NOU 2025-2, samfunnsvern og omsorg, høringsuttalelse fra Nordlandssykehuset
Utvalgets besvarelse av mandatet fremstår ordrikt og gjenspeiler manglende harmoni og samordordning av psykisk helsevernloven, straffeloven/straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.
Denne mangelen synes å komme til syne i utvalgets mangel på enhetlige anbefalinger, jf de forskjellige mindretallsanbefalinger.
Det er uklart hvilke konklusjoner evalueringen har kommet frem til.
Utvalget synes imidlertid å forklare dette med tidspress.
Utvalgets omtrentlige bruk av begreper er også påfallende. Dette gjelder spesielt begrepet «alvorlig sinnslidelse».
Begrepet «alvorlig sinnslidelse» er historisk forankret i Sinnssykeloven (1848) og straffeloven (1902) og omfatter psykosene (organiske og funksjonelle).
Angstlidelser og karakteravvik («neurosene») har aldri vært betegnet som «alvorlig sinnslidelse», hverken i straffeloven eller psykiatriloven.
Selv om straffeloven har endret ordbruken fra sinnssyk/psykotisk til «sterkt avvikende sinnstilstand», har det aldri vært meningen at angstlidelser og karakteravvik (personlighetsforstyrrelser) skal omfattes av dette begrepet.
Det fremstår derfor upresist når utvalget påstår at det har vært en økning i «alvorlige sinnslidelser» de senere år. Ikke minst i strafferettslig sammenheng.
Utvalget peker på den betydelige økningen i antall dømte til behandling de siste årene, samt foretatt en (forsiktig) estimering av antall dømte til behandling de neste 10 årene.
Utvalget unnlater imidlertid å foreta en vurdering av konsekvensene av endring av reglene for utilregnelighet i straffeloven § 20.
Ved innføring av «et blandet prinsipp» for utilregnelighet foreligger en (betydelig) risiko for at flere psykotiske lovbrytere dømmes til forvaring eller soning i fengsel.
Dette vil medføre økt belastning og behov for økte psykiske helsehelsetjenester i fengsler og forvaringsanstalter.
Fra vår side påpekes følgende:
Denne mangelen synes å komme til syne i utvalgets mangel på enhetlige anbefalinger, jf de forskjellige mindretallsanbefalinger.
Det er uklart hvilke konklusjoner evalueringen har kommet frem til.
Utvalget synes imidlertid å forklare dette med tidspress.
Utvalgets omtrentlige bruk av begreper er også påfallende. Dette gjelder spesielt begrepet «alvorlig sinnslidelse».
Begrepet «alvorlig sinnslidelse» er historisk forankret i Sinnssykeloven (1848) og straffeloven (1902) og omfatter psykosene (organiske og funksjonelle).
Angstlidelser og karakteravvik («neurosene») har aldri vært betegnet som «alvorlig sinnslidelse», hverken i straffeloven eller psykiatriloven.
Selv om straffeloven har endret ordbruken fra sinnssyk/psykotisk til «sterkt avvikende sinnstilstand», har det aldri vært meningen at angstlidelser og karakteravvik (personlighetsforstyrrelser) skal omfattes av dette begrepet.
Det fremstår derfor upresist når utvalget påstår at det har vært en økning i «alvorlige sinnslidelser» de senere år. Ikke minst i strafferettslig sammenheng.
Utvalget peker på den betydelige økningen i antall dømte til behandling de siste årene, samt foretatt en (forsiktig) estimering av antall dømte til behandling de neste 10 årene.
Utvalget unnlater imidlertid å foreta en vurdering av konsekvensene av endring av reglene for utilregnelighet i straffeloven § 20.
Ved innføring av «et blandet prinsipp» for utilregnelighet foreligger en (betydelig) risiko for at flere psykotiske lovbrytere dømmes til forvaring eller soning i fengsel.
Dette vil medføre økt belastning og behov for økte psykiske helsehelsetjenester i fengsler og forvaringsanstalter.
Fra vår side påpekes følgende: