Høring – Utkast til forskrift om energitilskudd til næringslivet
Vi viser til høringsbrev av 4. november i år. Vi ønsker å gi innspill til noen praktiske forhold knyttet til forskriften.
Tilskuddsperioder og søknadsfrister (§1-3)
Det legges opp til kort søknadsperiode, som går fra andre halvdel av november til endelig søknadsfrist 9. desember i år. Ordningens rammer er kjent fra tidligere, men detaljene som fremkommer i forskriften, søknadsskjema og kontrollhandlinger er fortsatt ikke kjent for søkermassen og regnskapsførere/revisorer som skal bekrefte søknadene. Det er omfattende krav som stilles til søkerne, og vi ser at omfanget på kontrollhandlinger vil bli tidkrevende å ivareta.
Etter vår oppfatning er dette en fremdrift som er uforsvarlig, og som i praksis vil medføre at mange ikke vil klare å overholde søknadsfristen. Vi klarer ikke å se vektige argumenter for å ikke operere med søknadsfrist godt ute i 2023, hvor også fakturagrunnlag fra energiselskapene foreligger.
Søknadsfrist 9. desember innebærer at det på søknadstidspunktet foreligger faktura kun for oktober, mens november avhenger av hvor raskt energiselskapet sender ut faktura og når søknad sendes inn. Desember vil kun basere seg på anslag.
Departementet har selv anslått at om lag 20 000 foretak er i posisjon til å søke om støtte. Søkerne vil benytte en del tid på å klargjøre søknaden, og deretter skal kontrollhandlinger gjennomføres. Dersom vi legger et forsiktig anslag til grunn, vil hver søknad kreve i hvert fall tre timer i snitt til kontrollhandlinger. Dette gir et behov for 60 000 arbeidstimer for å gjennomføre handlingene, noe som ikke er realistisk.
I verste fall vil behovet for bekreftelse av søknaden innenfor den korte søknadsfristen, medføre at mange foretak ikke rekker å søke. Dette er ikke forsvarlige premisser.
Vi anmoder på det sterkeste om at søknadsfristen blir betydelig lengre, og fortrinnsvis godt ute i 2023. Dette gir alle mulighet til å søke, samtidig som søknadene bygger på bedre grunnlag og kontrollene får tilstrekkelig kvalitet.
Etter vår oppfatning er dette en fremdrift som er uforsvarlig, og som i praksis vil medføre at mange ikke vil klare å overholde søknadsfristen. Vi klarer ikke å se vektige argumenter for å ikke operere med søknadsfrist godt ute i 2023, hvor også fakturagrunnlag fra energiselskapene foreligger.
Søknadsfrist 9. desember innebærer at det på søknadstidspunktet foreligger faktura kun for oktober, mens november avhenger av hvor raskt energiselskapet sender ut faktura og når søknad sendes inn. Desember vil kun basere seg på anslag.
Departementet har selv anslått at om lag 20 000 foretak er i posisjon til å søke om støtte. Søkerne vil benytte en del tid på å klargjøre søknaden, og deretter skal kontrollhandlinger gjennomføres. Dersom vi legger et forsiktig anslag til grunn, vil hver søknad kreve i hvert fall tre timer i snitt til kontrollhandlinger. Dette gir et behov for 60 000 arbeidstimer for å gjennomføre handlingene, noe som ikke er realistisk.
I verste fall vil behovet for bekreftelse av søknaden innenfor den korte søknadsfristen, medføre at mange foretak ikke rekker å søke. Dette er ikke forsvarlige premisser.
Vi anmoder på det sterkeste om at søknadsfristen blir betydelig lengre, og fortrinnsvis godt ute i 2023. Dette gir alle mulighet til å søke, samtidig som søknadene bygger på bedre grunnlag og kontrollene får tilstrekkelig kvalitet.
Bekreftelse fra revisor eller autorisert regnskapsfører, kostnadsdekning (§ 4-3)
Det foreslås at søker kan få refundert inntil 5 000 kroner knyttet til honorar for bekreftelse av søknad fra revisor eller autorisert regnskapsfører. Vi har merket oss at departementet mener dette er et tilstrekkelig beløp i lys av kontrollhandlingene som departementet ser for seg at regnskapsfører/revisor skal utføre. Mindre foretak skal gjennom dette få tilstrekkelig kostnadsdekning.
Vi vil presisere at denne rammen innebærer at det ikke kan være snakk om omfattende kontrollhandlinger. Dette bør det gis klare føringer på til Enova, slik at omfanget av kontrollhandlinger holdes på et moderat nivå. Kontrollhandlingene må nødvendigvis basere seg på en risikobasert vurdering, gjerne sett i lys av hensiktsmessig etterkontroll.
Dersom det i realiteten ønskes mer omfattende kontroll av søknader og grunnlaget for søknadene, mener vi departementet må gi fornyede føringer på nivået og refusjonsbeløpet bør dermed også økes i samsvar med dette.
Vi vil presisere at denne rammen innebærer at det ikke kan være snakk om omfattende kontrollhandlinger. Dette bør det gis klare føringer på til Enova, slik at omfanget av kontrollhandlinger holdes på et moderat nivå. Kontrollhandlingene må nødvendigvis basere seg på en risikobasert vurdering, gjerne sett i lys av hensiktsmessig etterkontroll.
Dersom det i realiteten ønskes mer omfattende kontroll av søknader og grunnlaget for søknadene, mener vi departementet må gi fornyede føringer på nivået og refusjonsbeløpet bør dermed også økes i samsvar med dette.