Høyskolen for dansekunst ønsker med dette å gi vårt innspill til Kunnskapsdepartementets
Høyskolen for dansekunst takker for muligheten til å gi innspill til forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven (grunnlag for ny universitets- og høyskolelov) av 22.juni 2022.
Vi vil konsentrere våre innspill til avsnitt 2, vurdering og sensur.
Høyskolen for dansekunst er enig i Kunnskapsdepartementets forslag (pkt 2.4 i Høringsnotatet) om å endre kravet om to sensorer, og at to-sensorordningen fortsatt vil gjelde ved sensur av:
1. bacheloroppgaven eller lignende oppgaver, det vil si større arbeider der det stilles krav til fordypning og selvstendighet
2. alle eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer,
3. ikke-etterprøvbare eksamener
Høyskolen for dansekunst ser derimot ikke behovet for å oppheve kravet om at minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.
Vi mener at det er viktig at kandidatene vurderes av både en intern og en ekstern sensor som ikke har tilknytning til utdanningen, i alle de ovennevnte tre tilfellene. Diskusjonen mellom ekstern og intern sensor er viktig for å sikre studenten rettferdig behandling, og den eksterne sensoren bør ikke være en ansatt som kan ha interesser ift resultater ved utdanningen. Intern sensor kan vurdere både prosess og resultat, mens ekstern sensor kun ser på resultat, med et habilt blikk.
En ekstern sensor kan også være med på å vurdere kvaliteten ved utdanningen, og om de faglige målene nås. Vi mener eksamen er en viktig arena for denne typen av kvalitetssikring for institusjonene. Ved HFDK bes sensor om å i tillegg til sensur på den enkelte student også å skrive en vurdering av om studiestedet og studietilbudet oppfyller de mål som er satt av institusjonen selv, og vurdere dette opp mot det arbeidsfeltet vi utdanner til.
Høyskolen for dansekunst er en liten utdanning med trang økonomi, og med et lite fagfelt å hente eksterne sensorer fra. Vi er allikevel ikke enig i argumentene om at det å ha en ekstern sensor er for ressurskrevende.
Vi vil derfor anbefale at kravet om ekstern sensor beholdes der det fortsatt skal brukes to-sensor-ordning.
Høyskolen for dansekunst har for øvrig ingen innspill til forslaget.
Rektor og førsteamanuensis i dans
Høyskolen for dansekunst
Høyskolen for dansekunst takker for muligheten til å gi innspill til forslaget til endringer i universitets- og høyskoleloven (grunnlag for ny universitets- og høyskolelov) av 22.juni 2022.
Vi vil konsentrere våre innspill til avsnitt 2, vurdering og sensur.
Høyskolen for dansekunst er enig i Kunnskapsdepartementets forslag (pkt 2.4 i Høringsnotatet) om å endre kravet om to sensorer, og at to-sensorordningen fortsatt vil gjelde ved sensur av:
1. bacheloroppgaven eller lignende oppgaver, det vil si større arbeider der det stilles krav til fordypning og selvstendighet
2. alle eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer,
3. ikke-etterprøvbare eksamener
Høyskolen for dansekunst ser derimot ikke behovet for å oppheve kravet om at minst én av sensorene skal være uten tilknytning til den delen av utdanningen der vedkommende skal være sensor.
Vi mener at det er viktig at kandidatene vurderes av både en intern og en ekstern sensor som ikke har tilknytning til utdanningen, i alle de ovennevnte tre tilfellene. Diskusjonen mellom ekstern og intern sensor er viktig for å sikre studenten rettferdig behandling, og den eksterne sensoren bør ikke være en ansatt som kan ha interesser ift resultater ved utdanningen. Intern sensor kan vurdere både prosess og resultat, mens ekstern sensor kun ser på resultat, med et habilt blikk.
En ekstern sensor kan også være med på å vurdere kvaliteten ved utdanningen, og om de faglige målene nås. Vi mener eksamen er en viktig arena for denne typen av kvalitetssikring for institusjonene. Ved HFDK bes sensor om å i tillegg til sensur på den enkelte student også å skrive en vurdering av om studiestedet og studietilbudet oppfyller de mål som er satt av institusjonen selv, og vurdere dette opp mot det arbeidsfeltet vi utdanner til.
Høyskolen for dansekunst er en liten utdanning med trang økonomi, og med et lite fagfelt å hente eksterne sensorer fra. Vi er allikevel ikke enig i argumentene om at det å ha en ekstern sensor er for ressurskrevende.
Vi vil derfor anbefale at kravet om ekstern sensor beholdes der det fortsatt skal brukes to-sensor-ordning.
Høyskolen for dansekunst har for øvrig ingen innspill til forslaget.
Rektor og førsteamanuensis i dans
Høyskolen for dansekunst