VID vitenskapelige høgskole, fakultet for sosialfag, takker for invitasjon til å avgi høring på de fire forskriftene Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, Forskrift om samtaleprosess, F orskrift om kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner, Forskrift om sentre for foreldre og barn
Ved Fakultet for sosialfag har ansatte og studenter på mastergradsnivå (sosialt arbeid, barnevern og barnevernsarbeid) vært invitert til høringsmøter og gitt innspill til høringssvaret.
Forskrift om barns medvirkning i barnevernet
VID støtter innføringen av forskrift om barns medvirkning i barnevernet. Barns medvirkning i barnevernet er viktig og samtidig komplisert og i mange tilfeller tid- og ressurskrevende å få til. Medvirkning er i forslaget beskrevet som en rettighet barnet har og som ansatte i barnevernet skal legge til rette for at barnet kan benytte seg av. Det er opp til barnet å velge om det vil benytte seg av rettigheten eller ikke. VID ønsker å påpeke nødvendigheten av å være oppmerksom på alle de dilemmaer barnet står i når det gjelder dette. Barn er ikke uavhengige og frie fra den konteksten de inngår i, men blir påvirket av og påvirker foreldre og andre personer man inngår i relasjoner til. Det er viktig å legge til grunn at asymmetrien i relasjoner mellom voksne og barn gir ulik makt og at dette påvirker barnets handlingsrom og muligheten til å snakke åpent og fritt.
I forslag til forskrift om barns medvirkning i barnevernet er barnet framstilt som en autonom aktør som er i stand til å gjøre seg opp en mening om egen livssituasjon, gi uttrykk for sine meninger, ta imot informasjon og involvere seg aktivt i egen sak. Når medvirkning knyttes så sterkt til selvstendighet og autonomi, er det en fare for at barn som ikke framviser disse egenskapene, heller ikke får mulighet til å medvirke.
Det er VIDs erfaring at medvirkning har en dialogisk komponent. Forslag til forskrift fremhever at barnet skal få fortelle fritt og med egne ord, uten at voksne påvirker barnets mening (§5 c) og at samtalen skal foregå som en dialog med barnet (§5 e). Mening om egen livssituasjon er ikke nødvendigvis noe barnet har dannet seg forut for samtalen med barnevernsarbeideren, men noe som oppstår i løpet av samtalen. Forskriften burde derfor også si noe mer om at barnevernsarbeiderens rolle er noe mye mer enn å være en som tilrettelegger for medvirkning ved å informere og dokumentere hva som er barnets oppfatning.
I forslag til forskrift framstår barnets medvirkning som målrettet og avgrenset. VID vil i denne sammenheng peke på at barnet kan være opptatt av andre forhold, ha et helt annet fokus og ha behov for å snakke om helt andre ting enn det forskriften legger opp til – jfr §4. Forskriften kan på denne måten bidra til å skape et dilemma: At det både legges til rette for barns deltakelse og at måten deltakelsen skal gjennomføres på, begrenser noen barns muligheter til å delta. VID vil også understreke betydningen av at barnevernsarbeidere har tid til at barnet blir kjent med dem og bygge tillit som et grunnlag for at barnet evt. skal kunne fortelle om vanskelige livsbetingelser.
Forskrift om samtaleprosess
VID støtter innføringen av forskriften og at samtaleprosess kan brukes i alle typer saker. VID er enig i departementets understreking av at barnevernstjenesten må gjøre grundige vurderinger av når de skal samtykke til samtaleprosess bl.a. knyttet til når barnet selv er part og dersom en samtaleprosess kan bidra til at barnet blir værende lenge i en uholdbar omsorgssituasjon kan det vurderes at en slik prosess ikke er til barnets beste.
I forslag til forskrift er nemndsleders ansvar og oppgaver presisert. Det virker svært krevende, med stort ansvar og flere oppgaver parallelt gjennom prosessen. Flere av oppgavene innebærer å legge til rette for dialog og kommunikasjon med og mellom partene, herunder barn. Det omfatter også å tilrettelegge samtaleprosess for barn og også for at barn uten partsrettigheter skal høres, for at barnets mening kommer klart fram i prosessen. Disse oppgavene krever omfattende kompetanse, og det er viktig at nemndsledere får opplæring i arbeidet med samtaleprosess og at de får støtte av sakkyndige slik det er beskrevet i forslaget til forskrift.
Det er viktig som det blir foreslått at det skrives møtebok, slik at arbeidet dokumenteres i barnets sak. VID støtter at det tas inn i forskriften at midlertidige ordninger bør avsluttes senest innen et år.
Forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner
I forslag til forskrift § 8 andre ledd står følgende formulering: «Når institusjonen består av flere institusjonsavdelinger med egen godkjenning, skal avdelingene være lokalisert på en måte som hindrer negativ læring mellom målgrupper». Formuleringen impliserer at negativ læring mellom målgrupper vil foregå hvis det gis mulighet til det. VID foreslår at bestemmelsen formuleres mer i retning av at institusjonen må ha oppmerksomhet rettet mot institusjonens, eventuelt avdelingens, lokalisering og samværsarenaer barn har tilgang til under oppholdet.
F orskrift om sentre for foreldre og barn
Ved Fakultet for sosialfag har ansatte og studenter på mastergradsnivå (sosialt arbeid, barnevern og barnevernsarbeid) vært invitert til høringsmøter og gitt innspill til høringssvaret.
Forskrift om barns medvirkning i barnevernet
VID støtter innføringen av forskrift om barns medvirkning i barnevernet. Barns medvirkning i barnevernet er viktig og samtidig komplisert og i mange tilfeller tid- og ressurskrevende å få til. Medvirkning er i forslaget beskrevet som en rettighet barnet har og som ansatte i barnevernet skal legge til rette for at barnet kan benytte seg av. Det er opp til barnet å velge om det vil benytte seg av rettigheten eller ikke. VID ønsker å påpeke nødvendigheten av å være oppmerksom på alle de dilemmaer barnet står i når det gjelder dette. Barn er ikke uavhengige og frie fra den konteksten de inngår i, men blir påvirket av og påvirker foreldre og andre personer man inngår i relasjoner til. Det er viktig å legge til grunn at asymmetrien i relasjoner mellom voksne og barn gir ulik makt og at dette påvirker barnets handlingsrom og muligheten til å snakke åpent og fritt.
I forslag til forskrift om barns medvirkning i barnevernet er barnet framstilt som en autonom aktør som er i stand til å gjøre seg opp en mening om egen livssituasjon, gi uttrykk for sine meninger, ta imot informasjon og involvere seg aktivt i egen sak. Når medvirkning knyttes så sterkt til selvstendighet og autonomi, er det en fare for at barn som ikke framviser disse egenskapene, heller ikke får mulighet til å medvirke.
Det er VIDs erfaring at medvirkning har en dialogisk komponent. Forslag til forskrift fremhever at barnet skal få fortelle fritt og med egne ord, uten at voksne påvirker barnets mening (§5 c) og at samtalen skal foregå som en dialog med barnet (§5 e). Mening om egen livssituasjon er ikke nødvendigvis noe barnet har dannet seg forut for samtalen med barnevernsarbeideren, men noe som oppstår i løpet av samtalen. Forskriften burde derfor også si noe mer om at barnevernsarbeiderens rolle er noe mye mer enn å være en som tilrettelegger for medvirkning ved å informere og dokumentere hva som er barnets oppfatning.
I forslag til forskrift framstår barnets medvirkning som målrettet og avgrenset. VID vil i denne sammenheng peke på at barnet kan være opptatt av andre forhold, ha et helt annet fokus og ha behov for å snakke om helt andre ting enn det forskriften legger opp til – jfr §4. Forskriften kan på denne måten bidra til å skape et dilemma: At det både legges til rette for barns deltakelse og at måten deltakelsen skal gjennomføres på, begrenser noen barns muligheter til å delta. VID vil også understreke betydningen av at barnevernsarbeidere har tid til at barnet blir kjent med dem og bygge tillit som et grunnlag for at barnet evt. skal kunne fortelle om vanskelige livsbetingelser.
Forskrift om samtaleprosess
VID støtter innføringen av forskriften og at samtaleprosess kan brukes i alle typer saker. VID er enig i departementets understreking av at barnevernstjenesten må gjøre grundige vurderinger av når de skal samtykke til samtaleprosess bl.a. knyttet til når barnet selv er part og dersom en samtaleprosess kan bidra til at barnet blir værende lenge i en uholdbar omsorgssituasjon kan det vurderes at en slik prosess ikke er til barnets beste.
I forslag til forskrift er nemndsleders ansvar og oppgaver presisert. Det virker svært krevende, med stort ansvar og flere oppgaver parallelt gjennom prosessen. Flere av oppgavene innebærer å legge til rette for dialog og kommunikasjon med og mellom partene, herunder barn. Det omfatter også å tilrettelegge samtaleprosess for barn og også for at barn uten partsrettigheter skal høres, for at barnets mening kommer klart fram i prosessen. Disse oppgavene krever omfattende kompetanse, og det er viktig at nemndsledere får opplæring i arbeidet med samtaleprosess og at de får støtte av sakkyndige slik det er beskrevet i forslaget til forskrift.
Det er viktig som det blir foreslått at det skrives møtebok, slik at arbeidet dokumenteres i barnets sak. VID støtter at det tas inn i forskriften at midlertidige ordninger bør avsluttes senest innen et år.
Forskrift om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner
I forslag til forskrift § 8 andre ledd står følgende formulering: «Når institusjonen består av flere institusjonsavdelinger med egen godkjenning, skal avdelingene være lokalisert på en måte som hindrer negativ læring mellom målgrupper». Formuleringen impliserer at negativ læring mellom målgrupper vil foregå hvis det gis mulighet til det. VID foreslår at bestemmelsen formuleres mer i retning av at institusjonen må ha oppmerksomhet rettet mot institusjonens, eventuelt avdelingens, lokalisering og samværsarenaer barn har tilgang til under oppholdet.
F orskrift om sentre for foreldre og barn