Musikkindustriens Næringsråd

Dato: 14.11.2025 Svartype: Med merknad Høringsinnspill NOU 2025: 7 Musikklandet Del 3: Musikk som næring Vi i Musikkindustriens Næringsråd (MIR) takker for muligheten til å komme med innspill til NOU 2025: 7 Musikklandet, og vil også takke for at vi fikk bidra inn i utvalgets arbeid med utredningen. Vi ønsker å gratulere utvalget og Kultur- og likestillingsdepartementet med det vi opplever som en grundig og godt gjennomført utredning. Vi knytter vår uttalelse til del 3: Musikk som næring. MIR oppfordrer komiteen til å følge opp NOU-utvalgets anbefalinger rundt investeringsfond og kultur-mva. Vi stiller oss til disposisjon for erfaringsutveksling og rådgivning i dette arbeidet. Vi mener at Musikk som næring i stor grad peker på og gjenspeiler de utfordringer musikknæringen støter på. Det blir også tydelig for oss at en næringssektor som stadig faller mellom flere stoler politisk og i virkemiddelapparatet, har behov for et styrket, mer helhetlig og hensiktsmessig virkemiddelapparat. I dag er mangel på tilgang til risikokapital en av de store utfordringene skalerbare norske musikkselskaper møter på. Som en mulig løsning på utfordringen, også pekt på i kapittel 19.2, anbefaler vi en opprettelse av et nasjonalt investeringsfond . Også som beskrevet i NOU’en, er det avgjørende at et slikt fond har en viss størrelse, for å kunne imøtegå de skalerbare prosjektenes utvikling. Å bygge de store karrierene og selskapene i musikkbransjen tar tid, og i møte med de store utenlandske aktørene, kreves betydelige ressurser. Mange av dagens virkemidler, bør også rustes opp i møte med mangel på tilgang til kapital. I norsk musikkproduksjon er Publiseringsstøtteordningen (Musikk-Publisering)  i Kulturrådet grunnmuren. Uten denne ordningen ville store deler av den profesjonelle, innspilte norske musikken – innen jazz, rock, pop, Hip Hop , samtidsmusikk, folkemusikk, improvisasjon og andre sjangre med kommersiell bærekraft – ikke blitt realisert. Publiseringsstøtten (Musikk-Publisering) et sentralt næringspolitisk virkemiddel: den gir selskaper mulighet til å investere i nye talenter, produsere kvalitetsutgivelser og bygge internasjonal synlighet. Den sikrer dermed både kulturell infrastruktur og verdiskaping . For ordningen Musikk-Publisering, anbefaler MIR følgende tiltak: Dobling av rammen for publiseringsstøtte (MUSIKK-PUBLISERING)  til fonogram i Kulturrådet innen 2027. – Økte produksjons- og markedsføringskostnader krever en betydelig styrking for at ordningen skal ha reell effekt. Utvidelse av ordningens formål med begrepene markedsføring, digital synlighet og eksporttiltak. – Utgivelse og formidling må ses som én sammenhengende verdikjede. Flerårige og  mer forutsigbare tildelinger til etablerte, profesjonelle  uavhengige aktører med dokumentert aktivitet og nasjonal betydning. – Dette gir stabilitet og rom for langsiktig planlegging. Publiseringsstøtteordningen (Musikk-Publisering)  er med andre ord ikke bare en støtte til enkeltutgivelser , men en investering i et bærekraftig økosystem for norsk musikkproduksjon, eksport og eierskap. Kapittel 18.4.3. omhandlende mva i musikkbransjen, er noe vi er glade for at gis plass i utredningen. Avgiftsregelsverket er noe vi anser som særs viktig å snarlig nøste opp i, og oppfordrer Kultur- og likestillingsdepartementet til å jobbe aktivt sammen med Næringsdepartementet for å videreføre arbeidet nedlagt i NOUen. Det behøves en grundig utredning av hvordan kulturmoms kan innføres på en måte som anerkjenner musikken som økonomisk ressurs på lik linje med andre næringsaktører, og samtidig hensyntar samspillet med frivilligheten. Vi i Musikkindustriens Næringsråd anser merverdiavgiften som en av de største utfordringene det norske musikkfeltet står ovenfor i dag, og anbefaler en innføring av lavsats kulturmoms. Vi ønsker også å vise til Virke Kulturs arbeid sammen med PwC, i rapporten “Forslag til forenklinger i merverdiavgiftsregelverket for kulturtjenester”. Her pekes det på flere løsninger for avgiftsregelverket. Samtidig er også her opphavsrettslige inntekter utelatt fra utredningen, og vi vil understreke at dette for musikknæringene også er en vesentlig pengestrøm som må innlemmes i arbeidet med innføring av kulturmoms.  De næringsdrivende musikkaktørene medlemmene i MIRs organisasjoner representerer, bringer ikke bare inntekter inn i feltet, men inntekter som igjen, gjennom fondsordninger, kulturelle midler og skatteinntekter, finansierer smalere musikkutttrykk og bidrar til å løfte talenter. Den skaper også økonomiske ringvirkninger som gavner langt flere enn musikkfeltet. Uten tilgang til midler rettet mot risikobransjer som vår, og uten et hensiktsmessig virkemiddelapparat med kompetanse på feltet , er faren overhengende for at norsk musikkfelt har et stort potensialsvinn og at verdier skapt av norske musikkskapere og selskaper ikke faller tilbake på det norske musikkfeltet igjen når det vokser seg stort Vennlig hilsen På vegne av Musikkindustriens Næringsråd Thea Sørli Paulsrud Musikkindustriens Næringsråd består av Arrangørforum BFSP - Bransjeforeningen for Scenetekniske Produksjoner FONO GramArt Ifpi Music Norway Musikkforleggerne Musikkontorene Nemaa - Norwegian Entertainment Managers & Agents Association NOPA Norske Kulturarrangører Norske kulturhus Norsk Komponistforening Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen