Asker kommune

Høringsfrist 11. august 2025

Det vises til høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Asker kommune takker for muligheten til å gi innspill til NOU 2025: 2 Samfunnsvern og omsorg. Høringssvaret er utarbeidet av kommuneoverlegene i Asker kommune.

Asker kommune støtter de fleste forslagene og syns særlig at følgende er positivt:

Vi støtter utvalgets vurdering av at det er behov for å øke antall døgnplasser i psykisk helsevern, og at helsehjelp og innleggelse i psykisk helsevern bør være like tilgjengelig for innsatte som for den øvrige befolkningen.

For å forebygge at personer med psykisk utviklingshemming eller utviklingsforstyrrelser begår kriminelle handlinger, og for bedre oppfølging av de som allerede er innsatte, støtter vi styrket samarbeid og økte ressurser til habiliteringstjenesten i spesialisthelsetjenesten og psykisk helsevern. Dette vil bidra til å forebygge at personer i disse gruppene havner i fengsel på grunn av for lite oppfølging og for lavt omsorgsnivå. Et bedre samarbeid vil også kunne bidra til at tjenester og bolig står klart ved løslatelse, men her er det også behov for mer ressurser til å utvikle boliger særlig tilpasset denne gruppen.

Utvalget foreslår at den stedlige kommunale helse- og omsorgstjenesten i enkelte fengsler utvides til å være operativ store deler av døgnet, og at omsorgskrevende innsatte kan plasseres der. Tilgangen på helsetjenester i fengsel bør økes i tråd med en sykere og eldre fengselspopulasjon med betydelige utfordringer med hensyn til psykisk sykdom og ruslidelser i tillegg til større somatisk sykelighet, forutsatt at økte utgifter for kommunen kompenseres.

Vi er enig i at det er særlig utfordrende at domfelte med diagnosen psykisk utviklingshemming kan overføres til bolig med tvangsvedtak etter kapittel 9, men at domfelte med tilsvarende funksjonssvikt uten diagnose ikke kan få samme nivå av botilbud.

Det er også krevende at både ungdom og voksne må bli svært syke eller begå alvorlig kriminalitet før det er lov å gjennomføre tvang, når det er sannsynlig at mildere tvang på et tidligere tidspunkt kunne ha forebygget mye.

Vi støtter opprettelse av sikkerhets og overgangsboliger under spesialisthelsetjenesten og samtidig utvikling av nye hjemler for tvang under kapittel 4 i psykisk helsevernloven og kapittel 9 helse- og omsorgstjenesteloven i disse boligene (som også kan gjennomføres i kommunen i en overgangsperiode). Samtidig er det behov for utvikling av hjemler for gruppen med lav kognitiv funksjon, men som ikke har diagnosen psykisk utviklingshemming.

Anbefalingen at habiliteringen i spesialisthelsetjenesten får ansvar for noen døgnplasser støttes da det er tilstrekkelig og nødvendig kompetanse på spesialisthelsetjeneste nivå, mens kommunen ikke innehar denne kompetansen.

Vi er enig i at det opprettes egne sikkerhets psykiatriske tilbud med døgnopphold for de få barn dette er helt avgjørende for.

Vi erfarer utfordringer med at personer med betydelige atferdsutfordringer ikke fyller vilkår for helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 eller psykisk helsevernloven kapittel 4. Vi erfarer at dette ofte kan gjelde f.eks. personer med autismespekter diagnoser eller ervervede hjerneskader. Vi har erfaring med personer som går inn og ut av psykose (og rus), og som utgjør en alvorlig trussel for egen og andres sikkerhet, selv når de ikke oppfylle vilkårene for tvungent psykisk helsevern. Enkelte brukere i kommunen kan ha utfordrende atferd, som å kle av seg ute om vinteren eller vandrer langs motorveien, uten at personalet kan fotfølge brukeren eller låse dører, fordi de ikke fylle vilkårene for tvang.

Avslutningsvis ønsker vi å bemerke at det blir viktig å få på plass gode samhandlingsrutiner mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og sikre økonomiske rammer som kan være tilfredsstillende for begge parter.