Høringsinnspill til NOU 2025:2 “Samfunnsvern og omsorg”
Høsten 2024 sendte jeg et innspill til utvalget etter møte med daværende statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet og en representant fra departementet. Innspillet besto av 10 konkrete forslag knyttet til utvalgets mandat.
Jeg setter pris på at noen av forslagene har blitt tatt med i utredningen. Samtidig ønsker jeg å trekke frem tre punkter som fortsatt mangler i den offentlige diskusjonen, og som er mulige å følge opp – både politisk og praktisk. Til slutt en påminnelse om å få en avklaring på det største spørsmålet.
Jeg setter pris på at noen av forslagene har blitt tatt med i utredningen. Samtidig ønsker jeg å trekke frem tre punkter som fortsatt mangler i den offentlige diskusjonen, og som er mulige å følge opp – både politisk og praktisk. Til slutt en påminnelse om å få en avklaring på det største spørsmålet.
Ruskontroll i tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold
I dag er det ikke tillatt med fysisk tvang i pasientens bolig for å gjennomføre rusprøver, jf. psykisk helsevernforskriften § 11 tredje ledd. Ved manglende samarbeid, kan pasienten hentes med tvang, eventuelt med bistand fra politiet, jf. psykisk helsevernloven § 3-5 tredje ledd.
Det er verdt å stille spørsmål ved hvorfor det ikke er lovlig å rusteste personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, men er bosatt utenfor institusjon – selv om mange av disse har alvorlige rusproblemer som øker risikoen for vold.
Gjerningsmannen som drepte min mor hadde omfattende rusproblemer og avslo medisinering for sin psykiske sykdom. Han har aldri vist innsikt i sin egen situasjon. At man ikke aktivt kan hindre ruspåvirkning hos slike personer, svekker samfunnsvernet.
Det er verdt å stille spørsmål ved hvorfor det ikke er lovlig å rusteste personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern, men er bosatt utenfor institusjon – selv om mange av disse har alvorlige rusproblemer som øker risikoen for vold.
Gjerningsmannen som drepte min mor hadde omfattende rusproblemer og avslo medisinering for sin psykiske sykdom. Han har aldri vist innsikt i sin egen situasjon. At man ikke aktivt kan hindre ruspåvirkning hos slike personer, svekker samfunnsvernet.
Dokumentasjon og reaksjon på ny kriminalitet under tvungent vern
Utvalget viser til at noen domfelte begår nye lovbrudd under tvungent psykisk helsevern. Vold mot ansatte forekommer, men prioriteres ofte ikke av politiet når gjerningspersonen allerede er under tvangsvedtak.
Alle kriminelle handlinger, særlig vold mot helsepersonell eller politi, må dokumenteres og tas på alvor. Ikke minst fordi slike hendelser kan si noe om risikoen og behovet for videre samfunnsvern.
Alle kriminelle handlinger, særlig vold mot helsepersonell eller politi, må dokumenteres og tas på alvor. Ikke minst fordi slike hendelser kan si noe om risikoen og behovet for videre samfunnsvern.
Samfunnsøkonomisk oversikt og ansvarlighet
(Tabell 32.1 og budsjettbetraktninger)
Historisk har det vært et stort politisk fokus på å redusere antall institusjonsplasser. Samtidig viser utvalget at gjennomsnittskostnaden for én person dømt til tvungen omsorg i kommunal bosetting er over 10 millioner kroner i året. For personer dømt til tvunget psykisk helsevern finnes det ikke tilsvarende tall.
Per 31.12.2024 var det 31 personer på dom til tvungen omsorg, og 367 personer på dom til tvungent psykisk helsevern. Med et konservativt estimat (6,21 millioner per person) tilsvarer dette rundt 2,5 milliarder kroner årlig – nesten 40 % av kriminalomsorgens budsjett.
Det nøyaktige tallet er mindre viktig enn det prinsipielle: Ingen – ikke engang utvalget – vet hva den totale kostnaden er. Det må det gjøres noe med.
Historisk har det vært et stort politisk fokus på å redusere antall institusjonsplasser. Samtidig viser utvalget at gjennomsnittskostnaden for én person dømt til tvungen omsorg i kommunal bosetting er over 10 millioner kroner i året. For personer dømt til tvunget psykisk helsevern finnes det ikke tilsvarende tall.
Per 31.12.2024 var det 31 personer på dom til tvungen omsorg, og 367 personer på dom til tvungent psykisk helsevern. Med et konservativt estimat (6,21 millioner per person) tilsvarer dette rundt 2,5 milliarder kroner årlig – nesten 40 % av kriminalomsorgens budsjett.
Det nøyaktige tallet er mindre viktig enn det prinsipielle: Ingen – ikke engang utvalget – vet hva den totale kostnaden er. Det må det gjøres noe med.
Det grunnleggende dilemmaet – samfunnsvern versus individvern
(Kapitlene 24.2–24.7)
Dette er kanskje det viktigste temaet, og samtidig det mest underbelyste i utredningen: Hvor går grensen mellom samfunnets plikt til å beskytte sine innbyggere og individets rett til frihet?
Flertallet i utvalget skriver selv at grunnleggende dilemmaer og sentrale deler av mandatet ikke er tilstrekkelig behandlet. Dette er et tankekors.
Klare avveininger og tydelige prioriteringer trengs – for å forhindre nye tragedier og for å sikre at regelverket faktisk beskytter både individ og samfunn.
Dette er kanskje det viktigste temaet, og samtidig det mest underbelyste i utredningen: Hvor går grensen mellom samfunnets plikt til å beskytte sine innbyggere og individets rett til frihet?
Flertallet i utvalget skriver selv at grunnleggende dilemmaer og sentrale deler av mandatet ikke er tilstrekkelig behandlet. Dette er et tankekors.
Klare avveininger og tydelige prioriteringer trengs – for å forhindre nye tragedier og for å sikre at regelverket faktisk beskytter både individ og samfunn.
Med vennlig hilsen
Lars Johan S. Hereid
Lars Johan S. Hereid