Høringsuttalelse til forslag til fire forskrifter til ny barnevernlov
Vi viser til brev datert 24.06.22 og takker for muligheten til å gi en uttalelse i høringen av forslag til forskrift om barns medvirkning i barnevernet, forskrift om samtaleprosess, forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner og forskrift om sentre for foreldre og barn. Som sosial- og eldreombud i Oslo, yter vi bistand i saker som gjelder barnevern. Vårt overordnede fokus vil i det følgende derfor være barns rettigheter. Vi har i utgangspunktet ikke store merknader til departementets forslag, men har noen kommentarer til de to førstnevnte forskriftene.
Ombudet ønsker først å kommentere noen utfordringer som vi ser knyttet til barns medvirkning. Medvirkning krever god relasjon mellom barna og de ansatte i barneverntjenesten. Her vil kontinuitet i kontakten og tillit som bygger seg over tid bety mye. I vårt arbeid får vi tilbakemeldinger om at det er hyppig skifte av saksbehandlere i barnevernet. Med høy turnover blant de ansatte i tjenesten kan det være vanskelig å etablere god relasjon til barna, som er nødvendig for at de skal kunne medvirke. I tillegg er tolketjenester som holder en god kvalitet viktig for å sikre barns medvirkning blant barn med minoritetsbakgrunn. Vi erfarer at kvaliteten og tilgjengeligheten til tolker i Oslo kommune er varierende.
Ombudet ser positivt på at barnevernets ansvar for å sikre barns rett til medvirkning tydeliggjøres i forskrift. Vi har blitt kontaktet av flere barn som mener at de i for liten grad har fått medvirke i sin egen barnevernssak. Barn er heller ikke alltid klar over sin rett til å medvirke, og derfor er det viktig at barnevernet forpliktes til å gi tilpasset informasjon om saken og medvirkningsretten. For at disse kravene skal etterleves i en hektisk hverdag er Ombudet positiv til at barnevernet må dokumentere at barnet har fått anledning til å medvirke og på hvilken måte.
Når det gjelder samtaleprosess synes Ombudet det er viktig at prosessformen forskriftføres nå som prosessen er blitt en varig ordning . Våre tanker knytter seg til om prosessformen medfører en utsettelse av endelig avklaring av saken. Det vil være uheldig for barna dersom saker blir forlenget til tross for at man tidlig kan se at saken på sikt må avklares på ordinær måte. Det er derfor viktig med regler om hvordan saker skal kartlegges på forhånd for å unngå disse situasjonene. Departementet skriver i forarbeidene til barnevernloven ( Prop. 84 L (2019-2020)) at
"barnevernstjenesten bør imidlertid ikke samtykke til samtaleprosess dersom barnevernstjenesten, ut fra sin kjennskap til sakens omstendigheter og partenes forutsetninger, mener at det ikke er til barnets beste å igangsette en slik prosess. Departementet understreker i forarbeidene at det er viktig at barnevernstjenesten gjør grundige vurderinger i tilfeller der barnet/ungdommen er part, og at det kan være et stort ansvar for barnet å gi slikt samtykke."
Ombudet er enig i uttalelsen i forarbeidene og setter spørsmålstegn ved om deler av det bør styrkes ved å forskriftføre det. Eksempelvis at barneverntjenesten må etter en helhetsvurdering basert på momenter slik som "partenes forutsetninger", "konfliktnivå" og ellers "sakens omstendigheter" vurdere om saken egner seg for samtaleprosess før samtykke gis.
Utover det nevnte bør departementet ha et bevisst forhold til om "barnevernslov" eller "barnevernlov" samt "barnevernstjeneste" eller "barneverntjeneste" brukes i forskriften. Dette bør samsvare med den nye lovteksten.
Teamleder Spesialkonsulent
Christine Tolås Josefine Frostad
Vi viser til brev datert 24.06.22 og takker for muligheten til å gi en uttalelse i høringen av forslag til forskrift om barns medvirkning i barnevernet, forskrift om samtaleprosess, forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner og forskrift om sentre for foreldre og barn. Som sosial- og eldreombud i Oslo, yter vi bistand i saker som gjelder barnevern. Vårt overordnede fokus vil i det følgende derfor være barns rettigheter. Vi har i utgangspunktet ikke store merknader til departementets forslag, men har noen kommentarer til de to førstnevnte forskriftene.
Ombudet ønsker først å kommentere noen utfordringer som vi ser knyttet til barns medvirkning. Medvirkning krever god relasjon mellom barna og de ansatte i barneverntjenesten. Her vil kontinuitet i kontakten og tillit som bygger seg over tid bety mye. I vårt arbeid får vi tilbakemeldinger om at det er hyppig skifte av saksbehandlere i barnevernet. Med høy turnover blant de ansatte i tjenesten kan det være vanskelig å etablere god relasjon til barna, som er nødvendig for at de skal kunne medvirke. I tillegg er tolketjenester som holder en god kvalitet viktig for å sikre barns medvirkning blant barn med minoritetsbakgrunn. Vi erfarer at kvaliteten og tilgjengeligheten til tolker i Oslo kommune er varierende.
Ombudet ser positivt på at barnevernets ansvar for å sikre barns rett til medvirkning tydeliggjøres i forskrift. Vi har blitt kontaktet av flere barn som mener at de i for liten grad har fått medvirke i sin egen barnevernssak. Barn er heller ikke alltid klar over sin rett til å medvirke, og derfor er det viktig at barnevernet forpliktes til å gi tilpasset informasjon om saken og medvirkningsretten. For at disse kravene skal etterleves i en hektisk hverdag er Ombudet positiv til at barnevernet må dokumentere at barnet har fått anledning til å medvirke og på hvilken måte.
Når det gjelder samtaleprosess synes Ombudet det er viktig at prosessformen forskriftføres nå som prosessen er blitt en varig ordning . Våre tanker knytter seg til om prosessformen medfører en utsettelse av endelig avklaring av saken. Det vil være uheldig for barna dersom saker blir forlenget til tross for at man tidlig kan se at saken på sikt må avklares på ordinær måte. Det er derfor viktig med regler om hvordan saker skal kartlegges på forhånd for å unngå disse situasjonene. Departementet skriver i forarbeidene til barnevernloven ( Prop. 84 L (2019-2020)) at
"barnevernstjenesten bør imidlertid ikke samtykke til samtaleprosess dersom barnevernstjenesten, ut fra sin kjennskap til sakens omstendigheter og partenes forutsetninger, mener at det ikke er til barnets beste å igangsette en slik prosess. Departementet understreker i forarbeidene at det er viktig at barnevernstjenesten gjør grundige vurderinger i tilfeller der barnet/ungdommen er part, og at det kan være et stort ansvar for barnet å gi slikt samtykke."
Ombudet er enig i uttalelsen i forarbeidene og setter spørsmålstegn ved om deler av det bør styrkes ved å forskriftføre det. Eksempelvis at barneverntjenesten må etter en helhetsvurdering basert på momenter slik som "partenes forutsetninger", "konfliktnivå" og ellers "sakens omstendigheter" vurdere om saken egner seg for samtaleprosess før samtykke gis.
Utover det nevnte bør departementet ha et bevisst forhold til om "barnevernslov" eller "barnevernlov" samt "barnevernstjeneste" eller "barneverntjeneste" brukes i forskriften. Dette bør samsvare med den nye lovteksten.
Teamleder Spesialkonsulent
Christine Tolås Josefine Frostad