Forskrift om barns medvirkning:
Viktig med en utdyping og tydeliggjøring i barnets rett til medvirkning. Dette er en videreføring av dagens forskrift og også en utvikling av ønsket praksis. I all hovedsak støtter vi forslaget slik det ligger, men med enkelte merknader som følger under.
Samtaler med barnet: Det gis adgang til å snakke med barnet alene. Dette kan være vanskelige vurderinger og vi opplever flere ganger at foreldre motsetter seg at vi snakker med barnet alene. Det brukes ulike argumenter som at dette kan være til skade for barnet, lojalitetskonflikter og konsekvenser for et tillitsforhold og ev videre samarbeid.
Dokumentasjon og innsyn: Dokumentasjonsplikten tydeliggjøres i forskriften og dette støttes. Det er allikevel vanskelige vurderinger knyttet til å dokumentere fra samtaler med og opplysninger fra barn, samtidig som det er åpnet opp for at disse opplysningene kan unntas innsyn. Det er utfordrene å bruke opplysninger som ikke er kjent for foreldrene i arbeidet, samtidig som det er viktig å kunne dokumentere det som barna formidler. Unntak for innsyn vurderes som noe uklart i forhold til hva som ev kan unndras, hvor lenge og for hvem. Det er flere henvendelser knyttet til innsyn fra andre instanser både med hjemmel i lov eller med samtykke fra partene. Forskriften sier ikke noe om hvordan dette skal praktiseres. Opplysninger gitt av barna som unndras, kan på et senere tidspunkt være svært nødvendige for å opplyse en sak for nemnda eller retten. Forskriften gir ikke føringer på hvordan dette da skal praktiseres.
Tillitsperson: Ordningen har tidligere vært gjeldene for barn under omsorg og er nå foreslått utvidet. Vi støtter at dersom tillitspersonordningen skal videreføres så bør den gjelde for hele forløpet, men vi mener ordningen kan være noe problematisk. Tillitsperson vil kunne være enda en ekstra person som barnet må forholde seg. Vil barna fritt kunne velge en person de har tillit til eller blir de påvirket i sitt valg av eks foreldre. Hvordan sikre at tillitsperson forholder seg til mandat og taushetsplikten. En ordning med tillitsperson kan også signalisere og undergrave at ansatte i barneverntjenesten kan gi nødvendig tillit.
Tillitspersoner skal ikke lønnes, men det åpnes opp for at de kan godtgjøres for utgifter de har. Dette vurdere vi kan skape ulik praksis og burde vært presisert bedre.
Samtaler med barnet: Det gis adgang til å snakke med barnet alene. Dette kan være vanskelige vurderinger og vi opplever flere ganger at foreldre motsetter seg at vi snakker med barnet alene. Det brukes ulike argumenter som at dette kan være til skade for barnet, lojalitetskonflikter og konsekvenser for et tillitsforhold og ev videre samarbeid.
Dokumentasjon og innsyn: Dokumentasjonsplikten tydeliggjøres i forskriften og dette støttes. Det er allikevel vanskelige vurderinger knyttet til å dokumentere fra samtaler med og opplysninger fra barn, samtidig som det er åpnet opp for at disse opplysningene kan unntas innsyn. Det er utfordrene å bruke opplysninger som ikke er kjent for foreldrene i arbeidet, samtidig som det er viktig å kunne dokumentere det som barna formidler. Unntak for innsyn vurderes som noe uklart i forhold til hva som ev kan unndras, hvor lenge og for hvem. Det er flere henvendelser knyttet til innsyn fra andre instanser både med hjemmel i lov eller med samtykke fra partene. Forskriften sier ikke noe om hvordan dette skal praktiseres. Opplysninger gitt av barna som unndras, kan på et senere tidspunkt være svært nødvendige for å opplyse en sak for nemnda eller retten. Forskriften gir ikke føringer på hvordan dette da skal praktiseres.
Tillitsperson: Ordningen har tidligere vært gjeldene for barn under omsorg og er nå foreslått utvidet. Vi støtter at dersom tillitspersonordningen skal videreføres så bør den gjelde for hele forløpet, men vi mener ordningen kan være noe problematisk. Tillitsperson vil kunne være enda en ekstra person som barnet må forholde seg. Vil barna fritt kunne velge en person de har tillit til eller blir de påvirket i sitt valg av eks foreldre. Hvordan sikre at tillitsperson forholder seg til mandat og taushetsplikten. En ordning med tillitsperson kan også signalisere og undergrave at ansatte i barneverntjenesten kan gi nødvendig tillit.
Tillitspersoner skal ikke lønnes, men det åpnes opp for at de kan godtgjøres for utgifter de har. Dette vurdere vi kan skape ulik praksis og burde vært presisert bedre.