Situasjonen i strømmarkedet har i lang tid vært svært krevende for mange bedrifter i Sør-Norge. Strømprisene har hatt en brå og uventet stigning gjennom det siste året, og de fleste bedrifter har ikke hatt mulighet til å planlegge for dette. Det er derfor svært positivt for at Stortinget har vedtatt en energitilskuddsordning rettet mot de mest utsatte bedriftene. Ordningen er et viktig tiltak for å skjerme bedrifter for de største prisutslagene og iverksette energieffektiviseringstiltak.
Vi har følgende kommentarer til utkast til forskrift om energitilskuddsordningen:
Det legges til grunn i forskriften at selskaper som mottar energitilskudd ikke vil kunne ta ut noen form for utbytte. Vi er enige i at det skal være utbytterestriksjoner, men mener som tidligere formidlet at det bør åpnes for å ta ut utbytte til betaling av formuesskatt og/eller lønn til arbeidende eier.
Det legges videre til grunn at utbyttebegrensningen legges på konsernnivå. Selv om støttebeløpet skal avgrenses på konsernnivå, bør ikke utbyttebegrensningen defineres på samme måte. En slik definisjon medfører at hele konsernet må avstå fra utbytte selv om bare ett selskap i konsernet kvalifiserer, og vil i praksis medføre begrensninger på selskapers mulighet til å benytte seg av ordningen. Vi mener derfor at forskriften bør legge til grunn at utbyttebegrensningen legges på selskapsnivå, ikke konsernnivå.
Videre viser høringsnotatet til tre alternativer for søknader fra konsern, hvorvidt konsernet skal søke samlet eller hvert selskap for seg, eller om bedriften kan velge selv. Det som vil gi bedriftene mest fleksibilitet til søknadsprosessen er om de kan velge om selskapene skal søke samlet eller separat.
For bedrifter som kvalifiserer til ordningen gjennom energibruk i lokaler de leier, vil det i all hovedsak være gårdeieren, ikke bedriften selv som kan gjennomføre aktuelle ENØK-tiltak. Forskriften bør åpne for at ENØK-støtten kan tildeles gårdeiere i disse tilfellene, selv om strømprisstøtten tilfaller leietaker.
For støtte til ENØK-tiltak foreslås det at det kun er investeringskostnader påløpt etter 9. desember 2022 som vil inngå i ordningen. I og med at ordningen skal gjelde fra 1. oktober 2022 oppleves dette som en avkortning av ordningen. Vi mener at investeringskostnader påløpt fra 1. oktober 2022 må kunne inngå.
Vi vil ellers påpeke at det er kort frist for bedriftene fra ordningen åpner for søknader til søknadsfristen 9. desember. For de bedriftene som må avvente åpningen av ordningen før de kan gjøre energikartlegging, vurdering av ENØK-tiltak og innhenting av kostnadsanslag for ENØK-tiltakene er dette svært kort tid. Det må kommuniseres tydelig ved åpningen av ordningen at det er knapp frist.
Det er lagt til grunn for ordningen at dersom omsøkt støtte overstiger budsjettrammen, må støtten per bedrift avkortes. Vi vil igjen påpeke at dette skaper uforutsigbarhet for bedriftene og usikkerhet om at en støtteordning for de ekstraordinære utgiftene faktisk vil avhjelpe situasjonen slik de er ment. Det er derfor uheldig at det legges opp til en slik avkorting.
Vi merker oss at en avregning av faktiske støttekostnader vil bli administrativt krevende og derfor ikke tilrådes fra myndighetenes side. Vi legger til grunn vurderingen om at en avregning blir vanskelig å gjennomføre, men vil påpeke at dette skaper usikkerhet for bedriftene om virkningen av ordningen. Gitt at strømprisnivået har variert veldig over det siste året er det risiko for forskjeller estimerte kostnader og reelle kostnader.
Vi vil også understreke at en begrenset støtteordning slik den er utformet forutsetter at det etableres et velfungerende fastprismarked fra nyttår, der bedrifter som ønsker det har mulighet til å inngå avtaler om langsiktig prissikring til fornuftige priser også for kortere bindingsperioder. Om dette ikke skjer må energitilskuddsordningen videreføres også etter årsskiftet. Grunnet energitilskuddsordningens tak på inntil 5 millioner kroner pr. bedrift, vil større bedrifter dessuten bare få dekket en mindre del av sine strømkostnader. Gitt at EU-kommisjonen nå har forlenget og også utvidet statsstøtteregelverket, må behov for forlengelse og evt. endring av strømstøtteordningen vurderes før nyttår.
Vi har følgende kommentarer til utkast til forskrift om energitilskuddsordningen:
Det legges til grunn i forskriften at selskaper som mottar energitilskudd ikke vil kunne ta ut noen form for utbytte. Vi er enige i at det skal være utbytterestriksjoner, men mener som tidligere formidlet at det bør åpnes for å ta ut utbytte til betaling av formuesskatt og/eller lønn til arbeidende eier.
Det legges videre til grunn at utbyttebegrensningen legges på konsernnivå. Selv om støttebeløpet skal avgrenses på konsernnivå, bør ikke utbyttebegrensningen defineres på samme måte. En slik definisjon medfører at hele konsernet må avstå fra utbytte selv om bare ett selskap i konsernet kvalifiserer, og vil i praksis medføre begrensninger på selskapers mulighet til å benytte seg av ordningen. Vi mener derfor at forskriften bør legge til grunn at utbyttebegrensningen legges på selskapsnivå, ikke konsernnivå.
Videre viser høringsnotatet til tre alternativer for søknader fra konsern, hvorvidt konsernet skal søke samlet eller hvert selskap for seg, eller om bedriften kan velge selv. Det som vil gi bedriftene mest fleksibilitet til søknadsprosessen er om de kan velge om selskapene skal søke samlet eller separat.
For bedrifter som kvalifiserer til ordningen gjennom energibruk i lokaler de leier, vil det i all hovedsak være gårdeieren, ikke bedriften selv som kan gjennomføre aktuelle ENØK-tiltak. Forskriften bør åpne for at ENØK-støtten kan tildeles gårdeiere i disse tilfellene, selv om strømprisstøtten tilfaller leietaker.
For støtte til ENØK-tiltak foreslås det at det kun er investeringskostnader påløpt etter 9. desember 2022 som vil inngå i ordningen. I og med at ordningen skal gjelde fra 1. oktober 2022 oppleves dette som en avkortning av ordningen. Vi mener at investeringskostnader påløpt fra 1. oktober 2022 må kunne inngå.
Vi vil ellers påpeke at det er kort frist for bedriftene fra ordningen åpner for søknader til søknadsfristen 9. desember. For de bedriftene som må avvente åpningen av ordningen før de kan gjøre energikartlegging, vurdering av ENØK-tiltak og innhenting av kostnadsanslag for ENØK-tiltakene er dette svært kort tid. Det må kommuniseres tydelig ved åpningen av ordningen at det er knapp frist.
Det er lagt til grunn for ordningen at dersom omsøkt støtte overstiger budsjettrammen, må støtten per bedrift avkortes. Vi vil igjen påpeke at dette skaper uforutsigbarhet for bedriftene og usikkerhet om at en støtteordning for de ekstraordinære utgiftene faktisk vil avhjelpe situasjonen slik de er ment. Det er derfor uheldig at det legges opp til en slik avkorting.
Vi merker oss at en avregning av faktiske støttekostnader vil bli administrativt krevende og derfor ikke tilrådes fra myndighetenes side. Vi legger til grunn vurderingen om at en avregning blir vanskelig å gjennomføre, men vil påpeke at dette skaper usikkerhet for bedriftene om virkningen av ordningen. Gitt at strømprisnivået har variert veldig over det siste året er det risiko for forskjeller estimerte kostnader og reelle kostnader.
Vi vil også understreke at en begrenset støtteordning slik den er utformet forutsetter at det etableres et velfungerende fastprismarked fra nyttår, der bedrifter som ønsker det har mulighet til å inngå avtaler om langsiktig prissikring til fornuftige priser også for kortere bindingsperioder. Om dette ikke skjer må energitilskuddsordningen videreføres også etter årsskiftet. Grunnet energitilskuddsordningens tak på inntil 5 millioner kroner pr. bedrift, vil større bedrifter dessuten bare få dekket en mindre del av sine strømkostnader. Gitt at EU-kommisjonen nå har forlenget og også utvidet statsstøtteregelverket, må behov for forlengelse og evt. endring av strømstøtteordningen vurderes før nyttår.