Alta kommune

NOU-en viser både kompleksiteten og utfordringene det gir når mange ulike instanser skal samarbeide om å gi omfattende tjenester. Fra et kommunalt synspunkt vil vi derfor trekke fram det som fremkommer flere steder om behov for formelt samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen. Faste avtaler om samarbeid vil erfaringsmessig gi bedre løsninger i enkeltsaker, også av den enkle grunn at aktørene da kjenner hverandre. Utfrordringene som påpekes i 25.7 og 30.1, kjenner vi oss igjen i i kommunen. Det må påpekes at man må jobbe aktivt med å oppnå likeverdighet melom partene når kommunen møter staten og helseforetakene. Metoder og prosjekter som nå rulles ut i Helsefelleskapene vil forhåpentligvis også kunne bidra som eksempler på samarbeid der hensynet til brukerne er i sentrum.

Alta støtter utvalgets vurdering av at det ikke pålegges flere oppgaver for kommunene innenfor feltet, se blant annet vurderingene i 28.3.2.. De siste års erfaringer med overføringer av oppgaver og fremtidens demografiutfordringer, tilsier i seg selv at det kommunale potensialet minker. Forslaget om oppbygging av overgangsboliger i regi av spesialisthelsetjenesten som i 29.4, virker meget fornuftig. Selvsagt her også, under forutsetning av et godt samarbeid mellom aktørene, se forrige avsnitt.

Fra kommunenes side må det påpekes at disse sakene utfordrer kommunene ved at prioritering av noen få personer nødvendigvis må gå på bekostning av flere andre, som kommunen har ansvar for. Alta kommune støtter mindretallets merknad i punkt 30.4 om finansiering av særreaksjonene, og at tiltakene må være kostnadseffektive.