Forslag til forskrift om senter for foreldre og barn.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i region Midt-Norge viser til høringsbrev av 24.06.2022. Høringsnotatet er sendt samtlige enheter i regionen, og det er kommet innspill fra Kvalitetsteam på regionkontoret (ansvarlig enhet for internkontroll av statlige institusjoner og tidligere ansvarlig for godkjenning av kommunale og private barneverninstitusjoner og omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere), senter for foreldre og barn Molde samt Viktoria Familiesenter. Regionens innspill sammenstilles i det følgende i en generell del og deretter merknader til enkelte bestemmelser og kapittel i forskriften.
Generelle betraktninger
Regionen oppfatter at forslaget i stor grad viderefører innholdet i dagens senterforskrift, med tilpasninger til ny barnevernlov med aktuelle forskrifter. Regionen slutter seg i hovedsak til de foreslåtte endringer. Dagens forskrift bygger i stor grad på de forskriftene som gjelder barneverninstitusjoner, og regionen anser at det er nødvendig med en særskilt forskrift som tydeliggjør og ivaretar ulikhetene mellom den tradisjonelle barneverninstitusjon og sentrene. I dette ligger også at forskriftens begrepsbruk må være tydelig, og regionen foreslår at begrepet “senter” benyttes konsekvent.
Forskriften gir føringer kun for den delen av senterdriften som innbefatter døgnopphold og krever godkjenning av Bufetat. Forsvarlighet i forhold til bemanning og kompetanse, samt en stillingsplan som sikrer faglig forsvarlig drift er sentralt. Sentrene tilbyr imidlertid også bistand til utredning og i noen tilfeller hjelpetiltak både hjemme hos familiene og/eller poliklinisk, med grunnlag i barnevernloven § 2-3 tredje ledd bokstav a. Sentrenes tilbud er i så måte arena-fleksibelt. I motsetning til døgntilbudet er det ikke stilt krav i forskrifts form til denne delen av virksomheten, eksempelvis utredningsmandat, krav til hjelpetiltak, kvalitetskrav og lignende. Regionen ser behov for at forskriften oppstiller både kvalitetskrav og krav til internkontroll også for den del av virksomheten som ikke omfattes av døgndrift.
Det anbefales også en tydeliggjøring av at det er foreldrene som har det primære ansvaret for barna under opphold og ved tilbud fra sentrene.
Endelig har forskriften ingen overgangsbestemmelser og regionen ser at det vil være behov for dette, særlig knyttet til kravet om godkjenning.
Kommentarer til enkelte bestemmelser
Til § 3 Krav om godkjenning
Se den generelle bemerkningen over. Regionen ser behov for at forskriften også omhandler den delen som ikke omfattes av døgndrift.
Til § 4 Godkjenningsmyndighet og klageinstans
Regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten treffer vedtak om godkjenning av private og kommunale sentere, og om bortfall av godkjenning og fastsetting av frist for retting av mangler. De treffer også beslutning om godkjenning av statlige sentere, og om bortfall av godkjenning og fastsetting av frist for retting av mangler.
Det foreslås at «De» erstattes med Regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten.
Til § 5 Tredje ledd andre setning:
Alternativt forslag til formulering:
Endelig godkjenning forutsetter at godkjenningsmyndigheten foretar kontroll med om vilkårene for godkjenning er oppfylt.
Til § 6 Opplysningsplikt og etterfølgende kontroll
Etter at godkjenning er gitt skal senteret av eget initiativ informere godkjenningsmyndigheten om forhold som kan ha betydning for godkjenningen.
Det foreslås en presisering av at dette gjelder «alle forhold» for å understreke omfanget av informasjonsplikten. Etter eget initiativ foreslås å ta inn formuleringen «og uten unødig opphold». Regionen stiller spørsmål ved om det skal tas inn setning om at senteret skal ha oppdatert kunnskap om hvilke forhold som utløser informasjonsplikt til godkjenningsmyndigheten, og på hvilken måte slik melding skal gis.
Dersom det blir stilt kvalitetskrav til utredningstilbudet, samt tilbud om hjelpetiltak hjemme hos familiene eller poliklinisk, må det presiseres i retningslinjer/veiledere hva dette vil bety også i forhold til opplysningsplikten og kontrollvirksomheten.
Regionen anbefaler at operasjonaliseringen av en etterfølgende kontroll som en del av Bufetats internkontroll reguleres nærmere, både i frekvens og materielt innhold, slik at regionenes utøvelse av kontrollvirksomheten fremstår ensartet mellom regionene.
Til § 8 Materielle krav
Forskriften legger opp til at senteret må kunne ivareta behovet for skole- og barnehagetilbud og offentlig kommunikasjon. Dette må avstemmes opp mot sentrenes tilbud om utredningsopphold og hvorvidt dette er vesentlig for korte opphold på 2-6 uker.
Til kapittel 4 Rettigheter og plikter under oppholdet, §§ 14-17
Dersom forskriften reguleres også for annet enn døgntilbud må det ses nærmere på dette kapittel. Sentralt i så måte blir spørsmålet om hva «senterets daglige liv» i et utredningsperspektiv. Skal det daglige livet påvirkes av familiene i utredningsopphold? Det er viktig at dette tydeliggjøres.
Senteret har ansvar for trygghet og trivsel og kan ha husordensregler. Samtidig kan ikke disse innebære større inngripen i privatlivet til familiene enn nødvendig. Hvor går grensen mellom inngripen i forhold til barnet, herunder foreldres rett til privatliv og integritet versus barnets rett til og behov for beskyttelse, nødvergesituasjonen. Det er viktig at §16 og §17 står i rimelig forhold til hverandre.
Generelle betraktninger
Regionen oppfatter at forslaget i stor grad viderefører innholdet i dagens senterforskrift, med tilpasninger til ny barnevernlov med aktuelle forskrifter. Regionen slutter seg i hovedsak til de foreslåtte endringer. Dagens forskrift bygger i stor grad på de forskriftene som gjelder barneverninstitusjoner, og regionen anser at det er nødvendig med en særskilt forskrift som tydeliggjør og ivaretar ulikhetene mellom den tradisjonelle barneverninstitusjon og sentrene. I dette ligger også at forskriftens begrepsbruk må være tydelig, og regionen foreslår at begrepet “senter” benyttes konsekvent.
Forskriften gir føringer kun for den delen av senterdriften som innbefatter døgnopphold og krever godkjenning av Bufetat. Forsvarlighet i forhold til bemanning og kompetanse, samt en stillingsplan som sikrer faglig forsvarlig drift er sentralt. Sentrene tilbyr imidlertid også bistand til utredning og i noen tilfeller hjelpetiltak både hjemme hos familiene og/eller poliklinisk, med grunnlag i barnevernloven § 2-3 tredje ledd bokstav a. Sentrenes tilbud er i så måte arena-fleksibelt. I motsetning til døgntilbudet er det ikke stilt krav i forskrifts form til denne delen av virksomheten, eksempelvis utredningsmandat, krav til hjelpetiltak, kvalitetskrav og lignende. Regionen ser behov for at forskriften oppstiller både kvalitetskrav og krav til internkontroll også for den del av virksomheten som ikke omfattes av døgndrift.
Det anbefales også en tydeliggjøring av at det er foreldrene som har det primære ansvaret for barna under opphold og ved tilbud fra sentrene.
Endelig har forskriften ingen overgangsbestemmelser og regionen ser at det vil være behov for dette, særlig knyttet til kravet om godkjenning.
Kommentarer til enkelte bestemmelser
Til § 3 Krav om godkjenning
Se den generelle bemerkningen over. Regionen ser behov for at forskriften også omhandler den delen som ikke omfattes av døgndrift.
Til § 4 Godkjenningsmyndighet og klageinstans
Regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten treffer vedtak om godkjenning av private og kommunale sentere, og om bortfall av godkjenning og fastsetting av frist for retting av mangler. De treffer også beslutning om godkjenning av statlige sentere, og om bortfall av godkjenning og fastsetting av frist for retting av mangler.
Det foreslås at «De» erstattes med Regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten.
Til § 5 Tredje ledd andre setning:
Alternativt forslag til formulering:
Endelig godkjenning forutsetter at godkjenningsmyndigheten foretar kontroll med om vilkårene for godkjenning er oppfylt.
Til § 6 Opplysningsplikt og etterfølgende kontroll
Etter at godkjenning er gitt skal senteret av eget initiativ informere godkjenningsmyndigheten om forhold som kan ha betydning for godkjenningen.
Det foreslås en presisering av at dette gjelder «alle forhold» for å understreke omfanget av informasjonsplikten. Etter eget initiativ foreslås å ta inn formuleringen «og uten unødig opphold». Regionen stiller spørsmål ved om det skal tas inn setning om at senteret skal ha oppdatert kunnskap om hvilke forhold som utløser informasjonsplikt til godkjenningsmyndigheten, og på hvilken måte slik melding skal gis.
Dersom det blir stilt kvalitetskrav til utredningstilbudet, samt tilbud om hjelpetiltak hjemme hos familiene eller poliklinisk, må det presiseres i retningslinjer/veiledere hva dette vil bety også i forhold til opplysningsplikten og kontrollvirksomheten.
Regionen anbefaler at operasjonaliseringen av en etterfølgende kontroll som en del av Bufetats internkontroll reguleres nærmere, både i frekvens og materielt innhold, slik at regionenes utøvelse av kontrollvirksomheten fremstår ensartet mellom regionene.
Til § 8 Materielle krav
Forskriften legger opp til at senteret må kunne ivareta behovet for skole- og barnehagetilbud og offentlig kommunikasjon. Dette må avstemmes opp mot sentrenes tilbud om utredningsopphold og hvorvidt dette er vesentlig for korte opphold på 2-6 uker.
Til kapittel 4 Rettigheter og plikter under oppholdet, §§ 14-17
Dersom forskriften reguleres også for annet enn døgntilbud må det ses nærmere på dette kapittel. Sentralt i så måte blir spørsmålet om hva «senterets daglige liv» i et utredningsperspektiv. Skal det daglige livet påvirkes av familiene i utredningsopphold? Det er viktig at dette tydeliggjøres.
Senteret har ansvar for trygghet og trivsel og kan ha husordensregler. Samtidig kan ikke disse innebære større inngripen i privatlivet til familiene enn nødvendig. Hvor går grensen mellom inngripen i forhold til barnet, herunder foreldres rett til privatliv og integritet versus barnets rett til og behov for beskyttelse, nødvergesituasjonen. Det er viktig at §16 og §17 står i rimelig forhold til hverandre.
Forslag til forskrift om samtaleprosess.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i region Midt-Norge viser til høringsbrev av 24.06.2022. Høringsnotatet er sendt samtlige enheter i regionen. Regionen vil med dette inngi våre bemerkninger til forslaget.
Regionen anser at det er behov for å forskriftsfeste samtaleprosessen som alternativ prosessform for behandling av saker i fylkesnemndene. Prosessformen benyttes i stadig flere saker, og det er behov for en forpliktende regulering ut over dagens retningslinjer. Prosessformen bærer også i seg flere dilemma og utfordringer som har implikasjoner for Bufetats virksomhet.
Regionen slutter seg i all hovedsak til høringsforslaget, men har enkelte merknader:
Til § 2 Samtykke til samtaleprosess
Regionen støtter at det kommer tydelig frem at partene i saken skal forstå hva et samtykke innebærer, samt konsekvensen av å trekke samtykket
Til § 9 Midlertidig ordning
Når det gjelder midlertidige ordninger og forholdet til tiltaksapparatet bør Bufetat også involveres der barnet allerede er i tiltak i Bufetat. Dette gjør seg særlig gjeldende i tilknytning til akutt-tiltakene hvor regionen erfarer lang oppholdstid fordi nemnda gir partene lengre tid. Eksempelvis inngås avtale om akuttopphold som forlenges 3-6 måneder i institusjon eller beredskapshjem fordi ting ikke er avklart. Det er ikke bra for barn/ungdom, særlig idet slike opphold ikke innebærer behandlingsopplegg og dermed tar mer form av “oppbevaring”. Videre er dette svært utfordrende med tanke på akuttforløpet og Bufetats akuttkapasitet.
Til § 13 Bruk av statlige barneverntiltak
Sentre for foreldre og barn:
Når det skal inngås avtaler som innbefatter sentre for foreldre og barn er det et ønske at sentrene får være med i dialogen og prosessen rundt dette, slik at Fylkesnemnda kan få et godt bilde av hva senteret kan tilby den familien det er snakk om, for å belyse dilemma og for å unngå at det gjøres avtaler i samtaleprosess som sentrene ikke kan innfri eller blir vanskelig å håndtere. Sentrene tilbyr etter barnevernreformen både utredning og hjelpetiltak på sentrene, muligens også for å forhindre akuttplassering i uoversiktlige og kritiske situasjoner. I den grad dette også er aktuelt å benytte som en del av samtaleprosessen er det viktig at Bufetat involveres i forkant av en eventuell avtale.
Barneverninstitusjoner:
Avtaler som inngås skal ivareta individuelle behov og behov for tilrettelegging innenfor tiltakets beskrevne tilbud både faglig og materielt. Miljøterapien i det enkelte tiltaket vil dermed være vesentlig å klarlegge og drøfte i samtaleprosessen.
Videre erfarer regionen at eksempelvis endring fra atferds- til omsorgsplasseringer skaper utfordringer dersom det ikke godt nok er vurdert barnets behov og utfordringer opp mot tiltakenes forløp, det miljøterapeutiske arbeidet samt omsorgsansvaret og det handlingsrommet som er knyttet til plasseringsgrunnlag og ungdommens frivillighet/samtykke.
Tidsbruk i saken kan være kritisk for muligheten til å finne riktig tilbud til barnets beste. For Bufetat vil dette normalt innebære tid til kartlegging, brukermedvirkning, tiltakets tilbud opp mot de avtaler som inngås osv. Det er derfor viktig at tidsbruken ivaretar behovet for nødvendig samhandling i prosessen. For korte tidsfrister i saksbehandling og prosess vil kunne føre til utfordringer med å finne forsvarlige tiltak. Regionen understreker dermed viktigheten av at Bufetat involveres i god tid for å ha mulighet til å fremskaffe egnede tiltak.
Regionen anser at det er behov for å forskriftsfeste samtaleprosessen som alternativ prosessform for behandling av saker i fylkesnemndene. Prosessformen benyttes i stadig flere saker, og det er behov for en forpliktende regulering ut over dagens retningslinjer. Prosessformen bærer også i seg flere dilemma og utfordringer som har implikasjoner for Bufetats virksomhet.
Regionen slutter seg i all hovedsak til høringsforslaget, men har enkelte merknader:
Til § 2 Samtykke til samtaleprosess
Regionen støtter at det kommer tydelig frem at partene i saken skal forstå hva et samtykke innebærer, samt konsekvensen av å trekke samtykket
Til § 9 Midlertidig ordning
Når det gjelder midlertidige ordninger og forholdet til tiltaksapparatet bør Bufetat også involveres der barnet allerede er i tiltak i Bufetat. Dette gjør seg særlig gjeldende i tilknytning til akutt-tiltakene hvor regionen erfarer lang oppholdstid fordi nemnda gir partene lengre tid. Eksempelvis inngås avtale om akuttopphold som forlenges 3-6 måneder i institusjon eller beredskapshjem fordi ting ikke er avklart. Det er ikke bra for barn/ungdom, særlig idet slike opphold ikke innebærer behandlingsopplegg og dermed tar mer form av “oppbevaring”. Videre er dette svært utfordrende med tanke på akuttforløpet og Bufetats akuttkapasitet.
Til § 13 Bruk av statlige barneverntiltak
Sentre for foreldre og barn:
Når det skal inngås avtaler som innbefatter sentre for foreldre og barn er det et ønske at sentrene får være med i dialogen og prosessen rundt dette, slik at Fylkesnemnda kan få et godt bilde av hva senteret kan tilby den familien det er snakk om, for å belyse dilemma og for å unngå at det gjøres avtaler i samtaleprosess som sentrene ikke kan innfri eller blir vanskelig å håndtere. Sentrene tilbyr etter barnevernreformen både utredning og hjelpetiltak på sentrene, muligens også for å forhindre akuttplassering i uoversiktlige og kritiske situasjoner. I den grad dette også er aktuelt å benytte som en del av samtaleprosessen er det viktig at Bufetat involveres i forkant av en eventuell avtale.
Barneverninstitusjoner:
Avtaler som inngås skal ivareta individuelle behov og behov for tilrettelegging innenfor tiltakets beskrevne tilbud både faglig og materielt. Miljøterapien i det enkelte tiltaket vil dermed være vesentlig å klarlegge og drøfte i samtaleprosessen.
Videre erfarer regionen at eksempelvis endring fra atferds- til omsorgsplasseringer skaper utfordringer dersom det ikke godt nok er vurdert barnets behov og utfordringer opp mot tiltakenes forløp, det miljøterapeutiske arbeidet samt omsorgsansvaret og det handlingsrommet som er knyttet til plasseringsgrunnlag og ungdommens frivillighet/samtykke.
Tidsbruk i saken kan være kritisk for muligheten til å finne riktig tilbud til barnets beste. For Bufetat vil dette normalt innebære tid til kartlegging, brukermedvirkning, tiltakets tilbud opp mot de avtaler som inngås osv. Det er derfor viktig at tidsbruken ivaretar behovet for nødvendig samhandling i prosessen. For korte tidsfrister i saksbehandling og prosess vil kunne føre til utfordringer med å finne forsvarlige tiltak. Regionen understreker dermed viktigheten av at Bufetat involveres i god tid for å ha mulighet til å fremskaffe egnede tiltak.