Høring – Endringer i utlånsforskriften
Vi viser til høringsbrev og høringsnotat av 03.10.2022 om endringer i utlånsforskriften.
Overordnet mener NHO at hensynet til finansiell stabilitet og motvirkning av oppbygging av finansielle sårbarheter bør avveies mot hensynet til effektiv kapitalallokering i økonomien, samt mot hensynet til husholdningenes tilgang på kapital og muligheter for god likviditetsstyring. For streng utlånsregulering kan medføre at ellers kredittverdige låntagere ikke får lån. Det kan i sin tur medføre at samfunnsøkonomisk lønnsomme transaksjoner ikke blir gjennomført.
Streng utlånsregulering kan medføre at kreditt i større omfang formidles i alternative kanaler, med svakere regulering og forbrukervern. Det kan i seg selv bidra til finansiell sårbarhet på lengre sikt. Økende omfang av utlån i alternative kanaler kan dessuten også ha fordelingsmessige konsekvenser, hvor enkelte grupper får en svakere tilgang på kreditt enn andre.
Husholdningenes gjeldsbelastning har fortsatt å øke også etter innføringen av utlånsforskriften. Deler av gjeldsveksten kan tilskrives lave renter de senere årene. Stigende renter gir grunn til å tro at utlånsveksten vil avta fremover.
Den nye finansavtaleloven som trer i kraft i 2023 styrker rettighetene til kredittkunder. Det kan forsterke kredittyteres insentiver til å foreta grundige og forsvarlige kredittvurderinger, og taler isolert sett for mindre behov for å stramme inn dagens forskrift.
Norges Bank mener at forskriften kan videreføres uten endringer nå, men at det bør gjøres en bred gjennomgang før den utløper i 2024. NHO stiller seg bak denne vurderingen. Nedenfor følger likevel NHOs synspunkter på enkelte av forslagene.
Endring i virkeområde
NHO er positiv til at virkeområdet endres til å følge definisjonen i den nye finansavtaleloven, som tydelig skiller mellom lån knyttet til næringsvirksomhet og lån til private forbrukere. NHO støtter også forslaget om at lån med pant i annet enn bolig skal omfattes av utlånsreguleringen.
Etter dagens forskrift skal finansforetak ikke yte lån dersom kunden ikke vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Finanstilsynet foreslår at kravet til betjeningsevne videreføres uten endringer. NHO støtter dette forslaget.
Redusert grense for maksimal gjeldsgrad
NHO mener nivået på maksimal gjeldsgrad bør begrunnes i hva som er et forsvarlig nivå over tid. Husholdningenes gjeldsgrad er høy og har økt over tid, jf. figurer i høringsnotatet. Andelen med gjeldsgrad over 5 har imidlertid stått stille de senere årene, mens andelen med gjeldsgrad over 4 kun har hatt en svak økning. Samtidig muliggjør lavt rentenivå et høyere gjeldsnivå, og husholdningenes rentebelastning er forholdsvis lav i et historisk perspektiv.
Finanstilsynet oppgir at bruken av fleksibilitetskvotene for boliglån viser at det er kravet til maksimal gjeldsgrad som det oftest har blitt avveket fra. Kombinert med en foreslått reduksjon i bankenes fleksibilitetskvoter vil redusert grense for maksimal gjeldsgrad gi betydelig mindre handlingsrom i bankenes kredittgivning. Som omtalt innledningsvis kan for streng kredittregulering ha samfunnsøkonomiske kostnader. Ny finansavtalelov vil i større grad ivareta hensynet til å beskytte sårbare husholdninger, og vil forsterke bankenes insentiver til å gjøre grundige kredittvurderinger. Samlet ser ikke NHO behov i dag for å redusere kravet til maksimal gjeldsgrad.
NHO stiller seg bak vurderingen til Norges Bank om at fleksibilitetskvotene trolig demper kostnadene ved reguleringen. Fleksibilitetskvotene muliggjør at bankene kan foreta selvstendige vurderinger i de tilfellene hvor kravene i forskriften av ulike grunner slår uheldig ut for ellers kredittverdige enkeltkunder. NHO mener derfor det er viktig å bevare en viss grad av fleksibilitet for bankene, og at fleksibilitetskvotene både for lån med pant i bolig og for usikret kreditt som et minimum fortsatt bør ligge på dagens nivå.
Når det gjelder kvoten for lån med pant i bolig i Oslo, er NHO enig i Finanstilsynets synspunkt om at utlånsforskriften ikke er egnet til å finstyre kredittilgangen i ulike delmarkeder. Norges Bank oppgir at bankene ser på denne kvoten som bindende, og skriver videre skriver at den gjør det vanskeligere for regionbankenes mulighet til å følge sine kunder til Oslo. Dette viser at kvoten også kan ha uheldige konkurransemessige konsekvenser. NHO støtter derfor forslaget om å fjerne kvoten for lån med pant med bolig i Oslo kommune.
Avdrag på lån uten pant i bolig
NHO støtter at det fastsettes minstekrav til avdrag på lån uten pant i bolig, i likhet med for øvrige lån. Enkelte eiendeler kan imidlertid ha lengre levetid og økonomisk verdi enn 5 år, og det bør vurderes om det i disse tilfellene skal kunne tillates en lengre nedbetalingsperiode.
Vi viser til høringsbrev og høringsnotat av 03.10.2022 om endringer i utlånsforskriften.
Overordnet mener NHO at hensynet til finansiell stabilitet og motvirkning av oppbygging av finansielle sårbarheter bør avveies mot hensynet til effektiv kapitalallokering i økonomien, samt mot hensynet til husholdningenes tilgang på kapital og muligheter for god likviditetsstyring. For streng utlånsregulering kan medføre at ellers kredittverdige låntagere ikke får lån. Det kan i sin tur medføre at samfunnsøkonomisk lønnsomme transaksjoner ikke blir gjennomført.
Streng utlånsregulering kan medføre at kreditt i større omfang formidles i alternative kanaler, med svakere regulering og forbrukervern. Det kan i seg selv bidra til finansiell sårbarhet på lengre sikt. Økende omfang av utlån i alternative kanaler kan dessuten også ha fordelingsmessige konsekvenser, hvor enkelte grupper får en svakere tilgang på kreditt enn andre.
Husholdningenes gjeldsbelastning har fortsatt å øke også etter innføringen av utlånsforskriften. Deler av gjeldsveksten kan tilskrives lave renter de senere årene. Stigende renter gir grunn til å tro at utlånsveksten vil avta fremover.
Den nye finansavtaleloven som trer i kraft i 2023 styrker rettighetene til kredittkunder. Det kan forsterke kredittyteres insentiver til å foreta grundige og forsvarlige kredittvurderinger, og taler isolert sett for mindre behov for å stramme inn dagens forskrift.
Norges Bank mener at forskriften kan videreføres uten endringer nå, men at det bør gjøres en bred gjennomgang før den utløper i 2024. NHO stiller seg bak denne vurderingen. Nedenfor følger likevel NHOs synspunkter på enkelte av forslagene.
Endring i virkeområde
NHO er positiv til at virkeområdet endres til å følge definisjonen i den nye finansavtaleloven, som tydelig skiller mellom lån knyttet til næringsvirksomhet og lån til private forbrukere. NHO støtter også forslaget om at lån med pant i annet enn bolig skal omfattes av utlånsreguleringen.
Etter dagens forskrift skal finansforetak ikke yte lån dersom kunden ikke vil ha tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Finanstilsynet foreslår at kravet til betjeningsevne videreføres uten endringer. NHO støtter dette forslaget.
Redusert grense for maksimal gjeldsgrad
NHO mener nivået på maksimal gjeldsgrad bør begrunnes i hva som er et forsvarlig nivå over tid. Husholdningenes gjeldsgrad er høy og har økt over tid, jf. figurer i høringsnotatet. Andelen med gjeldsgrad over 5 har imidlertid stått stille de senere årene, mens andelen med gjeldsgrad over 4 kun har hatt en svak økning. Samtidig muliggjør lavt rentenivå et høyere gjeldsnivå, og husholdningenes rentebelastning er forholdsvis lav i et historisk perspektiv.
Finanstilsynet oppgir at bruken av fleksibilitetskvotene for boliglån viser at det er kravet til maksimal gjeldsgrad som det oftest har blitt avveket fra. Kombinert med en foreslått reduksjon i bankenes fleksibilitetskvoter vil redusert grense for maksimal gjeldsgrad gi betydelig mindre handlingsrom i bankenes kredittgivning. Som omtalt innledningsvis kan for streng kredittregulering ha samfunnsøkonomiske kostnader. Ny finansavtalelov vil i større grad ivareta hensynet til å beskytte sårbare husholdninger, og vil forsterke bankenes insentiver til å gjøre grundige kredittvurderinger. Samlet ser ikke NHO behov i dag for å redusere kravet til maksimal gjeldsgrad.
NHO stiller seg bak vurderingen til Norges Bank om at fleksibilitetskvotene trolig demper kostnadene ved reguleringen. Fleksibilitetskvotene muliggjør at bankene kan foreta selvstendige vurderinger i de tilfellene hvor kravene i forskriften av ulike grunner slår uheldig ut for ellers kredittverdige enkeltkunder. NHO mener derfor det er viktig å bevare en viss grad av fleksibilitet for bankene, og at fleksibilitetskvotene både for lån med pant i bolig og for usikret kreditt som et minimum fortsatt bør ligge på dagens nivå.
Når det gjelder kvoten for lån med pant i bolig i Oslo, er NHO enig i Finanstilsynets synspunkt om at utlånsforskriften ikke er egnet til å finstyre kredittilgangen i ulike delmarkeder. Norges Bank oppgir at bankene ser på denne kvoten som bindende, og skriver videre skriver at den gjør det vanskeligere for regionbankenes mulighet til å følge sine kunder til Oslo. Dette viser at kvoten også kan ha uheldige konkurransemessige konsekvenser. NHO støtter derfor forslaget om å fjerne kvoten for lån med pant med bolig i Oslo kommune.
Avdrag på lån uten pant i bolig
NHO støtter at det fastsettes minstekrav til avdrag på lån uten pant i bolig, i likhet med for øvrige lån. Enkelte eiendeler kan imidlertid ha lengre levetid og økonomisk verdi enn 5 år, og det bør vurderes om det i disse tilfellene skal kunne tillates en lengre nedbetalingsperiode.
Med vennlig hilsen
Næringslivets Hovedorganisasjon
Næringslivets Hovedorganisasjon