Høringssvar: Forskrift om energitilskuddsordningen for næringslivet
Vi viser til høringsnotat om utkast til forskrift om midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter. Vi refererer videre til tidligere innsendte innspill til regjeringens strømtiltak, i brev til NFD datert 26. september 2022.
Slik det er understreket i vårt brev av 26. september 2022 er vi svært bekymret for om denne midlertidige ordningen kommer til å treffe effektivt og i tilstrekkelig omfang slik at den bidrar til å unngå skadelige konsekvenser for næringslivet og derigjennom arbeidslivet. Coop Norge SA er også svært bekymret for uheldige og utilsiktede konkurransevridende effekter som kan oppstå som følge av ordningen. I relasjon til vår bransje (dagligvare), er disse to forholdene spesielt viktige, som til tross for hva mediebildet kan gi inntrykk av, opererer med begrenset lønnsomhet og svært lave marginer, særlig under den rådende økonomiske situasjonen.
Vi er skuffet over at våre innspill i liten grad ser ut til å ha blitt hensyntatt i forskriften. Vi ønsker derfor igjen å belyse mulige konsekvenser av forskriften. For øvrig viser vi til innspill fra Hovedorganisasjonen Virke.
Coop Norge SA er eid av lokale og regionale samvirkelag. Disse samvirkelagene er igjen eid av forbrukere og totalt er det over 2 millioner forbrukere som dermed eier Coop. Coop Norge SA er fellesorganisasjonen for samvirkelagene. Samvirkelagene som sammen utgjør Coop i Norge er av varierende størrelse, enkelte er svært små, mens andre isolert sett er å anse som veldig store foretak. Det er ingen private eiere eller andre finansielle aktører som kontrollerer Coop i Norge. Resultatet til Coop i Norge tilfaller ene og alene forbrukerne (våre medlemmer) gjennom årlige utbetalinger i form av betinget rabatt og etterbetalinger.
Coop i Norge består av 60 primærsamvirkelag og Coop Norge som sekundærsamvirkelag. Det er stor variasjon i samvirkelagenes størrelse og dermed hvor mange butikker som inngår. Våre konkurrenter benytter i større grad en organisering gjennom aksjeselskaper og franchisetakere.
Slik forskriften nå er forfattet vil Coop i Norge gjennomgående ha svært liten – om noen – mulighet for å nyttiggjøre oss av strømstøtte- og energitilskuddsordningen for næringslivet. Våre lave marginer gjør at høyere strømkostnader enten må sendes videre til forbrukerne, eller at butikker som er ulønnsomme står i fare for nedleggelse, med svært uheldige konsekvenser for rammede arbeidstakere og lokalsamfunn. Svekket økonomisk resultat gir også svært begrenset mulighet for omlegging til mer energieffektive løsninger, som mer miljøvennlige kuldemedier eller utbygging av konfliktfri og fornybar kraft på f.eks. våre næringsbygg.
Vi har tidligere understreket at et tak på 3% strømintensitet basert på omsetning er for høyt og ikke treffer oss. For virksomheter med gjennomgående lave marginer, slik som dagligvare, vil dette i praksis ekskludere majoriteten av våre by- og distriktsbutikker fra å delta i ordningen. En strømintensitet på 3 % av omsetningen er også vesentlig høyere enn gjennomsnittlig resultatmargin for samvirkelagene. Vi ser allerede at resultatmarginene i år ligger an til å bli vesentlig lavere i år enn snittet for siste 15 år, som følge av de høye energikostnadene alene. De høye strømprisene i berørte strømsoner treffer både store og små samvirkelag.
Videre har vi også tidligere understreket at en beregningsperiode for strømintensitet for første halvår 2022 ikke er representativ for de faktiske strømutgiftene. Dette gjelder på tross av at økningen i energikostnadene for sonene NO-1 og NO-2 frem til og med sommeren 2022 ligger 87,5% over gjennomsnittet i perioden 2017-2021. Dette er altså økningen før de store prisøkningene som kom tidlig i høst.
Strømkostnadene er altså betydelig høyere for andre halvdel av 2022 enn det som nå er definert som beregningsgrunnlag. Flere av samvirkelagene i de berørte sonene frykter resultater ned mot eller under null.
På bakgrunn av dette mener vi det er avgjørende at strømintensitetskravet reduseres vesentlig og at beregningsperioden utvides til en mer representativ periode.
Forskriften omfatter hovedsakelig foretak som skal registreres i medhold av Foretaksregisterloven § 2-1. Slik vi forstår dette har dette som implikasjon at konsern som organiserer seg gjennom konvensjonelle datterselskaper (typisk aksjeselskaper) lettere vil kvalifisere for strømstøtten enn næringsdrivende som organiseres gjennom underenheter/avdelinger. Dette skyldes at strømintensiteten vurderes individuelt for det enkelte selskap/aksjeselskap i konsernet, og ikke konsernet som helhet. Dette i motsetning til næringsdrivende som organiseres gjennom underenheter (se enhetsforskriftens § 10) hvor vi antar strømintensiteten vil måtte bero på det samlede strømforbruk til hovedenheten med tillegg av underenhetene.
Dette har som konsekvens at et typisk morselskap med ett datterselskap for operasjonell butikkdrift (lavt forbruk) og ett datterselskap for produksjon (høyt forbruk) vil kunne kvalifisere for strømstøtten alene på grunnlag av datterselskapet som driver produksjon, mens en tilsvarende organisering med underenheter ikke vil kvalifisere for strømstøtten.
Dette er derfor konkurransevridende. Det er også uheldig at organisatoriske endringer vil være avgjørende for å kvalifisere for strømstøtte.
Av denne grunn mener vi det bør presiseres at underenheter registrert i enhetsregisteret vil kunne kvalifisere for strømstøtte individuelt, og tilsvarende, som øvrige selskaper og dermed være egne beregningssubjekter i henhold til forskriften også uavhengig av skatteplikt.
Hver butikk er en intern resultatenhet, uavhengig av organisatorisk tilhørighet (jfr. over). Dersom økonomiske resultater reduseres eller uteblir for en butikk over tid, øker sannsynligheten for nedleggelse, og dermed bortfall av arbeidsplasser og lokal næringsvirksomhet. Nedleggelse av butikker er selvsagt noe Coop i Norge for all del vil unngå, ikke bare på grunn av vårt ansvar overfor våre 2 millioner medeiere, vår samfunnsmessige rolle og behov for konkurransekraft og markedsandeler. Gitt den lave resultatmarginen i dagligvarebransjen så må Coop i Norge også sikre et finansielt stabilt resultat.
Et tak på 5 MNOK for konsernet vil derfor ikke dekke kostnadsøkningene for de mest utsatte virksomheter i konsernet. Vi mener derfor at underliggende enheter, dvs. butikker eller datterselskap må likebehandles med konvensjonelle juridiske enheter, som aksjeselskaper. Effekten av at større konsern ‘avkortes’ om de består av flere virksomhetsområder, eksempelvis både butikk- og eiendomsvirksomhet er tilsvarende uheldig.
Som nevnt i punkt 4, mener vi forskriften vil ha konkurransevridende effekter beroende på organiseringen til stønadsberettigede (aksjeselskap sammenlignet med underenheter). Vi viser særlig til Hovedorganisasjonen Virkes omtale av den skadelige og betydelige forskjellsbehandlingen av nære konkurrenter som følger av innrammingen med tanke på selskapsstruktur.
Kravet om at konsern skal søke samlet som konsern, og at maksimalt støttebeløp gjelder for konsernet samlet, er klart konkurransevridende. En aktør som i høy grad benytter seg av franchise vil komme vesentlig bedre ut enn aktører med en selskapsstruktur som vår.
Samtidig er det godt kjent gjennom Konkurransetilsynets undersøkelser at vår største konkurrent innen dagligvarehandel har langt bedre innkjøpsbetingelser enn oss. Videre har de da langt større marginer, og dermed vesentlig bedre muligheter til å absorbere de høye strømprisene enn vi har. I påvente av at forskrift om usaklige forskjeller i innkjøpspriser ferdigstilles og effektueres, vil dagens strømpriser og mangelfulle støtteregime forsterke denne underliggende utfordringen.
Samtidig ser vi at leverandører og produsenter får til dels betydelige forskjeller i konkurransekraft som følge av strømprisene. Dette forplanter seg videre til dagligvarekjedene. For vårt vedkommende er våre største samarbeidspartnere innen produksjon av protein som kjøtt, fisk og kylling lokalisert i områder med høy strømpris. En av våre konkurrenter har i all hovedsak hovedsamarbeidspartnere lokalisert i områder med lav strømpris.
Den midlertidige forskriften inneholder videre et utbytte-forbud som vi har stor sympati for. Likevel, i motsetning til våre konkurrenter, er Coop i Norge organisert som et føderativt samvirke. Det er følgelig ingen private finansielle familier/eiere som vil motta utdelinger av egenkapitalen fra Coop i Norge. Coop i Norge gir betingede rabatter til sine to millioner medlemmer en gang i året. I denne forbindelse skulle derfor Coop i Norge helst ha sett utdelinger fra Coop Norge SA i medhold av samvirkeloven § 30 var tillatt da dette er utdelinger som sikrer hensiktsmessig finansiering av hele Coop i Norge og som ultimat vil være til forbrukerne/medlemmenes fordel.
Som beskrevet over har Coop Norge SA flere innvendinger til den midlertidige forskriften. Den foreslåtte ordningen er etter vårt syn svært lite treffsikker, og i tillegg konkurransevridende ettersom konkurrenter vil kunne komme langt bedre ut av ordningen enn vår organisasjon. Dette er uheldig og antakelig utilsiktet. Til dette kommer at Coop i Norge ikke har private finansielle eiere som vil nyte godt av ordningen, men er en forbrukereid organisasjon med en helt annen profil og formål.
I den grad dere skulle ha spørsmål eller ønsker flere innspill eller forklaringer kan undertegnede kontaktes.
På vegne av Coop Norge SA
Direktør, politikk og myndighetskontakt
Vi viser til høringsnotat om utkast til forskrift om midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet som følge av ekstraordinære strømutgifter. Vi refererer videre til tidligere innsendte innspill til regjeringens strømtiltak, i brev til NFD datert 26. september 2022.
Slik det er understreket i vårt brev av 26. september 2022 er vi svært bekymret for om denne midlertidige ordningen kommer til å treffe effektivt og i tilstrekkelig omfang slik at den bidrar til å unngå skadelige konsekvenser for næringslivet og derigjennom arbeidslivet. Coop Norge SA er også svært bekymret for uheldige og utilsiktede konkurransevridende effekter som kan oppstå som følge av ordningen. I relasjon til vår bransje (dagligvare), er disse to forholdene spesielt viktige, som til tross for hva mediebildet kan gi inntrykk av, opererer med begrenset lønnsomhet og svært lave marginer, særlig under den rådende økonomiske situasjonen.
Vi er skuffet over at våre innspill i liten grad ser ut til å ha blitt hensyntatt i forskriften. Vi ønsker derfor igjen å belyse mulige konsekvenser av forskriften. For øvrig viser vi til innspill fra Hovedorganisasjonen Virke.
Coop Norge SA er eid av lokale og regionale samvirkelag. Disse samvirkelagene er igjen eid av forbrukere og totalt er det over 2 millioner forbrukere som dermed eier Coop. Coop Norge SA er fellesorganisasjonen for samvirkelagene. Samvirkelagene som sammen utgjør Coop i Norge er av varierende størrelse, enkelte er svært små, mens andre isolert sett er å anse som veldig store foretak. Det er ingen private eiere eller andre finansielle aktører som kontrollerer Coop i Norge. Resultatet til Coop i Norge tilfaller ene og alene forbrukerne (våre medlemmer) gjennom årlige utbetalinger i form av betinget rabatt og etterbetalinger.
Coop i Norge består av 60 primærsamvirkelag og Coop Norge som sekundærsamvirkelag. Det er stor variasjon i samvirkelagenes størrelse og dermed hvor mange butikker som inngår. Våre konkurrenter benytter i større grad en organisering gjennom aksjeselskaper og franchisetakere.
Slik forskriften nå er forfattet vil Coop i Norge gjennomgående ha svært liten – om noen – mulighet for å nyttiggjøre oss av strømstøtte- og energitilskuddsordningen for næringslivet. Våre lave marginer gjør at høyere strømkostnader enten må sendes videre til forbrukerne, eller at butikker som er ulønnsomme står i fare for nedleggelse, med svært uheldige konsekvenser for rammede arbeidstakere og lokalsamfunn. Svekket økonomisk resultat gir også svært begrenset mulighet for omlegging til mer energieffektive løsninger, som mer miljøvennlige kuldemedier eller utbygging av konfliktfri og fornybar kraft på f.eks. våre næringsbygg.
Vi har tidligere understreket at et tak på 3% strømintensitet basert på omsetning er for høyt og ikke treffer oss. For virksomheter med gjennomgående lave marginer, slik som dagligvare, vil dette i praksis ekskludere majoriteten av våre by- og distriktsbutikker fra å delta i ordningen. En strømintensitet på 3 % av omsetningen er også vesentlig høyere enn gjennomsnittlig resultatmargin for samvirkelagene. Vi ser allerede at resultatmarginene i år ligger an til å bli vesentlig lavere i år enn snittet for siste 15 år, som følge av de høye energikostnadene alene. De høye strømprisene i berørte strømsoner treffer både store og små samvirkelag.
Videre har vi også tidligere understreket at en beregningsperiode for strømintensitet for første halvår 2022 ikke er representativ for de faktiske strømutgiftene. Dette gjelder på tross av at økningen i energikostnadene for sonene NO-1 og NO-2 frem til og med sommeren 2022 ligger 87,5% over gjennomsnittet i perioden 2017-2021. Dette er altså økningen før de store prisøkningene som kom tidlig i høst.
Strømkostnadene er altså betydelig høyere for andre halvdel av 2022 enn det som nå er definert som beregningsgrunnlag. Flere av samvirkelagene i de berørte sonene frykter resultater ned mot eller under null.
På bakgrunn av dette mener vi det er avgjørende at strømintensitetskravet reduseres vesentlig og at beregningsperioden utvides til en mer representativ periode.
Forskriften omfatter hovedsakelig foretak som skal registreres i medhold av Foretaksregisterloven § 2-1. Slik vi forstår dette har dette som implikasjon at konsern som organiserer seg gjennom konvensjonelle datterselskaper (typisk aksjeselskaper) lettere vil kvalifisere for strømstøtten enn næringsdrivende som organiseres gjennom underenheter/avdelinger. Dette skyldes at strømintensiteten vurderes individuelt for det enkelte selskap/aksjeselskap i konsernet, og ikke konsernet som helhet. Dette i motsetning til næringsdrivende som organiseres gjennom underenheter (se enhetsforskriftens § 10) hvor vi antar strømintensiteten vil måtte bero på det samlede strømforbruk til hovedenheten med tillegg av underenhetene.
Dette har som konsekvens at et typisk morselskap med ett datterselskap for operasjonell butikkdrift (lavt forbruk) og ett datterselskap for produksjon (høyt forbruk) vil kunne kvalifisere for strømstøtten alene på grunnlag av datterselskapet som driver produksjon, mens en tilsvarende organisering med underenheter ikke vil kvalifisere for strømstøtten.
Dette er derfor konkurransevridende. Det er også uheldig at organisatoriske endringer vil være avgjørende for å kvalifisere for strømstøtte.
Av denne grunn mener vi det bør presiseres at underenheter registrert i enhetsregisteret vil kunne kvalifisere for strømstøtte individuelt, og tilsvarende, som øvrige selskaper og dermed være egne beregningssubjekter i henhold til forskriften også uavhengig av skatteplikt.
Hver butikk er en intern resultatenhet, uavhengig av organisatorisk tilhørighet (jfr. over). Dersom økonomiske resultater reduseres eller uteblir for en butikk over tid, øker sannsynligheten for nedleggelse, og dermed bortfall av arbeidsplasser og lokal næringsvirksomhet. Nedleggelse av butikker er selvsagt noe Coop i Norge for all del vil unngå, ikke bare på grunn av vårt ansvar overfor våre 2 millioner medeiere, vår samfunnsmessige rolle og behov for konkurransekraft og markedsandeler. Gitt den lave resultatmarginen i dagligvarebransjen så må Coop i Norge også sikre et finansielt stabilt resultat.
Et tak på 5 MNOK for konsernet vil derfor ikke dekke kostnadsøkningene for de mest utsatte virksomheter i konsernet. Vi mener derfor at underliggende enheter, dvs. butikker eller datterselskap må likebehandles med konvensjonelle juridiske enheter, som aksjeselskaper. Effekten av at større konsern ‘avkortes’ om de består av flere virksomhetsområder, eksempelvis både butikk- og eiendomsvirksomhet er tilsvarende uheldig.
Som nevnt i punkt 4, mener vi forskriften vil ha konkurransevridende effekter beroende på organiseringen til stønadsberettigede (aksjeselskap sammenlignet med underenheter). Vi viser særlig til Hovedorganisasjonen Virkes omtale av den skadelige og betydelige forskjellsbehandlingen av nære konkurrenter som følger av innrammingen med tanke på selskapsstruktur.
Kravet om at konsern skal søke samlet som konsern, og at maksimalt støttebeløp gjelder for konsernet samlet, er klart konkurransevridende. En aktør som i høy grad benytter seg av franchise vil komme vesentlig bedre ut enn aktører med en selskapsstruktur som vår.
Samtidig er det godt kjent gjennom Konkurransetilsynets undersøkelser at vår største konkurrent innen dagligvarehandel har langt bedre innkjøpsbetingelser enn oss. Videre har de da langt større marginer, og dermed vesentlig bedre muligheter til å absorbere de høye strømprisene enn vi har. I påvente av at forskrift om usaklige forskjeller i innkjøpspriser ferdigstilles og effektueres, vil dagens strømpriser og mangelfulle støtteregime forsterke denne underliggende utfordringen.
Samtidig ser vi at leverandører og produsenter får til dels betydelige forskjeller i konkurransekraft som følge av strømprisene. Dette forplanter seg videre til dagligvarekjedene. For vårt vedkommende er våre største samarbeidspartnere innen produksjon av protein som kjøtt, fisk og kylling lokalisert i områder med høy strømpris. En av våre konkurrenter har i all hovedsak hovedsamarbeidspartnere lokalisert i områder med lav strømpris.
Den midlertidige forskriften inneholder videre et utbytte-forbud som vi har stor sympati for. Likevel, i motsetning til våre konkurrenter, er Coop i Norge organisert som et føderativt samvirke. Det er følgelig ingen private finansielle familier/eiere som vil motta utdelinger av egenkapitalen fra Coop i Norge. Coop i Norge gir betingede rabatter til sine to millioner medlemmer en gang i året. I denne forbindelse skulle derfor Coop i Norge helst ha sett utdelinger fra Coop Norge SA i medhold av samvirkeloven § 30 var tillatt da dette er utdelinger som sikrer hensiktsmessig finansiering av hele Coop i Norge og som ultimat vil være til forbrukerne/medlemmenes fordel.
Som beskrevet over har Coop Norge SA flere innvendinger til den midlertidige forskriften. Den foreslåtte ordningen er etter vårt syn svært lite treffsikker, og i tillegg konkurransevridende ettersom konkurrenter vil kunne komme langt bedre ut av ordningen enn vår organisasjon. Dette er uheldig og antakelig utilsiktet. Til dette kommer at Coop i Norge ikke har private finansielle eiere som vil nyte godt av ordningen, men er en forbrukereid organisasjon med en helt annen profil og formål.
I den grad dere skulle ha spørsmål eller ønsker flere innspill eller forklaringer kan undertegnede kontaktes.
På vegne av Coop Norge SA
Direktør, politikk og myndighetskontakt