Fagforbundet

Fagforbundet stiller seg positive til store deler av forslagene i høringsnotatet. Vi ønsker å gi ros til departementet for høringsnotatet. Forslagene til endringer er godt begrunnet og viktige steg i riktig retning for et godt arbeidsliv – både for ulike søkergrupper til universiteter og høyskoler, for ansatte i universitets- og høyskolesektoren og knyttet til kompetansebehovene i distriktene.

Fagforbundet mener utdanningssystemet bør åpnes ytterligere for å etablere et mest mulig sømløst system. Dette er viktig for den enkeltes velferd, frihet og mulighet til utfoldelse, men det er også viktig for å sikre god kompetanse med færrest mulige blindveier fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fagforbundet ønsker å styrke arbeidet med å kvalitetssikre realkompetansevurderinger og dokumentasjon, og at dette skal gi grunnlag for opptak til høyere utdanning.

Departementet foreslår å endre begrepsbruken i loven slik at «generelt opptaksgrunnlag» brukes som en fellesbetegnelse for alle opptaksgrunnlagene, mens «generell studiekompetanse» forbeholdes opptak på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring med riktig fagsammensetning og timeantall.

Fagforbundet deler departementets vurdering av at generelt opptaksgrunnlag er et mer presist begrep for det som beskrives i loven i dag og støtter at dette tas i bruk som en fellesbetegnelse. Vi vil samtidig påpeke at det er uheldig at departementet bruker begrepet "riktig fagsammensetning og timetall" knyttet til generell studiekompetanse. Vi mener at alle opptaksgrunnlagene som beskrives i loven er riktige, og at generell studiekompetanse er en av flere veier inn i høyere utdanning. Vi mener derfor at det fremover er av betydning av departementet bruker betegnelser som for eksempel "fullført og bestått norsk videregående opplæring med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet fastsetter" fremfor betegnelser som kan tolkes som at ett opptaksgrunnlag er mer riktig enn andre.

Fagforbundet mener at arbeid er en grunnleggende menneskerett og et viktig grunnlag for den enkeltes velferd, frihet og mulighet til utfoldelse. Vi ønsker at alle skal ha lovfestet rett til hel stilling og fast ansettelse. Vi støtter regjeringens mål å stramme inn regelverket for bruk av midlertidige stillinger. Samtidig er vi usikre på om regjeringen forslag treffer den formen for midlertidige ansettelser vi ønsker å redusere. For eksempel er forutsetning for å få bistillinger (såkalte "toerstillinger") at man har en fast stilling et annet sted, og innebærer dermed ikke at man er i en midlertidig stilling fra et ansattperspektiv. Det er derimot en nyttig stillingskategori for å knytte fagmiljø ved ulike institusjoner til hverandre og har hatt positive effekter for alle involverte parter. Ordinære stillinger skal være faste og hele, men «toerstillingene» representerer ikke ufrivillig deltid og midlertidighet.

For mange ansatte ved universiteter- og høyskoler er valgt ledelse et viktig prinsipp. Vi ber regjeringen vurdere nærmere om også de øvrige forslag til innstramming av regler for midlertidige ansettelser er formålstjenlig for å få ned midlertidigheten ved de aktuelle institusjonene. Midlertidige ansettelser bør også sees i sammenheng med dagens finansieringssystem.

I et moderne utdanningssystem som skal møte fremtidens kompetansebehov, er det behov for gode offentlige og desentraliserte høyskoler og universiteter som samarbeider tett med det lokale arbeidslivet. For mange er en reell mulighet for livslang læring knyttet til å ha et lokalt tilbud om kompetanseheving. Fagforbundet stiller seg derfor bak departementets forslag om å fastsette i loven at nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag med stor regional betydning skal avgjøres av Kongen i statsråd. Vi mener opprettholdelse av et regionalt tilbud implisitt også ligger i institusjonenes brede samfunnsoppdrag som formulert i lovens § 1-3, men at det er behov for et helhetlig perspektiv, som kan ivaretas gjennom departementets forslag.

Fagforbundet jobber for å fremme likestilling som et gjennomgående prinsipp som skal sikre alle like muligheter til arbeid, karriere og familieliv. Fagforbundet vil derfor støtte departementets forslag om å ta inn en tydeligere hjemmel i universitets- og høyskoleloven for å fastsette regler i forskrift om positiv særbehandling ved opptak til høyere utdanning. Fagforbundet støtter videre at hjemmelen ikke begrenses til bare å gjelde kjønn.

For den enkelte student har tilbakemeldinger og karakterer svært stor betydning, også på bachelornivå. Studentenes rettssikkerhet og tillitten til vurderingssystemet betinger rettferdig vurdering og karaktersetting. Gode ordninger for sensur er en forutsetning for dette. Felles sensurering er også et bidrag til å kalibrere ulike faglige miljøer, og har dermed også en funksjon ut over studentenes rettsikkerhet. Fagforbundet støtter derfor ikke departementet forslag om å endre krav om to sensorer i gitte tilfeller og heller ikke forslaget om å oppheve kravet om at minst en av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende er sensor.