme, som involverer habilitetsfaget på sykehuset, i hovedsak omtalt i kapittel 29. 1. Ambulante team: Utvalget angir at det for personer med utviklingshemming på tvungen omsorg, personer med utviklingshemming som er prøveløslatt under refusjonsordning, og personer med utviklingshemming som gjennomfører tidsbestemt straff, bør utvikles bedre helse- og omsorgstjenester. Det foreslås å utvikle spesialiserte ambulante team for personer med psykisk utviklingshemming og med autisme i psykisk helsevern (PUA i PH) hjemlet i lov om psykisk helsevern. Ambulante tjenester er allerede en av arbeidsformene innen habilitering i spesialisthelsetjenesten. For Ahus anser vi det som realistisk å kunne videreutvikle dette i tråd med ressurstilgang og antall nye pasienter. Vi har allerede pasienter som har de samme utfordringer som utvalget skisserer. Det er likevel avgjørende at vi har avklart det rettslige grunnlaget. I mange tilfeller er dette pasienter som ikke hjemles innenfor lov om psykisk helsevern. Utvalget foreslår at hver helseregion får ansvar for å skaffe døgnplasser for spesialisert utredning og behandling. Ahus støtter dette forslaget. Det bør imidlertid avklares ytterligere om disse døgnplassene skal opprettes regionalt eller ved hvert helseforetak. 2. Nye institusjoner Utvalget angir at personer med psykisk utviklingshemming eller lignende tilstander med en psykisk funksjonsnedsettelse, og som har særskilt voldsproblematikk som kan omfatte både domfelte med psykisk utviklingshemming som gjennomfører fengselsstraff, forvaring, domfelte til særreaksjoner og personer som ikke er underlagt en strafferettslig reaksjon, skal få et nytt institusjonstilbud. Dette er i NOU-en omtalt som overgangsboliger. Dette foreslås som et tilbud for personer som samfunnet må beskytte seg mot, og som kan samles i nye boligformer. Slik Ahus forstår det, skal dette være overgangsboliger for habilitering av personer med psykisk utviklingshemming eller lignede tilstander. Det ligger til grunn at lov om psykisk helsevern skal kunne gi rammene for slike boliger, men at habiliteringstjenesten skal ha ansvar for faglig utredning og behandling. Det er ikke klart for hvordan dagens lovverk kan romme dette, både sett opp mot pasientenes diagnoser (ikke alvorlig sinnslidelse) eller i kraft av kriminalomsorgen, da det kommer frem at tilbudet også skal gis til pasienter som ikke er dømt. Ahus kan heller ikke se hvordan lov om psykisk helsevern skal kunne regulere habiliteringsarbeid i spesialisthelsetjenesten, utover den helsehjelpen som gis til personer med alvorlig psykisk lidelse. Det trekkes frem at det må lages et nytt lovverk eller at eksiterende lovverk bør justeres. Et nytt lovverk vil kunne få store overslag, og det er krevende å se hvordan dette kan gjennomføres. Uten et nytt lovverk faller i så fall en rekke andre resonnementer i NOU-en bort. Habilitering er en prosess som har som mål og utvikle og opprettholde funksjons- og mestringsevne. Målet er å gi mest mulig grad av selvstendighet, deltakelse og livskvalitet. Habilitering i spesialisthelsetjenesten er helsehjelp som faller inn under helselovverket. For den angitte gruppen som utvalget skisserer, vil det ofte ikke la seg gjøre å habilitere personene tilbake til samfunnet. Målet vil ofte være å ivareta dem i permanente botilbud, med pågående vurderinger av behov for bistand og vurdering av risiko. Habiliteringstjenestens bidrag vil kunne være å bistå med utredning og behandling, veiledning og tiltak på spesifikk indikasjon. Aktuelle personer kan ha behov for oppfølging av habiliteringstjenester, men kan like gjerne ha behov for bistand fra andre spesialisthelsetjenester avhengig av symptomer, diagnostikk, tilstander og lidelsestrykk. NOU-en berører en rekke diagnosegrupper som per i dag ikke omfattes av Lov om psykisk helsevern. En løsning kan derfor være at overgangsboliger forankres i kriminalomsorgen, med de nødvendige individuelle tilpasningene som en person trenger. Innenfor denne rammen kan personen og/ eller kriminalomsorgen søke bistand fra ulike deler av kommunal- og spesialisthelsetjenesten. Pasienter som ikke er siktet, tiltalt eller dømt bør holdes utenfor. Innsatsen for disse personene bør rettes inn på å forebygge en videre negativ utvikling med bistand fra kommune og spesialisthelsetjeneste. Med hilsen Akershus universitetssykehus HF Øystein Mæland Administrerende direktør Knut Thomas Sjølie Spesialrådgiver Justis- og beredskapsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
