Kapittel 3
Punkt 3.3.2.2 – Åremålsstilling for avdeling og grunnenhet
Høgskolen i Østfold ønsker ikke å fjerne muligheten for å benytte åremålsstilling ved ansettelse av leder for avdeling og grunnenhet. Dette er spesielt viktig for de strategiske lederstillingene på institutt og fakultetsnivå (instituttleder og dekan).
For de litt mindre UH-institusjonene er det viktig å ha ledere med sterk faglig forankring, da disse lederstillingene i størst grad håndterer faglige utfordringer. Dette løses best ved å ha fleksibiliteten til å ansette leder på åremål. Høgskolen i Østfold mener at lederes eventuelle manglende kjennskap til personal- og økonomiforvaltning kan løses gjennom god lederopplæring, samt faglig sterke administrative støttetjenester. Videre kan det også søkes løst ved at ikke alle åremålsstillingene har lik lengde. Høgskolen i Østfold deler ikke departementets syn på at disse lederne ikke er motiverte for å tilegne seg kunnskap om regelverket om økonomi og ansettelse og ledelse generelt.
Punkt 3.3.2.3 – Åremål for skapende eller kunstnerisk kompetanse
Akademi for scenekunst mener at det er av avgjørende betydning for kunstutdanningene at tilsetting i åremålsstillinger videreføres der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Dette for å sikre at kunstfeltet ikke konserveres. Kunstfeltene utvikles i takt med samfunnet, og for eksempel i forhold til digitalisering er det essensielt at utdanningene kan rekruttere kunstnere med oppdatert kunstpraksis relatert til det digitale feltet. Dette gjelder innenfor alle kunstfelt og dagens studenter må sikres en adekvat undervisning. Her spiller åremålsstillinger en viktig rolle fordi man rekrutterer for en relativt kortere periode enn hva gjelder en fast stilling. En åremålsperiode på 4-6 år bidrar med kontinuitet i et fagmiljø som igjen kan resultere i faglig utvikling på en helt annen måte enn hva som kan forventes av en timelærer.
Når det gjelder åremålsperiode ut over én periode mener Akademi for scenekunst det er viktig å ha muligheten til å engasjere for flere perioder. Dette for å sikre kontinuitet for den åremålstilsatte og for fagmiljøet, både i undervisningssammenheng og i forhold til prosjekter relatert til Kunstnerisk Utviklingsarbeid. Det har vist seg utfordrende å trekke med åremålstilsatte i lengre KU-prosjekter der åremålsperioden til vedkommende er begrenset.
Akademi for scenekunst har erfart at en kombinasjon av åremålstilsatte og faste ansatte er optimalt i forhold til kravet om kontinuitet parallelt med kravet om faglig fornying og profilering.
Punkt 3.3.2.4 – Varighet av ulike åremål
Under forutsetning av at bestemmelsen i uhl. § 6-4 første ledd bokstav c beholdes, ser Høgskolen i Østfold en klar fordel om det kunne vært ulik åremålsperiode på disse lederstillingene. Det er en klar fordel at ikke åremålet går ut etter fire år, for alle lederne på åremål. Dette sikrer en kontinuitet i ledergruppen og vil lette rekrutteringen for institusjonene. Dette kan gjøres uten at den sammenhengende perioden overstiger 12 år, for eksempel med åremålsperiode på seks år med kun en forlengelse.
Punkt 3.3.3.1 til 3.3.3.3 – fjerning av uhl. § 6-5 første til tredje ledd
Høgskolen i Østfold stiller seg positiv til fjerningen.
Punkt 3.3.3.4 – Vikariater for personer i åremålsstilling
Høgskolen i Østfold mener at det må være mulig å ha vikar for alle åremålsperiodene. Det er viktig med denne muligheten for å sikre at det skal være en reell mulighet å bruke åremålsstillinger.
Videre må samme person kunne ansettes som vikar dersom vedkommende er den best kvalifiserte til stillingen. Gjennom dette sikres kontinuitet ved at samme person kan være vikar over mer enn én åremålsperiode.
Punkt 3.3.4 – fjerning av uhl. § 6-6 Særregler for visse typer bistillinger
Høgskolen i Østfold er sterkt kritiske til forslaget om å fjerne mulighetene for midlertidige bistillinger. For de litt mindre UH-institusjonene er det svært viktig med den fleksibiliteten denne bestemmelsen gir oss, både gjennom å kunne knytte til oss verdifull kompetanse fra andre UH-institusjoner, og ikke minst for å styrke samarbeid med arbeids- og næringsliv, og sikre praksisnær undervisning. Ikke bare gjør bestemmelsen det mulig å skaffe til veie verdifull kompetanse, men det knytter også virksomhetene tettere sammen og forenkler muligheten for å samarbeid på tvers.
Videre er det slik at personer i disse stillingene allerede har en 100 % hovedstilling, og dermed ikke har det samme behovet for beskyttelse knyttet til ufrivillig midlertidighet. Det at stillingen er midlertidig gjør at professorer har mulighet til å utfordre og utvikle sitt fagfelt uten å måtte si opp sin faste stilling og flytte fra sitt bosted, for å ta seg ny jobb i UH-sektoren. Videre fører dagens bestemmelse til at stillingen krever mindre administrasjon enn en fast stilling, da man slipper vurderinger knyttet til fast/midlertidig stilling, utlysning/ikke utlysning og også til slutt prosessen rundt avvikling av arbeidsforhold.
Høgskolen i Østfold ser at departementet lister opp noen utfordringer knyttet til bestemmelsen, som dette med hvilke stillinger bestemmelsen omfatter, lønn og registrering i personaldatasystemene. Vi mener disse utfordringene kan løses ved klare retningslinjer ut til institusjonene.
Høgskolen i Østfold ønsker ikke å fjerne muligheten for å benytte åremålsstilling ved ansettelse av leder for avdeling og grunnenhet. Dette er spesielt viktig for de strategiske lederstillingene på institutt og fakultetsnivå (instituttleder og dekan).
For de litt mindre UH-institusjonene er det viktig å ha ledere med sterk faglig forankring, da disse lederstillingene i størst grad håndterer faglige utfordringer. Dette løses best ved å ha fleksibiliteten til å ansette leder på åremål. Høgskolen i Østfold mener at lederes eventuelle manglende kjennskap til personal- og økonomiforvaltning kan løses gjennom god lederopplæring, samt faglig sterke administrative støttetjenester. Videre kan det også søkes løst ved at ikke alle åremålsstillingene har lik lengde. Høgskolen i Østfold deler ikke departementets syn på at disse lederne ikke er motiverte for å tilegne seg kunnskap om regelverket om økonomi og ansettelse og ledelse generelt.
Punkt 3.3.2.3 – Åremål for skapende eller kunstnerisk kompetanse
Akademi for scenekunst mener at det er av avgjørende betydning for kunstutdanningene at tilsetting i åremålsstillinger videreføres der skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Dette for å sikre at kunstfeltet ikke konserveres. Kunstfeltene utvikles i takt med samfunnet, og for eksempel i forhold til digitalisering er det essensielt at utdanningene kan rekruttere kunstnere med oppdatert kunstpraksis relatert til det digitale feltet. Dette gjelder innenfor alle kunstfelt og dagens studenter må sikres en adekvat undervisning. Her spiller åremålsstillinger en viktig rolle fordi man rekrutterer for en relativt kortere periode enn hva gjelder en fast stilling. En åremålsperiode på 4-6 år bidrar med kontinuitet i et fagmiljø som igjen kan resultere i faglig utvikling på en helt annen måte enn hva som kan forventes av en timelærer.
Når det gjelder åremålsperiode ut over én periode mener Akademi for scenekunst det er viktig å ha muligheten til å engasjere for flere perioder. Dette for å sikre kontinuitet for den åremålstilsatte og for fagmiljøet, både i undervisningssammenheng og i forhold til prosjekter relatert til Kunstnerisk Utviklingsarbeid. Det har vist seg utfordrende å trekke med åremålstilsatte i lengre KU-prosjekter der åremålsperioden til vedkommende er begrenset.
Akademi for scenekunst har erfart at en kombinasjon av åremålstilsatte og faste ansatte er optimalt i forhold til kravet om kontinuitet parallelt med kravet om faglig fornying og profilering.
Punkt 3.3.2.4 – Varighet av ulike åremål
Under forutsetning av at bestemmelsen i uhl. § 6-4 første ledd bokstav c beholdes, ser Høgskolen i Østfold en klar fordel om det kunne vært ulik åremålsperiode på disse lederstillingene. Det er en klar fordel at ikke åremålet går ut etter fire år, for alle lederne på åremål. Dette sikrer en kontinuitet i ledergruppen og vil lette rekrutteringen for institusjonene. Dette kan gjøres uten at den sammenhengende perioden overstiger 12 år, for eksempel med åremålsperiode på seks år med kun en forlengelse.
Punkt 3.3.3.1 til 3.3.3.3 – fjerning av uhl. § 6-5 første til tredje ledd
Høgskolen i Østfold stiller seg positiv til fjerningen.
Punkt 3.3.3.4 – Vikariater for personer i åremålsstilling
Høgskolen i Østfold mener at det må være mulig å ha vikar for alle åremålsperiodene. Det er viktig med denne muligheten for å sikre at det skal være en reell mulighet å bruke åremålsstillinger.
Videre må samme person kunne ansettes som vikar dersom vedkommende er den best kvalifiserte til stillingen. Gjennom dette sikres kontinuitet ved at samme person kan være vikar over mer enn én åremålsperiode.
Punkt 3.3.4 – fjerning av uhl. § 6-6 Særregler for visse typer bistillinger
Høgskolen i Østfold er sterkt kritiske til forslaget om å fjerne mulighetene for midlertidige bistillinger. For de litt mindre UH-institusjonene er det svært viktig med den fleksibiliteten denne bestemmelsen gir oss, både gjennom å kunne knytte til oss verdifull kompetanse fra andre UH-institusjoner, og ikke minst for å styrke samarbeid med arbeids- og næringsliv, og sikre praksisnær undervisning. Ikke bare gjør bestemmelsen det mulig å skaffe til veie verdifull kompetanse, men det knytter også virksomhetene tettere sammen og forenkler muligheten for å samarbeid på tvers.
Videre er det slik at personer i disse stillingene allerede har en 100 % hovedstilling, og dermed ikke har det samme behovet for beskyttelse knyttet til ufrivillig midlertidighet. Det at stillingen er midlertidig gjør at professorer har mulighet til å utfordre og utvikle sitt fagfelt uten å måtte si opp sin faste stilling og flytte fra sitt bosted, for å ta seg ny jobb i UH-sektoren. Videre fører dagens bestemmelse til at stillingen krever mindre administrasjon enn en fast stilling, da man slipper vurderinger knyttet til fast/midlertidig stilling, utlysning/ikke utlysning og også til slutt prosessen rundt avvikling av arbeidsforhold.
Høgskolen i Østfold ser at departementet lister opp noen utfordringer knyttet til bestemmelsen, som dette med hvilke stillinger bestemmelsen omfatter, lønn og registrering i personaldatasystemene. Vi mener disse utfordringene kan løses ved klare retningslinjer ut til institusjonene.
Kapittel 4
Høgskolen i Østfold vil understreke at institusjonens styre har ansvar for hele institusjonens studieportefølje. I dette ligger et sentralt og overordnet ansvar for å sikre faglig kvalitet i all utdanning og forskning. Det er videre styret som har ansvaret for at studiesteder/sentrale profesjonsfag driftes og tilbys innenfor forsvarlige og bærekraftige økonomiske rammer.
En politisk styring knyttet til nedleggelse av studiesteder/sentrale profesjonsfag vil etter høgskolens vurdering kunne få uheldige og utilsiktede konsekvenser for andre strategiske faglige og økonomiske beslutninger ved institusjonen. Det er en bekymring for at en innstramming i institusjonens autonomi vil kunne føre til en tilbakeholdenhet for utprøving av desentraliserte utdanningstilbud og ved etablering av nye studiesteder.
Det er høgskolens prinsipielle standpunkt at styret skal ha et betydelig handlingsrom til å vurdere etablering/nedleggelse av studiesteder og sentrale profesjonsfag. Det bør ikke være noen forskjell på om det gjelder allerede etablerte studiesteder og sentrale profesjonsfag ved ikrafttredelse av revidert UH-lov, eller nye som oppstår etter dette tidspunktet.
En politisk styring knyttet til nedleggelse av studiesteder/sentrale profesjonsfag vil etter høgskolens vurdering kunne få uheldige og utilsiktede konsekvenser for andre strategiske faglige og økonomiske beslutninger ved institusjonen. Det er en bekymring for at en innstramming i institusjonens autonomi vil kunne føre til en tilbakeholdenhet for utprøving av desentraliserte utdanningstilbud og ved etablering av nye studiesteder.
Det er høgskolens prinsipielle standpunkt at styret skal ha et betydelig handlingsrom til å vurdere etablering/nedleggelse av studiesteder og sentrale profesjonsfag. Det bør ikke være noen forskjell på om det gjelder allerede etablerte studiesteder og sentrale profesjonsfag ved ikrafttredelse av revidert UH-lov, eller nye som oppstår etter dette tidspunktet.
Kapittel 5
Årsmeldingen fra Felles klagenemnd viser at det ikke er helt uvanlig at lokal klagenemnd feilaktig konkluderer med at klageren bare har utvist grov uaktsomhet der Felles klagenemnd med rette vurderer at klageren har handlet forsettlig. Forsettlig overtredelse skal i tråd med sikker retts- og forvaltningspraksis medføre en strengere reaksjon.
Siden det i henhold til forvaltningsloven § 34 tredje ledd andre punktum gjelder en tre måneders frist for omgjøring til skade, vil Felles klagenemnd i praksis ikke rekke å beslutte en strengere reaksjon innenfor denne knappe fristen. Dette er etter Høgskolen i Østfold sitt syn uheldig. Det styrende bør være Felles klagenemnds vurdering av skyldgrad, ikke den lokale nemndas vurdering.
Hensynet til likebehandling og ensartet praksis tilsier at det åpnes for at Felles klagenemnd kan vedta en strengere reaksjon enn lokal nemnd. Dagens regler bør derfor revideres ved at tidsrammen for endring til ugunst for klageren utvides gjennom en særregel i uhl.
Høgskolen i Østfold støtter alternativ 3 i departementets forslag idet dette anses å være et godt kompromiss mellom hensynet til behovet for at Felles klagenemnd kan treffe vedtak til skade for klageren og klagers behov for en akseptabel tidsramme dette kan skje innenfor. Praksis viser at samlet tid til klagesaksbehandlingen i lokal klagenemnd og Felles klagenemnd i de aller fleste tilfeller sluttføres innenfor en ramme på ni måneder fra saken ble påklaget.
Høgskolen i Østfold er videre av den oppfatning at det er ryddigst og enklest å praktisere at en utvidet adgang til å vedta strengere reaksjon gjelder alle sakstyper og ikke bare utvalgte sakstyper.
Siden det i henhold til forvaltningsloven § 34 tredje ledd andre punktum gjelder en tre måneders frist for omgjøring til skade, vil Felles klagenemnd i praksis ikke rekke å beslutte en strengere reaksjon innenfor denne knappe fristen. Dette er etter Høgskolen i Østfold sitt syn uheldig. Det styrende bør være Felles klagenemnds vurdering av skyldgrad, ikke den lokale nemndas vurdering.
Hensynet til likebehandling og ensartet praksis tilsier at det åpnes for at Felles klagenemnd kan vedta en strengere reaksjon enn lokal nemnd. Dagens regler bør derfor revideres ved at tidsrammen for endring til ugunst for klageren utvides gjennom en særregel i uhl.
Høgskolen i Østfold støtter alternativ 3 i departementets forslag idet dette anses å være et godt kompromiss mellom hensynet til behovet for at Felles klagenemnd kan treffe vedtak til skade for klageren og klagers behov for en akseptabel tidsramme dette kan skje innenfor. Praksis viser at samlet tid til klagesaksbehandlingen i lokal klagenemnd og Felles klagenemnd i de aller fleste tilfeller sluttføres innenfor en ramme på ni måneder fra saken ble påklaget.
Høgskolen i Østfold er videre av den oppfatning at det er ryddigst og enklest å praktisere at en utvidet adgang til å vedta strengere reaksjon gjelder alle sakstyper og ikke bare utvalgte sakstyper.
Kapittel 6
Høgskolen i Østfold støtter ikke utvalgets forslag om å endre begrepet generell studie-kompetanse til generelt opptaksgrunnlag i § 3-6 (1). Generell studiekompetanse er et såpass veletablert begrep i alle relevante instanser. Da utvalgets vurdering kun er en endring av begrep og ikke hva som fører frem til studiekompetanse så støtter vi ikke dette. En endring av begrepet kan føre til en del forvirring både hos rådgivere og hos søkere og andre relevante parter, og det vil derfor bli behov for et meget stort informasjonsarbeid for å få forankret det nye begrepet hos alle relevante parter.
Høgskolen i Østfold har ingen innvendinger til de øvrige forslagene i kapittel 6, men vi vil gjøre oppmerksom på at prinsippet om at et vedtak om generell studiekompetanse fattet av en institusjon er gjeldende ved alle UH-institusjoner, fortsatt må være et gjeldende prinsipp. Dette prinsippet er i dag forankret i § 3-6 (6) som utvalget forslår å ta bort.
Høgskolen i Østfold vil gi et innspill om at vi ønsker at det skal være samme sanksjoner mot søkere som benytter forfalsket dokumentasjon i forbindelse med opptak, som studenter som fusker ved eksamen. Dagens bestemmelse i § 3-7 (8) gir institusjonene kun anledning til å utestenge søkeren fra opptaket i inntil ett år ved egen institusjon. Til sammenlikning vil studenter som blir tatt i fusk eller plagiat ved eksamen kunne bli utestengt og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle UH-institusjoner. Høgskolen i Østfold forslår en ny setning nummer 2 i § 3-7 (8):
Vedtak om karantenetid fra opptak gjelder ved alle UH-institusjoner under denne lov.
Høgskolen i Østfold har ingen innvendinger til de øvrige forslagene i kapittel 6, men vi vil gjøre oppmerksom på at prinsippet om at et vedtak om generell studiekompetanse fattet av en institusjon er gjeldende ved alle UH-institusjoner, fortsatt må være et gjeldende prinsipp. Dette prinsippet er i dag forankret i § 3-6 (6) som utvalget forslår å ta bort.
Høgskolen i Østfold vil gi et innspill om at vi ønsker at det skal være samme sanksjoner mot søkere som benytter forfalsket dokumentasjon i forbindelse med opptak, som studenter som fusker ved eksamen. Dagens bestemmelse i § 3-7 (8) gir institusjonene kun anledning til å utestenge søkeren fra opptaket i inntil ett år ved egen institusjon. Til sammenlikning vil studenter som blir tatt i fusk eller plagiat ved eksamen kunne bli utestengt og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle UH-institusjoner. Høgskolen i Østfold forslår en ny setning nummer 2 i § 3-7 (8):
Vedtak om karantenetid fra opptak gjelder ved alle UH-institusjoner under denne lov.
Kapittel 7
Høgskolen i Østfold mener det er hensiktsmessig å regulere ansvaret for samisk som fagspråk for de institusjonene som har et særlig ansvar for arktiske språk, nemlig Samisk høgskole, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) og Nord universitet. Departementets forslag om å ta inn i uhl. § 1-7 at disse har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk, støttes. Ifølge sameloven § 1-5 er samisk og norsk er likeverdige språk og da bør dette gjenspeiles i UH-loven for de institusjoner med et særskilt ansvar for arktiske språk.
Høgskolen i Østfold mener det bør innføres en hjemmel som kan fastsette forskriftsregler slik at krav som bl.a. NOU 2022:2 etterspør, kan fastsettes. Forskriftsfesting av krav om norsk sammendrag i alle doktorgradsavhandlinger, og evt. andre formålstjenlige krav, kan dermed innføres for å fremme norsk og samisk som fagspråk i UH-sektoren.
For øvrig støtter Høgskolen i Østfold departementets vurdering om at lovendring ikke er et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke arbeidet med norsk fagspråk innenfor høyere utdanning og forskning, som beskrevet i gjeldende høringsnotat kap. 7.3.2. Krav om norsk fagspråk i loven .
Høgskolen i Østfold mener det bør innføres en hjemmel som kan fastsette forskriftsregler slik at krav som bl.a. NOU 2022:2 etterspør, kan fastsettes. Forskriftsfesting av krav om norsk sammendrag i alle doktorgradsavhandlinger, og evt. andre formålstjenlige krav, kan dermed innføres for å fremme norsk og samisk som fagspråk i UH-sektoren.
For øvrig støtter Høgskolen i Østfold departementets vurdering om at lovendring ikke er et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke arbeidet med norsk fagspråk innenfor høyere utdanning og forskning, som beskrevet i gjeldende høringsnotat kap. 7.3.2. Krav om norsk fagspråk i loven .
Kapittel 10
Høgskolen i Østfold støtter de forslag som fremkommer av høringsnotatet.
Kapittel 11
Høgskolen støtter en fastsettelse i loven om at hovedstrukturen i gradssystemet er bachelor, master, ph.d. /ph.d. i kunstnerisk utviklingsarbeid. Det forutsettes at denne strukturen blir førende for alle i UH-sektoren, uavhengig av om man er selvakkrediterende eller må søke NOKUT for å opprette nye studietilbud.
Kapittel 12
Høgskolen i Østfold registrerer at de foreslåtte endringene i kapittel 12 i all hovedsak omhandler dels språklige og dels oppdateringer i lovteksten. Det gis tilslutning til samtlige av forslagene under dette kapitlet.