Innspill til forslag til endringer i arbeidsmiljøloven mv. – Tilpasning av regelverket for yrkesdykking fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 30. juni 2022.
Industri Energi har følgende kommentarer til departementets høringsnotat.
Innledningsvis vil vi påpeke at det haster med å få ovennevnte lovendring på plass for dykkerne.
Fangstdykkerne, herunder kamskjelldykkeren, er i dag ikke omfattet av noen vernelov.
Det har vært en rekke dødsulykker i denne næringen. Disse dødsulykkene blir ikke etterforsket for brudd på vernelovgivingen, da det i dag ikke er lovhjemmel for tilsynsmyndighetene til å foreta hverken ulykkestilsyn eller utøve generelt tilsyn med denne aktiviteten. Dykking er et risikoutsatt yrke som krever en spesiell oppmerksomhet fra tilsynsetaten. Dykking som i dag er i en gråsone mellom arbeidsmiljølovgivningen og sjøfartslovgivningen blir i dag ikke prioritert av tilsynsetatene, ut ifra et effektivitetshensyn.
Dykking er en profesjon. Det krever jevnlig trening og redningsøvelser, faste dykkerlag osv. Det kan være mange eksempler på arbeidstakere (dykkematroser, kombinasjonsstillinger osv. som er betegnelser av nyere dato) som dykker en sjelden gang. Poenget er ikke om de kalles for sjømenn eller dykkere. Poenget er hva de utfører eller står til disposisjon for. Dersom det på noe tidspunkt er aktuelt å dykke, så skal man være del i et dykkelag, med de kriterier dette medfører; fire mann med dykkefaglig kompetanse, trening, gjennomførte beredskapsøvelser med teamet som er pliktig. Denne arbeidstakeren skal være underlagt arbeidsmiljøloven.
Det har vært anført at Maritime Labour Convention (MLC) skal gjelde for dykkepersonell på skip som er omfattet av arbeidsmiljøloven. Av bla. hensynet til behovet for rask ikrafttredelse ønsker ikke Industri Energi på dette tidspunkt å vurdere dette ytterligere.
Bakgrunnen for forslag til endringene i arbeidsmiljøloven, er at det er gjort en vurdering av at arbeidsmiljøloven bedre ivaretar helse og sikkerhet for denne gruppe arbeidstakere som eksponeres for potensiell meget stor risiko i sitt arbeid.
Vi vil derfor i hovedsak avgrense vårt høringssvar til Stortingets anmodningsvedtak til departementet i Innst. 282 L (2020-2021)
Punkt 2.2 Sykepengerettigheter
Industri Energi støtter Arbeids- og inkluderingsdepartementets vurdering. Videre støtter Industri Energi forslaget om at det fastsettes et nytt 5. ledd i arbeidsmiljøloven § 1-2, hvoretter departementet gis hjemmel til ved forskrift å bestemme at regler i skipsarbeidsloven skal kunne gjøres gjeldende for arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner som nevnt i paragrafens 2. ledd bokstav a.
Vi kjenner i liten grad til at innaskjærsdykkere er innleid fra bemanningsforetak. Det er imidlertid et stort innslag av utenlandske dykkere i denne virksomheten. Dagens situasjon kan fort endre seg slik som i petroleumsvirksomheten. Dykkerne i petroleumsvirksomheten er stort sett alle innleid fra bemanningsforetak utenfor EØS-område, med et stort innslag av dykkere som er bosatt utenfor EØS-området. Det kan derfor være rimelig å gjøre solidaransvaret etter skipsarbeidsloven §2-4 gjeldende i tillegg til solidaransvaret i arbeidsmiljøloven § 14-12.
Ellers mener Industri Energi at de opplistede paragrafer, bruk av arbeidsformidling §3-9 osv., som departementet mener det kan være aktuelle å innføre under arbeidsmiljøloven, bør innføres. Men, ikke på en slik måte at dette forsinker ikrafttredelsen av lovendringen. Dette kan eventuelt utredes nærmere når departementet har fått forskriftskompetanse til å innføre regler om at bestemmelser i skipsarbeidsloven skal gis anvendelse for arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner fra skip og som nå vil bli omfattet av arbeidsmiljøloven.
3 særlig om skipsførerens ansvarsforhold
3.2 Departementets vurdering
Innledningsvis vil vi i Industri Energi bemerke at vi har fått flere tilbakemeldinger om uheldige situasjoner der skipsfører samtidig har fungert som dykkeleder eller lineholder, og derfor ikke har hatt tilstrekkelig fokus på dykkeleder- eller lineholderoppgaven. Dersom skipsfører skal fungere som en del av et dykkerlag, fordrer dette full fokus. Skipsfører kan dermed ikke ha oppgaver med å ivareta fartøyets integritet så lenge dykkeoperasjonen pågår, og eventuelle redningsoperasjoner er avsluttet.
Vi vet at enkelte selskap nå i noe større grad benytter egne skipsførere. Andre selskap har etablert interne prosedyrer for å holde disse oppgavene adskilt, grunnet uheldig erfaring.
Utover dette støtter Industri Energi departementets vurdering i punkt 3.2.
Punkt 4 Arbeids- og hviletidsbestemmelser i forbindelse med dykkeoperasjoner til sjøs.
Punkt 4.1 Forholdet mellom arbeidsmiljøloven og skipssikkerhetsloven
Industri Energi støtter departementets vurdering i sin helhet.
4.2 Særlig om arbeids- og hviletid for selvstendige oppdragstakere som driver yrkesdykking fra skip.
Stortingets merknader vedrørende behovet for å vurdere å forskriftsfeste arbeidsmiljølovens arbeidstidsregulering for selvstendige oppdragstakere som utfører dykking er å forebygge omgåelse av endringsloven. Tilbakemeldingen fra mange dykkere til Industri Energi, er at enkelte selskap stort sett bare leier inn selvstendige oppdragstakere. Dette medfører at dykkeren selv har måttet tegne egne forsikringer, herunder yrkesskadeforsikring, sørge for eget skattetrekk osv. Videre har det vært praktisert slik at selvstendige oppdragstakere har vært unntatt arbeidstidsreguleringene. Dette er en problemstilling som også har gjort seg gjeldende for dykking under arbeidsmiljøloven. Dette kan være argumenter for å forskriftsfeste arbeidstidregulering for dykkere som er selvstendige oppdragstakere. Dagens praksis er imidlertid antagelig i strid med dagens lovverk. Vi støtter departementets merknader om at det er den reelle og ikke den formelle statusen av arbeidsforholdet som er avgjørende. For det tilfelle at arbeideren er en del av et dykkerlag vil hele dykkerlaget være omfattet av et arbeidsgiver- /arbeidstakerforhold, og derav i sin helhet være omfattet av arbeidsmiljøloven.
Dette er det også redegjort for i Arbeidstilsynets informasjon om regelverket for dykking.
https://www.arbeidstilsynet.no/tema/dykking/regelverket-for-dykking/#Kravtilplanleggingogorganisering
Ved dykkeoperasjoner er det som hovedregel et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold
Ved dykkeoperasjoner er det som hovedregel et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold mellom dykkevirksomheten og dykkeren.
Dykkevirksomheten har en betydelig styringsrett og et stort ansvar for å sørge for at sikkerheten er ivaretatt.
Ansvaret for å kartlegge farer og problemer som dykkeren kan utsettes for, utarbeide sikkerhetsprosedyrer, og stille riktig dykkerutstyr til rådighet ligger til dykkevirksomheten. Når dykkerens arbeid ledes og kontrolleres av dykkevirksomheten, betyr det at dykkeren er i et arbeidstakerforhold til dykkevirksomheten som arbeidsgiver.
Arbeidstaker har plikt til å rette seg etter arbeidsgivers ledelse og kontroll av dykkerarbeidet.
Dykkevirksomheten kan ikke organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret ved å organisere arbeidet som et oppdragsforhold mellom dykkeren og dykkevirksomheten. I tilfeller der arbeidet er organisert som et oppdrag, men vi i Arbeidstilsynet ser at det i realiteten er et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold er det arbeidsmiljølovens regler som gjelder.
I tilfeller med dykkerarbeid organisert i oppdragstakerforhold slik at arbeidsgiver ikke følger sine plikter etter arbeidsmiljøloven, kan Arbeidstilsynet gi overtredelsesgebyr.
Vi merker oss at departementet skriver at de vil følge utviklingen og eventuelt komme tilbake til saken. Vi oppfatter dette samtidig som en oppfordring til Arbeidstilsynet om å følge dette opp. Dette er en problemstilling som også har et konkurransevridende aspekt.
Industri Energi støtter departementets vurdering i punkt 4.2 og vil samtidig følge utviklingen i bransjen for å vurdere behovet for å kreve en egen forskrift.
Punkt 6 Forslag til lov- og forskriftsendringer
Industri Energi støtter departementets forslag til lov- og forskriftstekst.
Industri Energi har følgende kommentarer til departementets høringsnotat.
Innledningsvis vil vi påpeke at det haster med å få ovennevnte lovendring på plass for dykkerne.
Fangstdykkerne, herunder kamskjelldykkeren, er i dag ikke omfattet av noen vernelov.
Det har vært en rekke dødsulykker i denne næringen. Disse dødsulykkene blir ikke etterforsket for brudd på vernelovgivingen, da det i dag ikke er lovhjemmel for tilsynsmyndighetene til å foreta hverken ulykkestilsyn eller utøve generelt tilsyn med denne aktiviteten. Dykking er et risikoutsatt yrke som krever en spesiell oppmerksomhet fra tilsynsetaten. Dykking som i dag er i en gråsone mellom arbeidsmiljølovgivningen og sjøfartslovgivningen blir i dag ikke prioritert av tilsynsetatene, ut ifra et effektivitetshensyn.
Dykking er en profesjon. Det krever jevnlig trening og redningsøvelser, faste dykkerlag osv. Det kan være mange eksempler på arbeidstakere (dykkematroser, kombinasjonsstillinger osv. som er betegnelser av nyere dato) som dykker en sjelden gang. Poenget er ikke om de kalles for sjømenn eller dykkere. Poenget er hva de utfører eller står til disposisjon for. Dersom det på noe tidspunkt er aktuelt å dykke, så skal man være del i et dykkelag, med de kriterier dette medfører; fire mann med dykkefaglig kompetanse, trening, gjennomførte beredskapsøvelser med teamet som er pliktig. Denne arbeidstakeren skal være underlagt arbeidsmiljøloven.
Det har vært anført at Maritime Labour Convention (MLC) skal gjelde for dykkepersonell på skip som er omfattet av arbeidsmiljøloven. Av bla. hensynet til behovet for rask ikrafttredelse ønsker ikke Industri Energi på dette tidspunkt å vurdere dette ytterligere.
Bakgrunnen for forslag til endringene i arbeidsmiljøloven, er at det er gjort en vurdering av at arbeidsmiljøloven bedre ivaretar helse og sikkerhet for denne gruppe arbeidstakere som eksponeres for potensiell meget stor risiko i sitt arbeid.
Vi vil derfor i hovedsak avgrense vårt høringssvar til Stortingets anmodningsvedtak til departementet i Innst. 282 L (2020-2021)
Punkt 2.2 Sykepengerettigheter
Industri Energi støtter Arbeids- og inkluderingsdepartementets vurdering. Videre støtter Industri Energi forslaget om at det fastsettes et nytt 5. ledd i arbeidsmiljøloven § 1-2, hvoretter departementet gis hjemmel til ved forskrift å bestemme at regler i skipsarbeidsloven skal kunne gjøres gjeldende for arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner som nevnt i paragrafens 2. ledd bokstav a.
Vi kjenner i liten grad til at innaskjærsdykkere er innleid fra bemanningsforetak. Det er imidlertid et stort innslag av utenlandske dykkere i denne virksomheten. Dagens situasjon kan fort endre seg slik som i petroleumsvirksomheten. Dykkerne i petroleumsvirksomheten er stort sett alle innleid fra bemanningsforetak utenfor EØS-område, med et stort innslag av dykkere som er bosatt utenfor EØS-området. Det kan derfor være rimelig å gjøre solidaransvaret etter skipsarbeidsloven §2-4 gjeldende i tillegg til solidaransvaret i arbeidsmiljøloven § 14-12.
Ellers mener Industri Energi at de opplistede paragrafer, bruk av arbeidsformidling §3-9 osv., som departementet mener det kan være aktuelle å innføre under arbeidsmiljøloven, bør innføres. Men, ikke på en slik måte at dette forsinker ikrafttredelsen av lovendringen. Dette kan eventuelt utredes nærmere når departementet har fått forskriftskompetanse til å innføre regler om at bestemmelser i skipsarbeidsloven skal gis anvendelse for arbeidstakere som deltar i dykkeoperasjoner fra skip og som nå vil bli omfattet av arbeidsmiljøloven.
3 særlig om skipsførerens ansvarsforhold
3.2 Departementets vurdering
Innledningsvis vil vi i Industri Energi bemerke at vi har fått flere tilbakemeldinger om uheldige situasjoner der skipsfører samtidig har fungert som dykkeleder eller lineholder, og derfor ikke har hatt tilstrekkelig fokus på dykkeleder- eller lineholderoppgaven. Dersom skipsfører skal fungere som en del av et dykkerlag, fordrer dette full fokus. Skipsfører kan dermed ikke ha oppgaver med å ivareta fartøyets integritet så lenge dykkeoperasjonen pågår, og eventuelle redningsoperasjoner er avsluttet.
Vi vet at enkelte selskap nå i noe større grad benytter egne skipsførere. Andre selskap har etablert interne prosedyrer for å holde disse oppgavene adskilt, grunnet uheldig erfaring.
Utover dette støtter Industri Energi departementets vurdering i punkt 3.2.
Punkt 4 Arbeids- og hviletidsbestemmelser i forbindelse med dykkeoperasjoner til sjøs.
Punkt 4.1 Forholdet mellom arbeidsmiljøloven og skipssikkerhetsloven
Industri Energi støtter departementets vurdering i sin helhet.
4.2 Særlig om arbeids- og hviletid for selvstendige oppdragstakere som driver yrkesdykking fra skip.
Stortingets merknader vedrørende behovet for å vurdere å forskriftsfeste arbeidsmiljølovens arbeidstidsregulering for selvstendige oppdragstakere som utfører dykking er å forebygge omgåelse av endringsloven. Tilbakemeldingen fra mange dykkere til Industri Energi, er at enkelte selskap stort sett bare leier inn selvstendige oppdragstakere. Dette medfører at dykkeren selv har måttet tegne egne forsikringer, herunder yrkesskadeforsikring, sørge for eget skattetrekk osv. Videre har det vært praktisert slik at selvstendige oppdragstakere har vært unntatt arbeidstidsreguleringene. Dette er en problemstilling som også har gjort seg gjeldende for dykking under arbeidsmiljøloven. Dette kan være argumenter for å forskriftsfeste arbeidstidregulering for dykkere som er selvstendige oppdragstakere. Dagens praksis er imidlertid antagelig i strid med dagens lovverk. Vi støtter departementets merknader om at det er den reelle og ikke den formelle statusen av arbeidsforholdet som er avgjørende. For det tilfelle at arbeideren er en del av et dykkerlag vil hele dykkerlaget være omfattet av et arbeidsgiver- /arbeidstakerforhold, og derav i sin helhet være omfattet av arbeidsmiljøloven.
Dette er det også redegjort for i Arbeidstilsynets informasjon om regelverket for dykking.
https://www.arbeidstilsynet.no/tema/dykking/regelverket-for-dykking/#Kravtilplanleggingogorganisering
Ved dykkeoperasjoner er det som hovedregel et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold
Ved dykkeoperasjoner er det som hovedregel et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold mellom dykkevirksomheten og dykkeren.
Dykkevirksomheten har en betydelig styringsrett og et stort ansvar for å sørge for at sikkerheten er ivaretatt.
Ansvaret for å kartlegge farer og problemer som dykkeren kan utsettes for, utarbeide sikkerhetsprosedyrer, og stille riktig dykkerutstyr til rådighet ligger til dykkevirksomheten. Når dykkerens arbeid ledes og kontrolleres av dykkevirksomheten, betyr det at dykkeren er i et arbeidstakerforhold til dykkevirksomheten som arbeidsgiver.
Arbeidstaker har plikt til å rette seg etter arbeidsgivers ledelse og kontroll av dykkerarbeidet.
Dykkevirksomheten kan ikke organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret ved å organisere arbeidet som et oppdragsforhold mellom dykkeren og dykkevirksomheten. I tilfeller der arbeidet er organisert som et oppdrag, men vi i Arbeidstilsynet ser at det i realiteten er et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold er det arbeidsmiljølovens regler som gjelder.
I tilfeller med dykkerarbeid organisert i oppdragstakerforhold slik at arbeidsgiver ikke følger sine plikter etter arbeidsmiljøloven, kan Arbeidstilsynet gi overtredelsesgebyr.
Vi merker oss at departementet skriver at de vil følge utviklingen og eventuelt komme tilbake til saken. Vi oppfatter dette samtidig som en oppfordring til Arbeidstilsynet om å følge dette opp. Dette er en problemstilling som også har et konkurransevridende aspekt.
Industri Energi støtter departementets vurdering i punkt 4.2 og vil samtidig følge utviklingen i bransjen for å vurdere behovet for å kreve en egen forskrift.
Punkt 6 Forslag til lov- og forskriftsendringer
Industri Energi støtter departementets forslag til lov- og forskriftstekst.