Røros kommune

Røros kommune har med interesse lest notatet med utkast til forskrift om midlertidig ordning for energitilskudd til næringslivet. Tilskuddsordningen vil avhjelpe en vanskelig situasjon for mange bedrifter, men Røros kommune setter gjennom sine innspill fokus på 3 ulike områder som bes vurdert for at ordningen skal treffe enda bedre.

Høringsnotatet definerer følgende for støttetrinn 2 i den foreslåtte beregningsmodellen for tilskudd:«For å motta støtte etter støttetrinn 2 må foretaket søke om og forplikte seg til gjennomføring av energitiltak. Fra Prop. 142 S (2021-2022) fremgår det at foretak kan få dekket inntil 50 pst. av investeringskostnaden for forhåndsdefinerte tiltak.»Bedrifteri områder som er underlagt særligvern, slik som verne-oghensynssoner definert gjennom statusen som UNESCO verdensarvsted,har ofte høye strømkostnader pga at anlegg og bygningsmasseergammel.Som eksempel nevnes den gamle trehusbebyggelsen i Røros sentrum. Vern gjennom bruk, og da også i form av næringsvirksomhet,er en uttrykt og ønsket strategi fordenne typen verdensarvsteder. Bedrifter med virksomhet i disse bygningene har kun en begrenset anledning til å iverksette energisparingstiltak, og ofte er denne typen tiltak uforholdsmessig kostnadskrevende pgakrav til utforming. For eksempeler etterisolering av tak og vegger ofte problematisk, solceller og solfangere godtas ikke i vernesonen og kun vinduer yngre enn 1960 kan skiftes, men da kun til godkjent kopiog som et koblet vindu. Røros kommune ber om atden forhåndsdefinerte listen over energisparingstiltak som det kan søkes støtte om utvides for bedrifter som har næringsvirksomheti områder som er underlagt særlig vern, slik som verne-og hensynsoner som er definert igjennom statusen som et verdensarvsted:

Omsetning fra ordinær virksomhet brukes som faktori beregningen av den såkalte «strømintensiteten». Dette slår veldig uheldig ut for bedrifter med høy omsetning, men et lite dekningsbidrag 1 (heretter DB1). Dissebedriftene vil ofte ikke være berettiget til støtte fra ordningen fordi strømkostnadene ikke utgjør 3% av omsetningen, samtidig som DB1 erlavt.Det gjør at disse bedriftene er særlig sårbare ifht økte strømkostnader. Næringsminister Vestre besøkte bedriften Røros Slakteri den 24.10.22 der blant annet dette problemet ble diskutert. Røros Slakteri vil ikke bli berettiget til strømstøtte på grunn av sammenhengen som er beskrevet ovenfor. Det vil ikke hjelpe bedriften å benytte konsernberegningensom er beskrevet i høringsnotatet. Like fullt er bedriften innenfor det som må kunne beskrives som en samfunnskritisk virksomhet fordi bedriften sikrer lokal matproduksjon,og dermed også sikrer en ønsket og villet lokal beredskap. Røros kommune foreslår at det vurdereså benytte DB1 som faktor i beregningen av strømintensitet i stedet for omsetning.

En størst mulig forutsigbarhet i rammebetingelsene for næringslivet er en viktig faktor for langsiktig stabil verdiskaping. Energitilskuddsordningen for næringslivet er tidsmessig sterkt avgrenset, og virksomhetene vet ikke hva som vil skje etter utløpet av denne ordningen. Røros kommune forstår at det er vanskelig å utforme en langsiktig ordning på kort tid og med stor usikkerhet rundt energisituasjonen i Europa. Likevel mener Røros kommune at det bør være et mål å skape størst mulig forutsigbarhet for bedriftene. Det bes vurdert om det kan finnes en form på tilskuddsordningen som gjør at tilskuddsordningen kan utformes slik at den gir en større forutsigbarhet på lengre sikt.