6.1 Innledning
Vi er ikke enig i at det er "prinsipielt uheldig" med tiltak for å få kunder til å bruke kredittkort fremfor debetkort. Når begrunnelsen for dette prinsipielle synet er at man påfører norske forbrukere sårbarhet fordi det ved kredittkort påløper renter/kostnader som er høyere enn ordinære forbrukslån, mener vi at det som i tilfelle er uheldig, er utpreget praktisk.
I denne sammenhengen viser vi til finanskomiteens behandling av finansmarkedsmeldingen 2021 (Innst. 582 S (2020-2021)):
"Komiteen viser til meldingens omtale av tilleggsfordeler i kredittmarkedet. Komiteen viser til at noen typer tilleggsfordeler kan passe sammen med kredittopptak og være økonomisk gunstig for forbrukere, mens andre typer kan være problematiske og bidra til uforsvarlig gjeldsopptak".
Komitémerknaden har trolig sammenheng med at også meldingen skrev om "en del fordeler som ikke nødvendigvis bidrar til økt gjeldsopptak eller på andre måter er problematisk".
Finanstilsynets tilsynelatende prinsipielle utgangspunkt utgjør etter vår vurdering en gal premiss, med den konsekvens at den foreslåtte reguleringen ikke blir treffsikker.
Tilnærmingen er antagelig også grunnen til at tilsynet har tolket oppdraget fra departementet "i et bredere perspektiv enn bare hvordan finansforetakene som kredittgiver kan reguleres."
Finanstilsynet viser til kredittkortbruken er "markert redusert", men "antar" at både bruken og misligholdet "kan" øke når samfunnet etter hvert er normalisert. Vi mener at en eventuell inngripen i så fall bør avvente det som skjer etter normaliseringen. Regjeringen skriver i Finansmarkedsmeldingen 2022 (blant annet) at "Den betydelige reduksjonen i forbrukslån i Norge tilsier at de ulike tiltakene som har blitt gjennomført de siste årene, har hatt god effekt".
Forslaget er videre basert på at "det er grunn til å tro" at tilbud om tilleggsfordeler har bidratt til "kredittkortenes vekst". Tilleggsfordeler og rabatter "vil derfor kunne" medføre opptak av "flere, større og dyrere lån enn nødvendig". Etter vår vurdering fremstår dette om enn ikke spekulativt, så i alle fall en udokumentert teori.
Finanstilsynet peker selv på at "omfanget av låneopptak ved bruk av kredittkort er redusert de siste årene." Det kan dermed se ut til at det er tilsynets prinsipielle innsigelser mot tilleggsfordeler som står igjen som hovedbegrunnelsen for forslaget om forbud.
Rett nok er det slik at utsatt betaling utgjør kreditt. Tilsynet skriver imidlertid at "hoveddelen av forbrukerne betaler hele kredittkortregningen ved forfall", det vil si i løpet av den rentefrie perioden på 30 til 50 dager. For et flertall av forbrukerne er det derfor neppe viktig at de er i stand til å vurdere kostnadene ved kreditten, og det er derfor heller ikke viktig om det er "vanskelig … i nåtid å vurdere tilleggsfordelene som tilbys…". Selv med den reguleringen som er foreslått, "vil det fortsatt være mange sårbare kunder som blir sittende med rentebærende kreditt".
Finanstilsynet skriver at det "kan" hevdes at tilleggsfordelene "i stor grad" finansieres av de forbrukerne som betaler renter. Bildet nyanseres deretter, men tilsynet konkluderer likevel med at renteinntektene "i vesentlig grad" finansierer tilleggsfordelene og at dette – hvis det stemmer – er "uheldig".
I denne sammenhengen viser vi til finanskomiteens behandling av finansmarkedsmeldingen 2021 (Innst. 582 S (2020-2021)):
"Komiteen viser til meldingens omtale av tilleggsfordeler i kredittmarkedet. Komiteen viser til at noen typer tilleggsfordeler kan passe sammen med kredittopptak og være økonomisk gunstig for forbrukere, mens andre typer kan være problematiske og bidra til uforsvarlig gjeldsopptak".
Komitémerknaden har trolig sammenheng med at også meldingen skrev om "en del fordeler som ikke nødvendigvis bidrar til økt gjeldsopptak eller på andre måter er problematisk".
Finanstilsynets tilsynelatende prinsipielle utgangspunkt utgjør etter vår vurdering en gal premiss, med den konsekvens at den foreslåtte reguleringen ikke blir treffsikker.
Tilnærmingen er antagelig også grunnen til at tilsynet har tolket oppdraget fra departementet "i et bredere perspektiv enn bare hvordan finansforetakene som kredittgiver kan reguleres."
Finanstilsynet viser til kredittkortbruken er "markert redusert", men "antar" at både bruken og misligholdet "kan" øke når samfunnet etter hvert er normalisert. Vi mener at en eventuell inngripen i så fall bør avvente det som skjer etter normaliseringen. Regjeringen skriver i Finansmarkedsmeldingen 2022 (blant annet) at "Den betydelige reduksjonen i forbrukslån i Norge tilsier at de ulike tiltakene som har blitt gjennomført de siste årene, har hatt god effekt".
Forslaget er videre basert på at "det er grunn til å tro" at tilbud om tilleggsfordeler har bidratt til "kredittkortenes vekst". Tilleggsfordeler og rabatter "vil derfor kunne" medføre opptak av "flere, større og dyrere lån enn nødvendig". Etter vår vurdering fremstår dette om enn ikke spekulativt, så i alle fall en udokumentert teori.
Finanstilsynet peker selv på at "omfanget av låneopptak ved bruk av kredittkort er redusert de siste årene." Det kan dermed se ut til at det er tilsynets prinsipielle innsigelser mot tilleggsfordeler som står igjen som hovedbegrunnelsen for forslaget om forbud.
Rett nok er det slik at utsatt betaling utgjør kreditt. Tilsynet skriver imidlertid at "hoveddelen av forbrukerne betaler hele kredittkortregningen ved forfall", det vil si i løpet av den rentefrie perioden på 30 til 50 dager. For et flertall av forbrukerne er det derfor neppe viktig at de er i stand til å vurdere kostnadene ved kreditten, og det er derfor heller ikke viktig om det er "vanskelig … i nåtid å vurdere tilleggsfordelene som tilbys…". Selv med den reguleringen som er foreslått, "vil det fortsatt være mange sårbare kunder som blir sittende med rentebærende kreditt".
Finanstilsynet skriver at det "kan" hevdes at tilleggsfordelene "i stor grad" finansieres av de forbrukerne som betaler renter. Bildet nyanseres deretter, men tilsynet konkluderer likevel med at renteinntektene "i vesentlig grad" finansierer tilleggsfordelene og at dette – hvis det stemmer – er "uheldig".