Høringssvar fra Bufetat, region Midt-Norge
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i region Midt-Norge viser til høringsbrev av 24.06.2022. Høringsnotatet er sendt samtlige enheter i regionen, og det er kommet innspill fra Kvalitetsteam på regionkontoret (ansvarlig enhet for internkontroll av statlige institusjoner og tidligere ansvarlig for godkjenning av kommunale og private barneverninstitusjoner og omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere), stabsdirektør, ØV, Vikhovlia akuttsenter, avdelingsdirektør for F4, Trøndelag behandlingssenter, Sunnmørsheimen ungdomsheim og TFCO Trøndelag. Regionens innspill sammenstilles i det følgende i en generell del og deretter merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriften.
Regionen støtter forslaget om en forskrift som samler bestemmelsene om kvalitet, godkjenning og internkontroll i barneverninstitusjoner i en felles forskrift. Vi mener det vil bidra til å sikre et likt tilbud til barn, uavhengig av om plasseringen skjer i statlig eller privat regi.
Forskriften gjelder også omsorgssentre, jf. § 2. Det bør gjenspeiles i overskriften, for eksempel: «Forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barneverninstitusjoner og omsorgssenter».
I forslaget til ny lov og utkast til ny forskrift er sentrale bestemmelser løftet opp i lovs form. Dette vil bidra til å synliggjøre og styrke sentrale krav til kvalitet i institusjonene. På samme tid kan det være en svakhet at kvalitetskravene ikke er samlet på ett sted. Dette gjør regelverket mer komplisert og innebærer at man må se både til lov og forskrift i sammenheng for en fullstendig oversikt over hvilke kvalitetskrav som gjelder for institusjonsdriften. Vi har under de enkelte bestemmelsene foreslått endringer slik at forskriften gir et mer fullstendig bilde av kvalitetskravene.
Flere av forskriftens bestemmelser er svært omstendelige (eksempelvis § 8). Det vil etter vår vurdering tydeliggjøre kvalitetskravene og sikre bedre forståelse, dersom forskriften i større grad regulerer overordnede forhold og at utdypende beskrivelser og konkrete problemstillinger behandles i et rundskriv eller en retningslinje til forskriften.
Flere høringsinstanser trekker frem viktigheten av presise og tydelige minstekrav til kvalitet, men viser samtidig til behovet for en fleksibilitet i institusjonstilbudet. For å sikre forsvarlig omsorg og behandling når tiltak av ulike grunner må endres, eksempelvis fordi forsvarligheten utfordres og barn står i risiko for å måtte flytte, er det viktig at det kan meldes avvik. Avvik må meldes både i linja (ordinær avviksbehandling), til statsforvalter og til godkjennings- og kontrollmyndigheten. Det vil kunne avhjelpe nødvendigheten av å flytte barn, bidra til å sikre forsvarlig drift i en unntakssituasjon, synliggjøre dokumentasjonskravet og sikre god informasjonsflyt og oppfølging av tiltaket internt og eksternt.
Utkast til nytt regelverket inneholder et nyervervet krav til godkjenning av statlige institusjoner. Vi støtter forslaget til godkjenning av statlige institusjoner. Departementet viser i høringsnotatet til at forarbeidene til ny lov henviser til at den nærmere interne organiseringen av godkjenningsfunksjonen på regionalt nivå bør overlates til Bufdirs styring. Vi mener organiseringen av godkjenningsfunksjonen bør forankres i forskriften, og redegjør nærmere for det under merknader til de enkelte bestemmelsene.
Forskriften har ingen overgangsbestemmelser, og det er foreløpig uklart hva iverksettelsen av det nye regelverket vil bety for driften ved overgang til nytt regelverk. Det er etter vår vurdering behov for en slik bestemmelse.
Særskilt om TFCO-tiltak
TFCO-tiltakene skiller seg fra ordinære barneverninstitusjoner på flere områder, blant annet fordi barn plasseres i private hjem (behandlingshjem) under tett oppfølging fra et behandlingsteam. Hjemmet fungerer på mange måter som et fosterhjem, men ved særskilte hendelser kan leder for behandlingsteamet fatte tvangsvedtak, herunder vedtak om begrensning i bevegelsesfriheten eller inndragelse av telefon med hjemmel i rettighetsforskriften. Dersom det treffes vedtak om begrensning i bevegelsesfriheten kan ungdommen tas ut av hjemmet og plasseres i et institusjonslignende tiltak (i region Midt-Norge omtalt som Plan B) i eget hus og med miljøpersonell. Vedtaket kan fattes for 14 dager av gangen, og ved behov kan det fattes ytterligere vedtak om begrensning.
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) tok i brev av 25. juni 2010 stilling til hjemmelsgrunnlaget for bruk av TFCO (den gang kalt MTFC) som behandlingsmetode i barnevernssaker. BLD kom til at tiltaket som helhet skulle anses som en barneverninstitusjon, blant annet på bakgrunn av graden av tiltakets profesjonalitet.
Region Midt-Norge opprettet sitt første TFCO-tiltak i oktober 2020. Til forskjell fra en ordinær institusjon, er TFCO-tiltakene ikke tilpasset kravene i kvalitetsforskriften. I forbindelse med kvalitetssikring av tiltaket, ba vi direktoratet i brev av 19. juni 2020 og 2. september 2021 om en nærmere beskrivelse av hvordan tiltaket skulle vurderes opp mot regelverket.
Direktoratet besvarte vår henvendelse i brev av 29. juni 2022. Det fremgår følgende av direktoratets svar til regionen:
I Prop. 106 L (2012-2013), vedtok BFD en ny bestemmelse om institusjoner med hjem. TFCO-tiltak vil etter det Bufdir forstår, omfattes av denne bestemmelsen. Bestemmelsen er ikke trådt i kraft, men ble videreført i ny barnevernslov (Prop. 133 L (2020-2021) som skal tre i kraft 1. januar 2023.
Det fremgår av Prop. 106 L (2012-2013) at konsekvensen av at tiltaket institusjoner med hjem anses som en barneverninstitusjon, er at det fullt ut reguleres av barnevernlovens kapittel 5 med tilhørende forskrifter. Dette medfører at tiltaket blant annet reguleres av kvalitetsforskriften, godkjenningsforskriften, tilsynsforskriften og rettighetsforskriften. Departementet uttalte i proposisjonen at de ville vurdere om det er behov for forskriftsendringer som følge av den nye bestemmelsen om institusjoner med hjem.
I forbindelse med ny barnevernslov, er departementet i gang med å utarbeide nødvendige tilpasninger i forskrifter tilhørende loven. Forslag til nye forskrifter vil bli sendt på høring, trolig innen ganske kort tid.
Av det som er sagt over følger at lov- og forskriftsbestemmelser som gjelder for barnevernsinstitusjoner gjelder fullt ut for TFCO-tiltak. For å kunne si noe om det bør gjelde særskilte tilpasninger for TFCO-tiltak med hensyn til hvordan regelverket skal operasjonaliseres, må Bufdir vite mer om konkrete utfordringer og problemstillinger som regionen har erfart med TFCO-tiltak. Dersom regionen opplever at det fortsatt er behov for at Bufdir ser på dette, også etter departementet har sendt ut forslag til nye forskrifter på høring, ber vi om at regionen tar kontakt på nytt.
Det er etter vår vurdering behov for en særskilt avklaring med hensyn til godkjenning og etterfølgende kontroll av TFCO-tiltakene, og vi kan ikke se at dette reguleres nærmere i forskriften. Plan B kan godkjennes og kontrolleres på tilsvarende måte som ordinære barneverninstitusjoner, med det lar seg ikke gjøre for behandlingsteam eller behandlingshjemmene. Det gjelder både kompetansekravet, kravet til ledelse, godkjenning av behandlingshjem og eventuelle kvalitetskrav knyttet til hjemmene (kompetanse, materielle forhold, lokasjon mm). Det bemerkes at det etter TFCO-modellen ikke er et krav at behandlingshjemmene oppfyller kompetansekravene i loven eller forskriften. Ei heller §§ 6, 7, 8 eller 10-13 om oppbevaring av private eiendeler og penger, medisinsk tilsyn og behandling, oppbevaring og behandling av personopplysninger og internkontroll.
Kapittel 1. Formål og virkeområde
Regionen støtter at forskriften har en formålsbestemmelse og det foreslåtte innholdet i bestemmelsen, men har innspill til strukturering og språklig utforming av bestemmelsen. Se forslag under.
Hensikten med en godkjennings- og kontrollordning er å sikre driftsvilkår, samt at minstekravet til kvalitet i institusjonene er innfridd. Det er etter vår vurdering viktig å avgrense dette ansvaret mot ansvaret som ligger til plasseringskommunen og ansvarlig inntaksenhet. Det kan erfaringsvis/eksempelvis oppstå utfordrende problemstillinger ved godkjenning av såkalte enetiltak hvor driften vurderes opp mot det enkelte barns problematikk fremfor rene driftsvilkår. Denne avgrensningen bør presiseres nærmere i et rundskriv eller en retningslinje til forskriften. Godkjennings- og kontrollfunksjonen bør kun omhandle institusjonens driftsvilkår, og det tilbud som tilbys kommunen.
Forslag til endret struktur og ordlyd:
Formålet med forskriften er å bidra til at barnevernsinstitusjonene oppfyller krav i barnevernsloven og forskrifter til loven. Forskriften skal bidra til å styrke kvaliteten i barnevernsinstitusjonene.
Institusjonene skal gi det enkelte barnet forsvarlig omsorg og behandling, ivareta deres personlige integritet og rettssikkerhet .
Vi støtter en egen bestemmelse om virkeområde, men foreslår en språklig forenkling og redusering til ett ledd. Forslag til endret struktur og ordlyd:
Forskriften gjelder for alle barneverninstitusjoner etter barnevernsloven kapittel 10 og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere etter barnevernloven kapittel 11.
Kapittel 2. Godkjenning og kontroll
§ 3 Krav om godkjenning
Forskriftens § 3 presiserer lovkravet i lovens § 10-15 første ledd på en god måte. I andre ledd oppstilles vilkår for godkjenningen, mens det i tredje ledd trekkes frem et moment knyttet til geografisk konsentrasjon av institusjoner. Sistnevnte er en av flere problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med behandling av en søknad om godkjenning og som omhandler lokale forhold i regionen. Vi foreslår at tredje ledd tas ut av bestemmelsen, og behandles nærmere i rundskriv/retningslinje til forskriften. Dersom tredje ledd opprettholdes, bør det sikres at denne vurderingen foretas i regionen som besitter nødvendig kunnskap om og erfaring med de lokale forholdene. Dette i motsetning til dagens organisering, jf. våre innspill til § 4 under.
For å sikre god dialog og samarbeid knyttet til oppfølging av institusjonene, bør det også forskriftsfestes at:
- vedtak og beslutning om godkjenning sendes regionen hvor institusjonen er lokalisert, fylkesnemnda og fylkeskommunen til orientering
- rapporter fra etterfølgende kontroll av private, ideelle og kommunale institusjoner oversendes statsforvalter og regionen hvor institusjonen er lokalisert til orientering
- rapporter fra etterfølgende kontroll av statlige institusjoner oversendes godkjenningsmyndigheten og statsforvalter til orientering
Kravet om at institusjonen skal ha en definert målgruppe er i nytt lovverk løftet til lovs form. Målgruppedifferensiering er en sterk føring fra direktoratet, og det er vår forståelse at regionene praktiserer godkjenning av målgruppene ulikt. Noen regioner godkjenner for flere eller alle målgrupper, mens region Midt-Norge kun har godkjent for en konkret målgruppe. En følge av dette har vært at institusjonene har måttet søke om endring i målgruppa mellom hvert bytte. For å sikre en lik praksis på tvers av regionene, bedre forutsigbar og god forståelse av målgruppedifferensieringen for alle parter bør forskriften og/eller rundskriv/retningslinje til forskriften regulere dette nærmere. Eksempelvis:
- - Langtidsplasseringer med hjemmel i omsorgsbestemmelsene
- - Langtidsplasseringer med hjemmel i atferdsbestemmelsene med høy risiko for videre utvikling av atferdsproblematikk
- - Langtidsplasseringer med hjemmel i atferdsbestemmelsene med lav risiko for videre utvikling av atferdsproblematikk
- - Langtidsplasseringer med hjemmel i atferdsbestemmelsene for ungdom med rusproblematikk
- - Akuttplasseringer med hjemmel i omsorgs- og/eller atferds bestemmelsene
I tillegg til målgruppe, bør det også fremgå i forskriften og/eller rundskriv/retningslinje et minstekrav til hva en godkjenning skal inneholde (Navn på institusjonen, antall og navn på avdelinger, plasseringshjemler, aldersspenn og antallet beboere som kan plasseres på institusjonen. Eksempelvis:
Bvl § 4-6 første og andre ledd
Eventuelle treningsleiligheter eller fritidseiendommer institusjonen besitter bør godkjennes konkret og fremgå av godkjenningen.
Dersom det plasseres barn utenfor institusjonens godkjenning (utenfor godkjent boligmasse, alder, hjemmel, antall), bør det presiseres i forskriften eller rundskriv/retningslinje at det omfattes av institusjonens opplysningsplikt til godkjenningsmyndigheten, jf. merknaden om avvik under generelle innspill.
§ 4 Godkjenningsmyndighet og klageinstans
Godkjenningsmyndighet er regionalt nivå i Bufetat. Oppgaven og ansvaret er tydelig, men det bør presiseres nærmere hva som menes med regionalt nivå.
Forslaget om at også statlige institusjoner skal godkjennes støttes. Det vil etter vår vurdering bidra til å sikre lik kvalitet og et likt tilbud uavhengig av leverandør av tjenesten. Forskriften henviser til at regionalt nivå vedtar eller treffer beslutning om godkjenning, bortfall av godkjenning eller frist for retting. I høringsnotatet henvises det til at den «nærmere interne organiseringen av godkjenningsfunksjonen på regionalt nivå bør overlates til Bufdirs styring» .
Det er opprettet en egen enhet for godkjenning i region Øst, Bufetats enhet for godkjenning (BEG). Enheten overtok 01.01.2021 alle oppgaver knyttet til godkjenning og etterfølgende kontroll av private, ideelle og kommunale barneverninstitusjoner, tross bestemmelsen i dagens godkjenningsforskrift § 4 tredje ledd. Det er besluttet at enheten også skal få ansvaret for førstegangsgodkjenning av statlige institusjoner, mens regionene skal ha ansvar for etterfølgende kontroll som del av sin internkontroll. Det er foreløpig ikke avklart hvorvidt ny godkjenning ved omlegging og utvidelse skal utøves av BEG eller regionen. Det bemerkes at det vil kunne oppstå utfordrende problemstillinger knyttet til grensedragningen mellom ansvaret som ligger til BEG og ansvaret som ligger til den enkelte region.
Region Midt-Norge mener godkjennings- og kontrollordningen bør forankres i en egen bestemmelse i forskriften. Det vil bidra til å sikre en lik og ensartet ordning for statlige og private institusjoner, et likt tilbud, tydelige ansvarsforhold og forutsigbarhet i ordningen. Vi mener at sterke hensyn taler for at oppgaven bør forbli regional, blant annet for å sikre at regionen har tilstrekkelig kontroll og oversikt over eget tiltaksapparat, nødvendig internt samarbeid (kvalitetsteam/internkontroll, drift, kontrakt og inntak), samt at hensynet til lokale forhold som målgruppe, kommunesamarbeid, skole-, helse- og velferdstilbud og andre konkrete behov i regionen ivaretas tilstrekkelig.
Vi anbefaler også en bedre strukturering og språklig utforming av bestemmelsen, eksempelvis:
Regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten treffer vedtak om godkjenning av private og kommunale institusjoner, samt bortfall av godkjenning og fastsetting av frist for retting av mangler. Tilsvarende treffes en beslutning for statlige institusjoner.
I Oslo kommune ivaretas de oppgavene som etter denne forskriften er lagt til regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten av kommunen.
Private og kommunale institusjoner kan påklage vedtak om godkjenning og bortfall av godkjenning til sentralt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven § 29.
§ 5 Søknad om godkjenning
Det støttes at forskriften inneholder en egen bestemmelse om søknad om godkjenning, samt at dokumentasjonskrav og prosess tydeliggjøres. Det bør i rundskriv/retningslinje fremgå mer konkret hvilke opplysninger som må foreligge i forbindelse med søknad om godkjenning. Det vil bidra til en effektiv og forsvarlig saksbehandling, samt forutsigbarhet og likebehandling.
§ 6 Opplysningsplikt og etterfølgende kontroll
Bestemmelsen i § 6 forskriftsfester opplysningsplikten, og bidrar på en god måte til å sikre nødvendig kontroll/internkontroll med private og statlige institusjoner. Regionen vil bemerke at bestemmelsen med fordel også kan inneholde en frist, herunder at institusjonen «uten ugrunnet opphold» og av eget initiativ skal informere (…).
Opplysningsplikten knyttes til godkjenningsmyndigheten, og forutsatt at statlige institusjoner skal ha den samme etterfølgende kontrollen som private, bør det tydeliggjøres hvorvidt statlige institusjoner som kontrolleres i de ulike regionene også har en opplysningsplikt til kontrollmyndigheten i egen region.
I andre ledd fremgår det at regionalt nivå når som helst og på den måten regionen finner hensiktsmessig, kan føre kontroll med at vilkårene for godkjenning er til stede, mens det i tredje ledd fremgår at etterfølgende kontroll med statlige institusjoner kan gjennomføres som en del av regionens internkontroll.
Regionen har noen merknader. Det henvises her til regionalt nivå (som må forstås som godkjenningsmyndigheten, jf. § 4) og regionen (som etter en språklig forståelse antas å være regionen institusjonen geografisk tilhører). Det er upresist å benytte ulike betegnelser på den eller de som skal utøve en oppgave, og forskriften bør presisere/definere dette nærmere, jf. også tidligere merknader.
I tredje ledd benyttes betegnelsen «etterfølgende kontroll» om den oppfølging statlige institusjoner skal ha etter godkjenning. Det er et etablert uttrykk i praksis. En ren språklig fortolkning kan antyde at kontrollen med statlige og private institusjoner er ulik. Fra region Midt-Norge er det viktig å understreke at vi mener det er viktig at statlige og private institusjoner underlegges den samme kontrollen, og at kvalitetskravene forstås og anvendes likt uavhengig av eierskap. Forskriften bør oppdateres med like betegnelser/beskrivelser av oppfølgingen.
I e-post fra direktoratet til regionene av 09.12.2021 ble det formidlet at retningslinjen for årlig oppfølging av statlige barneverninstitusjoner ikke lenger var gjeldende. Som en konsekvens av dette har flere regioner erstattet årlig oppfølging med annen aktivitet, og det er gjort ulike valg mellom regionene. Dette medfører en risiko for ulik praksis mellom regionene og som en følge av dette et ulikt tilbud. Det er etter vår vurdering uheldig om regionene utfører internkontroll med institusjonene ulikt. Regelverket bør søke å unngå dette, jf. også formålet om økt legitimitet, notoritet og åpenhet.
§ 7 Bortfall av godkjenning
Bestemmelsen sikrer at det fattes vedtak eller beslutning om bortfall av godkjenning, eller fastsettes frist for retting. I annet ledd forskriftsfestes at statsforvalter og barneverntjenester skal gis melding om vedtak eller beslutning om bortfall. Det bør også forskriftsfestet at inntaksenheter med plasseringer eller reserverte plasser på institusjonen, regionen der institusjonen geografisk sett ligger, samt fylkesnemnda gis melding om bortfall eller frist for retting.
Kapittel 3. Krav til barnevernsinstitusjonen
§ 8 Lokalisering og materielle krav
Bestemmelsen i § 8 favner en rekke kvalitetskrav, men verken er eller skal være uttømmende. Den fremstår uoversiktlig og er vanskelig å forstå. For å sikre et helhetlig bilde av kvalitetskravene, anbefaler vi at bestemmelsen i første ledd gjentar lovkravet om institusjonsplan og målgruppe, målsetting og metodikk. Det må ikke være tvil om at disse kravene fortsatt er gjeldende.
Det vil styrke bestemmelsen om de overordnede linjene forskriftsfestes, og at de nærmere reguleringene av konkrete forhold flyttes over i rundskriv/retningslinje. Dette har sammenheng med at institusjonen må tilpasses målgruppen, og at det vanskelig kan oppstilles konkrete krav som skal gjelde for alle institusjoner. Vi mener videre det er svært viktig at forskriften i større grad tilrettelegger og sikrer en robust og fleksibel bygningsmasse som kan bidra til å forhindre flyttinger og sikre barn et godt tilbud.
Vi har følgende forslag til struktur og omskriving, og anbefaler at øvrig deler av bestemmelsen flyttes til rundskriv/retningslinje:
§ 8 Krav til plan, målgruppe og materielle forhold
Institusjonen må oppfylle de kravene som følger av barnevernsloven § 10-15, herunder;
- ha en skriftlig plan for sin virksomhet (institusjonsplan)
- ha en definert målgruppe, en formulert målsetting og faglige og etisk forsvarlige metodikk
Institusjonens utforming skal hensynta barnets behov for et hjem og være tilpasset målgruppa. Lokalene skal være robust utformet med mulighet for fleksible løsninger, og materielt utstyrt på en måte som sikrer forsvarlig omsorg og behandling.
Institusjonens lokalisering må være tilpasset målgruppa.
Dersom det er behov for opplæring i institusjonens lokaler, skal institusjonen ha lokaler som er egnet til dette formålet, jf. opplæringsloven § 13-2 annet ledd.
§ 9 Krav til bemanning og kompetanse
Bestemmelsen i § 9 regulerer kompetansekravet, og henviser til lovens regulering. Bestemmelsen er allerede vedtatt og tatt inn i dagens lov, og kommenteres ikke nærmere her. Nærmere krav til fagstillinger som følge av standardisert forløp, bør utdypes i rundskriv/retningslinje.
§ 10 Krav til rutiner
Forskriftens § 10 regulerer kravet til rutiner, og spesifiserer særskilt fem forhold som må reguleres i rutiner. Bestemmelsen kan ikke anses uttømmende, og det kan være misvisende å kun henvise til fem områder. Vi foreslår derfor en forenkling:
Institusjonen skal ha rutiner som sikrer beboerne forsvarlig omsorg og behandling.
Nærmere krav til hvilke rutiner institusjonen må ha, bør presiseres nærmere i rundskriv/retningslinje.
§ 11 Regnskapsplikt og revisjon
Kap. 4 Særlige regler om internkontroll i barneverninstitusjoner
Bestemmelsen oppstiller et minstekrav til internkontroll på lokalt nivå. Regionen støtter forslaget. Vi vil bemerke at det i første ledd vises til krav i barnevernloven og forskrifter til loven, mens det i andre ledd vises til krav fastsatt i eller i medhold av lov. Institusjonens internkontroll må sikre både krav i barnevernloven og annen lovgivning, og første ledd bør derfor henvise til lovverket som sådan.
§ 13 Innholdet i internkontrollen
Bestemmelsen i § 13 er omfattende og komplisert, og erfaring tilsier at den er vanskelig for tiltakene å forstå og anvende på en god måte. Den kunne med fordel vært oppstilt et tydeligere dokumentasjonskrav. Vi foreslår på denne bakgrunn en ny strukturering og oppdatert språkprofil. Forslag til omskriving:
Internkontrollen skal tilpasses institusjonens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å oppfylle krav i barnevernsloven og forskrifter til loven. Som et ledd i internkontrollen skal institusjonen i institusjonsplan med vedlegg beskrive hvordan institusjonen
a) er organisert, samt institusjonens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt.
b) utvikler, iverksetter, kontrollerer, evaluerer og forbedrer nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen.
c) skaffer oversikt over områder i institusjonen hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav (avviksregistrering).
d) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i institusjonen (lukking av avvik).
e) sørger for at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for institusjonen, samt om institusjonens internkontroll.
f) sørger for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet.
a) gjøre bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av institusjonen, samt gjøre bruk av erfaringer fra barnevernstjenestene.
b) sørge for at arbeidstakerne, oppdragstakerne og samarbeidspartnerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.
Kapittel 5. Unntak i ekstraordinære situasjoner. Ikrafttredelse
§ 15 Unntak i ekstraordinære situasjoner
Dispensasjonsadgang omtales på s. 24 i høringsnotatet (under §4-4.5) - og kan med fordel klargjøres, herunder hva som inngår i ekstraordinære situasjoner, samt terskel for avklaring i Bufetat/Bufdir og departement. Erfaringsvis er det vesentlig at det er rom for umiddelbar håndtering av kritiske hendelser og situasjoner, eksempelvis ved akutte behov for lokaler ifb med ødeleggelse og brann, eller ved store og vedvarende utfordringer med å innfri personell- og kompetansekrav i driften.
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i region Midt-Norge viser til høringsbrev av 24.06.2022. Høringsnotatet er sendt samtlige enheter i regionen, og det er kommet innspill fra Kvalitetsteam på regionkontoret (ansvarlig enhet for internkontroll av statlige institusjoner og tidligere ansvarlig for godkjenning av kommunale og private barneverninstitusjoner og omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere), stabsdirektør, ØV, Vikhovlia akuttsenter, avdelingsdirektør for F4, Trøndelag behandlingssenter, Sunnmørsheimen ungdomsheim og TFCO Trøndelag. Regionens innspill sammenstilles i det følgende i en generell del og deretter merknader til de enkelte bestemmelsene i forskriften.
Regionen støtter forslaget om en forskrift som samler bestemmelsene om kvalitet, godkjenning og internkontroll i barneverninstitusjoner i en felles forskrift. Vi mener det vil bidra til å sikre et likt tilbud til barn, uavhengig av om plasseringen skjer i statlig eller privat regi.
Forskriften gjelder også omsorgssentre, jf. § 2. Det bør gjenspeiles i overskriften, for eksempel: «Forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barneverninstitusjoner og omsorgssenter».
I forslaget til ny lov og utkast til ny forskrift er sentrale bestemmelser løftet opp i lovs form. Dette vil bidra til å synliggjøre og styrke sentrale krav til kvalitet i institusjonene. På samme tid kan det være en svakhet at kvalitetskravene ikke er samlet på ett sted. Dette gjør regelverket mer komplisert og innebærer at man må se både til lov og forskrift i sammenheng for en fullstendig oversikt over hvilke kvalitetskrav som gjelder for institusjonsdriften. Vi har under de enkelte bestemmelsene foreslått endringer slik at forskriften gir et mer fullstendig bilde av kvalitetskravene.
Flere av forskriftens bestemmelser er svært omstendelige (eksempelvis § 8). Det vil etter vår vurdering tydeliggjøre kvalitetskravene og sikre bedre forståelse, dersom forskriften i større grad regulerer overordnede forhold og at utdypende beskrivelser og konkrete problemstillinger behandles i et rundskriv eller en retningslinje til forskriften.
Flere høringsinstanser trekker frem viktigheten av presise og tydelige minstekrav til kvalitet, men viser samtidig til behovet for en fleksibilitet i institusjonstilbudet. For å sikre forsvarlig omsorg og behandling når tiltak av ulike grunner må endres, eksempelvis fordi forsvarligheten utfordres og barn står i risiko for å måtte flytte, er det viktig at det kan meldes avvik. Avvik må meldes både i linja (ordinær avviksbehandling), til statsforvalter og til godkjennings- og kontrollmyndigheten. Det vil kunne avhjelpe nødvendigheten av å flytte barn, bidra til å sikre forsvarlig drift i en unntakssituasjon, synliggjøre dokumentasjonskravet og sikre god informasjonsflyt og oppfølging av tiltaket internt og eksternt.
Utkast til nytt regelverket inneholder et nyervervet krav til godkjenning av statlige institusjoner. Vi støtter forslaget til godkjenning av statlige institusjoner. Departementet viser i høringsnotatet til at forarbeidene til ny lov henviser til at den nærmere interne organiseringen av godkjenningsfunksjonen på regionalt nivå bør overlates til Bufdirs styring. Vi mener organiseringen av godkjenningsfunksjonen bør forankres i forskriften, og redegjør nærmere for det under merknader til de enkelte bestemmelsene.
Forskriften har ingen overgangsbestemmelser, og det er foreløpig uklart hva iverksettelsen av det nye regelverket vil bety for driften ved overgang til nytt regelverk. Det er etter vår vurdering behov for en slik bestemmelse.
Særskilt om TFCO-tiltak
TFCO-tiltakene skiller seg fra ordinære barneverninstitusjoner på flere områder, blant annet fordi barn plasseres i private hjem (behandlingshjem) under tett oppfølging fra et behandlingsteam. Hjemmet fungerer på mange måter som et fosterhjem, men ved særskilte hendelser kan leder for behandlingsteamet fatte tvangsvedtak, herunder vedtak om begrensning i bevegelsesfriheten eller inndragelse av telefon med hjemmel i rettighetsforskriften. Dersom det treffes vedtak om begrensning i bevegelsesfriheten kan ungdommen tas ut av hjemmet og plasseres i et institusjonslignende tiltak (i region Midt-Norge omtalt som Plan B) i eget hus og med miljøpersonell. Vedtaket kan fattes for 14 dager av gangen, og ved behov kan det fattes ytterligere vedtak om begrensning.
Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) tok i brev av 25. juni 2010 stilling til hjemmelsgrunnlaget for bruk av TFCO (den gang kalt MTFC) som behandlingsmetode i barnevernssaker. BLD kom til at tiltaket som helhet skulle anses som en barneverninstitusjon, blant annet på bakgrunn av graden av tiltakets profesjonalitet.
Region Midt-Norge opprettet sitt første TFCO-tiltak i oktober 2020. Til forskjell fra en ordinær institusjon, er TFCO-tiltakene ikke tilpasset kravene i kvalitetsforskriften. I forbindelse med kvalitetssikring av tiltaket, ba vi direktoratet i brev av 19. juni 2020 og 2. september 2021 om en nærmere beskrivelse av hvordan tiltaket skulle vurderes opp mot regelverket.
Direktoratet besvarte vår henvendelse i brev av 29. juni 2022. Det fremgår følgende av direktoratets svar til regionen:
I Prop. 106 L (2012-2013), vedtok BFD en ny bestemmelse om institusjoner med hjem. TFCO-tiltak vil etter det Bufdir forstår, omfattes av denne bestemmelsen. Bestemmelsen er ikke trådt i kraft, men ble videreført i ny barnevernslov (Prop. 133 L (2020-2021) som skal tre i kraft 1. januar 2023.
Det fremgår av Prop. 106 L (2012-2013) at konsekvensen av at tiltaket institusjoner med hjem anses som en barneverninstitusjon, er at det fullt ut reguleres av barnevernlovens kapittel 5 med tilhørende forskrifter. Dette medfører at tiltaket blant annet reguleres av kvalitetsforskriften, godkjenningsforskriften, tilsynsforskriften og rettighetsforskriften. Departementet uttalte i proposisjonen at de ville vurdere om det er behov for forskriftsendringer som følge av den nye bestemmelsen om institusjoner med hjem.
I forbindelse med ny barnevernslov, er departementet i gang med å utarbeide nødvendige tilpasninger i forskrifter tilhørende loven. Forslag til nye forskrifter vil bli sendt på høring, trolig innen ganske kort tid.
Av det som er sagt over følger at lov- og forskriftsbestemmelser som gjelder for barnevernsinstitusjoner gjelder fullt ut for TFCO-tiltak. For å kunne si noe om det bør gjelde særskilte tilpasninger for TFCO-tiltak med hensyn til hvordan regelverket skal operasjonaliseres, må Bufdir vite mer om konkrete utfordringer og problemstillinger som regionen har erfart med TFCO-tiltak. Dersom regionen opplever at det fortsatt er behov for at Bufdir ser på dette, også etter departementet har sendt ut forslag til nye forskrifter på høring, ber vi om at regionen tar kontakt på nytt.
Det er etter vår vurdering behov for en særskilt avklaring med hensyn til godkjenning og etterfølgende kontroll av TFCO-tiltakene, og vi kan ikke se at dette reguleres nærmere i forskriften. Plan B kan godkjennes og kontrolleres på tilsvarende måte som ordinære barneverninstitusjoner, med det lar seg ikke gjøre for behandlingsteam eller behandlingshjemmene. Det gjelder både kompetansekravet, kravet til ledelse, godkjenning av behandlingshjem og eventuelle kvalitetskrav knyttet til hjemmene (kompetanse, materielle forhold, lokasjon mm). Det bemerkes at det etter TFCO-modellen ikke er et krav at behandlingshjemmene oppfyller kompetansekravene i loven eller forskriften. Ei heller §§ 6, 7, 8 eller 10-13 om oppbevaring av private eiendeler og penger, medisinsk tilsyn og behandling, oppbevaring og behandling av personopplysninger og internkontroll.
Kapittel 1. Formål og virkeområde
Regionen støtter at forskriften har en formålsbestemmelse og det foreslåtte innholdet i bestemmelsen, men har innspill til strukturering og språklig utforming av bestemmelsen. Se forslag under.
Hensikten med en godkjennings- og kontrollordning er å sikre driftsvilkår, samt at minstekravet til kvalitet i institusjonene er innfridd. Det er etter vår vurdering viktig å avgrense dette ansvaret mot ansvaret som ligger til plasseringskommunen og ansvarlig inntaksenhet. Det kan erfaringsvis/eksempelvis oppstå utfordrende problemstillinger ved godkjenning av såkalte enetiltak hvor driften vurderes opp mot det enkelte barns problematikk fremfor rene driftsvilkår. Denne avgrensningen bør presiseres nærmere i et rundskriv eller en retningslinje til forskriften. Godkjennings- og kontrollfunksjonen bør kun omhandle institusjonens driftsvilkår, og det tilbud som tilbys kommunen.
Forslag til endret struktur og ordlyd:
Formålet med forskriften er å bidra til at barnevernsinstitusjonene oppfyller krav i barnevernsloven og forskrifter til loven. Forskriften skal bidra til å styrke kvaliteten i barnevernsinstitusjonene.
Institusjonene skal gi det enkelte barnet forsvarlig omsorg og behandling, ivareta deres personlige integritet og rettssikkerhet .
Vi støtter en egen bestemmelse om virkeområde, men foreslår en språklig forenkling og redusering til ett ledd. Forslag til endret struktur og ordlyd:
Forskriften gjelder for alle barneverninstitusjoner etter barnevernsloven kapittel 10 og omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere etter barnevernloven kapittel 11.
Kapittel 2. Godkjenning og kontroll
§ 3 Krav om godkjenning
Forskriftens § 3 presiserer lovkravet i lovens § 10-15 første ledd på en god måte. I andre ledd oppstilles vilkår for godkjenningen, mens det i tredje ledd trekkes frem et moment knyttet til geografisk konsentrasjon av institusjoner. Sistnevnte er en av flere problemstillinger som kan oppstå i forbindelse med behandling av en søknad om godkjenning og som omhandler lokale forhold i regionen. Vi foreslår at tredje ledd tas ut av bestemmelsen, og behandles nærmere i rundskriv/retningslinje til forskriften. Dersom tredje ledd opprettholdes, bør det sikres at denne vurderingen foretas i regionen som besitter nødvendig kunnskap om og erfaring med de lokale forholdene. Dette i motsetning til dagens organisering, jf. våre innspill til § 4 under.
For å sikre god dialog og samarbeid knyttet til oppfølging av institusjonene, bør det også forskriftsfestes at:
- vedtak og beslutning om godkjenning sendes regionen hvor institusjonen er lokalisert, fylkesnemnda og fylkeskommunen til orientering
- rapporter fra etterfølgende kontroll av private, ideelle og kommunale institusjoner oversendes statsforvalter og regionen hvor institusjonen er lokalisert til orientering
- rapporter fra etterfølgende kontroll av statlige institusjoner oversendes godkjenningsmyndigheten og statsforvalter til orientering
Kravet om at institusjonen skal ha en definert målgruppe er i nytt lovverk løftet til lovs form. Målgruppedifferensiering er en sterk føring fra direktoratet, og det er vår forståelse at regionene praktiserer godkjenning av målgruppene ulikt. Noen regioner godkjenner for flere eller alle målgrupper, mens region Midt-Norge kun har godkjent for en konkret målgruppe. En følge av dette har vært at institusjonene har måttet søke om endring i målgruppa mellom hvert bytte. For å sikre en lik praksis på tvers av regionene, bedre forutsigbar og god forståelse av målgruppedifferensieringen for alle parter bør forskriften og/eller rundskriv/retningslinje til forskriften regulere dette nærmere. Eksempelvis:
- - Langtidsplasseringer med hjemmel i omsorgsbestemmelsene
- - Langtidsplasseringer med hjemmel i atferdsbestemmelsene med høy risiko for videre utvikling av atferdsproblematikk
- - Langtidsplasseringer med hjemmel i atferdsbestemmelsene med lav risiko for videre utvikling av atferdsproblematikk
- - Langtidsplasseringer med hjemmel i atferdsbestemmelsene for ungdom med rusproblematikk
- - Akuttplasseringer med hjemmel i omsorgs- og/eller atferds bestemmelsene
I tillegg til målgruppe, bør det også fremgå i forskriften og/eller rundskriv/retningslinje et minstekrav til hva en godkjenning skal inneholde (Navn på institusjonen, antall og navn på avdelinger, plasseringshjemler, aldersspenn og antallet beboere som kan plasseres på institusjonen. Eksempelvis:
Bvl § 4-6 første og andre ledd
Eventuelle treningsleiligheter eller fritidseiendommer institusjonen besitter bør godkjennes konkret og fremgå av godkjenningen.
Dersom det plasseres barn utenfor institusjonens godkjenning (utenfor godkjent boligmasse, alder, hjemmel, antall), bør det presiseres i forskriften eller rundskriv/retningslinje at det omfattes av institusjonens opplysningsplikt til godkjenningsmyndigheten, jf. merknaden om avvik under generelle innspill.
§ 4 Godkjenningsmyndighet og klageinstans
Godkjenningsmyndighet er regionalt nivå i Bufetat. Oppgaven og ansvaret er tydelig, men det bør presiseres nærmere hva som menes med regionalt nivå.
Forslaget om at også statlige institusjoner skal godkjennes støttes. Det vil etter vår vurdering bidra til å sikre lik kvalitet og et likt tilbud uavhengig av leverandør av tjenesten. Forskriften henviser til at regionalt nivå vedtar eller treffer beslutning om godkjenning, bortfall av godkjenning eller frist for retting. I høringsnotatet henvises det til at den «nærmere interne organiseringen av godkjenningsfunksjonen på regionalt nivå bør overlates til Bufdirs styring» .
Det er opprettet en egen enhet for godkjenning i region Øst, Bufetats enhet for godkjenning (BEG). Enheten overtok 01.01.2021 alle oppgaver knyttet til godkjenning og etterfølgende kontroll av private, ideelle og kommunale barneverninstitusjoner, tross bestemmelsen i dagens godkjenningsforskrift § 4 tredje ledd. Det er besluttet at enheten også skal få ansvaret for førstegangsgodkjenning av statlige institusjoner, mens regionene skal ha ansvar for etterfølgende kontroll som del av sin internkontroll. Det er foreløpig ikke avklart hvorvidt ny godkjenning ved omlegging og utvidelse skal utøves av BEG eller regionen. Det bemerkes at det vil kunne oppstå utfordrende problemstillinger knyttet til grensedragningen mellom ansvaret som ligger til BEG og ansvaret som ligger til den enkelte region.
Region Midt-Norge mener godkjennings- og kontrollordningen bør forankres i en egen bestemmelse i forskriften. Det vil bidra til å sikre en lik og ensartet ordning for statlige og private institusjoner, et likt tilbud, tydelige ansvarsforhold og forutsigbarhet i ordningen. Vi mener at sterke hensyn taler for at oppgaven bør forbli regional, blant annet for å sikre at regionen har tilstrekkelig kontroll og oversikt over eget tiltaksapparat, nødvendig internt samarbeid (kvalitetsteam/internkontroll, drift, kontrakt og inntak), samt at hensynet til lokale forhold som målgruppe, kommunesamarbeid, skole-, helse- og velferdstilbud og andre konkrete behov i regionen ivaretas tilstrekkelig.
Vi anbefaler også en bedre strukturering og språklig utforming av bestemmelsen, eksempelvis:
Regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten treffer vedtak om godkjenning av private og kommunale institusjoner, samt bortfall av godkjenning og fastsetting av frist for retting av mangler. Tilsvarende treffes en beslutning for statlige institusjoner.
I Oslo kommune ivaretas de oppgavene som etter denne forskriften er lagt til regionalt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten av kommunen.
Private og kommunale institusjoner kan påklage vedtak om godkjenning og bortfall av godkjenning til sentralt nivå i Barne-, ungdoms- og familieetaten. Klagefristen er tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem, jf. forvaltningsloven § 29.
§ 5 Søknad om godkjenning
Det støttes at forskriften inneholder en egen bestemmelse om søknad om godkjenning, samt at dokumentasjonskrav og prosess tydeliggjøres. Det bør i rundskriv/retningslinje fremgå mer konkret hvilke opplysninger som må foreligge i forbindelse med søknad om godkjenning. Det vil bidra til en effektiv og forsvarlig saksbehandling, samt forutsigbarhet og likebehandling.
§ 6 Opplysningsplikt og etterfølgende kontroll
Bestemmelsen i § 6 forskriftsfester opplysningsplikten, og bidrar på en god måte til å sikre nødvendig kontroll/internkontroll med private og statlige institusjoner. Regionen vil bemerke at bestemmelsen med fordel også kan inneholde en frist, herunder at institusjonen «uten ugrunnet opphold» og av eget initiativ skal informere (…).
Opplysningsplikten knyttes til godkjenningsmyndigheten, og forutsatt at statlige institusjoner skal ha den samme etterfølgende kontrollen som private, bør det tydeliggjøres hvorvidt statlige institusjoner som kontrolleres i de ulike regionene også har en opplysningsplikt til kontrollmyndigheten i egen region.
I andre ledd fremgår det at regionalt nivå når som helst og på den måten regionen finner hensiktsmessig, kan føre kontroll med at vilkårene for godkjenning er til stede, mens det i tredje ledd fremgår at etterfølgende kontroll med statlige institusjoner kan gjennomføres som en del av regionens internkontroll.
Regionen har noen merknader. Det henvises her til regionalt nivå (som må forstås som godkjenningsmyndigheten, jf. § 4) og regionen (som etter en språklig forståelse antas å være regionen institusjonen geografisk tilhører). Det er upresist å benytte ulike betegnelser på den eller de som skal utøve en oppgave, og forskriften bør presisere/definere dette nærmere, jf. også tidligere merknader.
I tredje ledd benyttes betegnelsen «etterfølgende kontroll» om den oppfølging statlige institusjoner skal ha etter godkjenning. Det er et etablert uttrykk i praksis. En ren språklig fortolkning kan antyde at kontrollen med statlige og private institusjoner er ulik. Fra region Midt-Norge er det viktig å understreke at vi mener det er viktig at statlige og private institusjoner underlegges den samme kontrollen, og at kvalitetskravene forstås og anvendes likt uavhengig av eierskap. Forskriften bør oppdateres med like betegnelser/beskrivelser av oppfølgingen.
I e-post fra direktoratet til regionene av 09.12.2021 ble det formidlet at retningslinjen for årlig oppfølging av statlige barneverninstitusjoner ikke lenger var gjeldende. Som en konsekvens av dette har flere regioner erstattet årlig oppfølging med annen aktivitet, og det er gjort ulike valg mellom regionene. Dette medfører en risiko for ulik praksis mellom regionene og som en følge av dette et ulikt tilbud. Det er etter vår vurdering uheldig om regionene utfører internkontroll med institusjonene ulikt. Regelverket bør søke å unngå dette, jf. også formålet om økt legitimitet, notoritet og åpenhet.
§ 7 Bortfall av godkjenning
Bestemmelsen sikrer at det fattes vedtak eller beslutning om bortfall av godkjenning, eller fastsettes frist for retting. I annet ledd forskriftsfestes at statsforvalter og barneverntjenester skal gis melding om vedtak eller beslutning om bortfall. Det bør også forskriftsfestet at inntaksenheter med plasseringer eller reserverte plasser på institusjonen, regionen der institusjonen geografisk sett ligger, samt fylkesnemnda gis melding om bortfall eller frist for retting.
Kapittel 3. Krav til barnevernsinstitusjonen
§ 8 Lokalisering og materielle krav
Bestemmelsen i § 8 favner en rekke kvalitetskrav, men verken er eller skal være uttømmende. Den fremstår uoversiktlig og er vanskelig å forstå. For å sikre et helhetlig bilde av kvalitetskravene, anbefaler vi at bestemmelsen i første ledd gjentar lovkravet om institusjonsplan og målgruppe, målsetting og metodikk. Det må ikke være tvil om at disse kravene fortsatt er gjeldende.
Det vil styrke bestemmelsen om de overordnede linjene forskriftsfestes, og at de nærmere reguleringene av konkrete forhold flyttes over i rundskriv/retningslinje. Dette har sammenheng med at institusjonen må tilpasses målgruppen, og at det vanskelig kan oppstilles konkrete krav som skal gjelde for alle institusjoner. Vi mener videre det er svært viktig at forskriften i større grad tilrettelegger og sikrer en robust og fleksibel bygningsmasse som kan bidra til å forhindre flyttinger og sikre barn et godt tilbud.
Vi har følgende forslag til struktur og omskriving, og anbefaler at øvrig deler av bestemmelsen flyttes til rundskriv/retningslinje:
§ 8 Krav til plan, målgruppe og materielle forhold
Institusjonen må oppfylle de kravene som følger av barnevernsloven § 10-15, herunder;
- ha en skriftlig plan for sin virksomhet (institusjonsplan)
- ha en definert målgruppe, en formulert målsetting og faglige og etisk forsvarlige metodikk
Institusjonens utforming skal hensynta barnets behov for et hjem og være tilpasset målgruppa. Lokalene skal være robust utformet med mulighet for fleksible løsninger, og materielt utstyrt på en måte som sikrer forsvarlig omsorg og behandling.
Institusjonens lokalisering må være tilpasset målgruppa.
Dersom det er behov for opplæring i institusjonens lokaler, skal institusjonen ha lokaler som er egnet til dette formålet, jf. opplæringsloven § 13-2 annet ledd.
§ 9 Krav til bemanning og kompetanse
Bestemmelsen i § 9 regulerer kompetansekravet, og henviser til lovens regulering. Bestemmelsen er allerede vedtatt og tatt inn i dagens lov, og kommenteres ikke nærmere her. Nærmere krav til fagstillinger som følge av standardisert forløp, bør utdypes i rundskriv/retningslinje.
§ 10 Krav til rutiner
Forskriftens § 10 regulerer kravet til rutiner, og spesifiserer særskilt fem forhold som må reguleres i rutiner. Bestemmelsen kan ikke anses uttømmende, og det kan være misvisende å kun henvise til fem områder. Vi foreslår derfor en forenkling:
Institusjonen skal ha rutiner som sikrer beboerne forsvarlig omsorg og behandling.
Nærmere krav til hvilke rutiner institusjonen må ha, bør presiseres nærmere i rundskriv/retningslinje.
§ 11 Regnskapsplikt og revisjon
Kap. 4 Særlige regler om internkontroll i barneverninstitusjoner
Bestemmelsen oppstiller et minstekrav til internkontroll på lokalt nivå. Regionen støtter forslaget. Vi vil bemerke at det i første ledd vises til krav i barnevernloven og forskrifter til loven, mens det i andre ledd vises til krav fastsatt i eller i medhold av lov. Institusjonens internkontroll må sikre både krav i barnevernloven og annen lovgivning, og første ledd bør derfor henvise til lovverket som sådan.
§ 13 Innholdet i internkontrollen
Bestemmelsen i § 13 er omfattende og komplisert, og erfaring tilsier at den er vanskelig for tiltakene å forstå og anvende på en god måte. Den kunne med fordel vært oppstilt et tydeligere dokumentasjonskrav. Vi foreslår på denne bakgrunn en ny strukturering og oppdatert språkprofil. Forslag til omskriving:
Internkontrollen skal tilpasses institusjonens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å oppfylle krav i barnevernsloven og forskrifter til loven. Som et ledd i internkontrollen skal institusjonen i institusjonsplan med vedlegg beskrive hvordan institusjonen
a) er organisert, samt institusjonens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt.
b) utvikler, iverksetter, kontrollerer, evaluerer og forbedrer nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen.
c) skaffer oversikt over områder i institusjonen hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav (avviksregistrering).
d) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i institusjonen (lukking av avvik).
e) sørger for at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for institusjonen, samt om institusjonens internkontroll.
f) sørger for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet.
a) gjøre bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av institusjonen, samt gjøre bruk av erfaringer fra barnevernstjenestene.
b) sørge for at arbeidstakerne, oppdragstakerne og samarbeidspartnerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.
Kapittel 5. Unntak i ekstraordinære situasjoner. Ikrafttredelse
§ 15 Unntak i ekstraordinære situasjoner
Dispensasjonsadgang omtales på s. 24 i høringsnotatet (under §4-4.5) - og kan med fordel klargjøres, herunder hva som inngår i ekstraordinære situasjoner, samt terskel for avklaring i Bufetat/Bufdir og departement. Erfaringsvis er det vesentlig at det er rom for umiddelbar håndtering av kritiske hendelser og situasjoner, eksempelvis ved akutte behov for lokaler ifb med ødeleggelse og brann, eller ved store og vedvarende utfordringer med å innfri personell- og kompetansekrav i driften.