Høringsuttalelse fra Sámi fágajoavku/Samisk faggruppe, Giela ja kultuvrra instituhtta/ Instit utt for språk og kultur, Humaniora, servodatdieđa ja oahpaheaddjioahpu fakultehta/ Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning, UiT Norgga árktalaš universitehta/ UiT Norges arktiske universitet, til:
Forslag om endringer i universitets- og høyskoleloven (grunnlag for ny universitets- og høyskolelov)
For samisk foreslår departementet denne endringa i uh-lova:
· Kapittel 7 Norsk som fagspråk
· Forslaget går ut på å lovfeste ansvaret for samisk fagspråk som følger av at norsk og samisk er likeverdige språk. Forslaget går videre ut på å innføre en forskriftshjemmel. Forslagene vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Hvilke konsekvenser eventuelle forskriftskrav vil ha, vil være avhengig av hvilke krav som eventuelt innføres.
· § 1-7 første ledd skal lyde:
· (1) Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. Institusjoner som har et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk. Departementet kan gi forskrift om institusjonenes ansvar etter første og andre punktum.
Begrunnelsen for dette blir gitt i notatet, s. 47:
· Gjeldende universitets- og høyskolelov regulerer ikke eksplisitt bruk av samisk som fagspråk. Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo heller ingen regulering av dette. Det følger av sameloven § 1-5 at samisk og norsk er likeverdige språk.
· Departementet mener det kan være hensiktsmessig å regulere ansvaret for samisk som fagspråk særskilt. Departementet foreslår å ta inn i uhl. § 1-7 at institusjoner som har et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk. Det er for øvrig også viktig at alle institusjonene med samisk utdanning og forsking er særlig oppmerksomme på utfordringer ved samisk som både forsknings- og undervisningsspråk, og at det iverksettes tiltak for å støtte opp om det samiske språket.
Vi mener det foreslåtte tillegget til § 1.7 er riktig og viktig, og vi er også enig i at det følger som en logisk konsekvens av formuleringa i § 1-5 i samelova.
Spørsmålet er så hva innholdet i en utfyllende forskrift for § 1-7 skal inneholde. Sammenlignet med forarbeidene for norsk som fagspråk ser vi at noe er felles for norsk og samisk som fagspråk, men ikke alt. Ei forskrift for samisk fagspråk som utfylling til lova bør med andre ord ta hensyn til dette.
Der arbeidet for norsk fagspråk er preget av forsvar mot et ekspanderende engelsk, er samisk nå inne i en periode der det er i ferd med å bli tatt i bruk som fagspråk.
Felles for norsk og samisk er at utvikling og styrking av et eget fagspråk krever undervisning på språket, det krever utarbeiding av lærebøker på språket og det krever terminologisk arbeid. Det terminologiske grunnlaget for samisk fagspråk står på de aller fleste fagområder svakere enn for norsk og krever målrettet, planmessig og langsiktig arbeid. Noen få fagområder har fått master- og doktorgradsoppgaver på samisk. En sentral arena for utvikling av terminologi og fagspråk er læreboka. De fleste studieprogram der det undervises på samisk har ikke lærebøker på samisk, og systematiske termlister er i liten grad laget.
Sjupunktslista som blir sitert fra forarbeidene for lova for norsk (s. 44 i høringsnotatet) er med mindre justeringer også aktuell for samisk.
I enda større grad enn for norsk er det viktig å legge vekt på at kandidatene fra samiske utdanningsinstitusjoner og -program går ut i et yrkesliv der de selv skal opprettholde og videreutvikle et samisk fagspråk, slik at de trenger et solid grunnlag fra utdanninga si.
Politikken som ligger bak arbeidet for et norsk fagspråk tar utgangspunkt i faren for dometap til engelsk. For samisk er det politiske for det tilsvarende arbeidet langt videre. Samisk har (med unntak for noen tradisjonelle fag) ikke noe domene som fagspråk å tape. Profesjonsutdanninger, høyere utdanning og forsking har foregått på norsk og foregår i økende grad på engelsk. Skal de politiske målsetningene fra både nordisk språkkonvensjon, sameloven i Norge og politikken for å sikre at de samiske språkene som samfunnsbærende språk være gjennomførbar, må det foreligge et samisk fagspråk innafor alle de områdene som er relevant for samer. Fagspråk for formelle utdanninger og emner er bygd opp for norsk og andre majoritetsspråk over en hundreårsperiode, nøyaktig den perioden der samisk ikke har vært i bruk i offentlig sammenheng. Det er med andre ord helt klart at norsk har et hundre års forsprang i terminologiutviklinga. Dette må det bli tatt hensyn til i arbeidet.
Forslag om endringer i universitets- og høyskoleloven (grunnlag for ny universitets- og høyskolelov)
For samisk foreslår departementet denne endringa i uh-lova:
· Kapittel 7 Norsk som fagspråk
· Forslaget går ut på å lovfeste ansvaret for samisk fagspråk som følger av at norsk og samisk er likeverdige språk. Forslaget går videre ut på å innføre en forskriftshjemmel. Forslagene vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser. Hvilke konsekvenser eventuelle forskriftskrav vil ha, vil være avhengig av hvilke krav som eventuelt innføres.
· § 1-7 første ledd skal lyde:
· (1) Universiteter og høyskoler har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk. Institusjoner som har et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk. Departementet kan gi forskrift om institusjonenes ansvar etter første og andre punktum.
Begrunnelsen for dette blir gitt i notatet, s. 47:
· Gjeldende universitets- og høyskolelov regulerer ikke eksplisitt bruk av samisk som fagspråk. Universitets- og høyskolelovutvalget foreslo heller ingen regulering av dette. Det følger av sameloven § 1-5 at samisk og norsk er likeverdige språk.
· Departementet mener det kan være hensiktsmessig å regulere ansvaret for samisk som fagspråk særskilt. Departementet foreslår å ta inn i uhl. § 1-7 at institusjoner som har et særlig ansvar for samisk forskning og høyere utdanning, har ansvar for vedlikehold og videreutvikling av samisk fagspråk. Det er for øvrig også viktig at alle institusjonene med samisk utdanning og forsking er særlig oppmerksomme på utfordringer ved samisk som både forsknings- og undervisningsspråk, og at det iverksettes tiltak for å støtte opp om det samiske språket.
Vi mener det foreslåtte tillegget til § 1.7 er riktig og viktig, og vi er også enig i at det følger som en logisk konsekvens av formuleringa i § 1-5 i samelova.
Spørsmålet er så hva innholdet i en utfyllende forskrift for § 1-7 skal inneholde. Sammenlignet med forarbeidene for norsk som fagspråk ser vi at noe er felles for norsk og samisk som fagspråk, men ikke alt. Ei forskrift for samisk fagspråk som utfylling til lova bør med andre ord ta hensyn til dette.
Der arbeidet for norsk fagspråk er preget av forsvar mot et ekspanderende engelsk, er samisk nå inne i en periode der det er i ferd med å bli tatt i bruk som fagspråk.
Felles for norsk og samisk er at utvikling og styrking av et eget fagspråk krever undervisning på språket, det krever utarbeiding av lærebøker på språket og det krever terminologisk arbeid. Det terminologiske grunnlaget for samisk fagspråk står på de aller fleste fagområder svakere enn for norsk og krever målrettet, planmessig og langsiktig arbeid. Noen få fagområder har fått master- og doktorgradsoppgaver på samisk. En sentral arena for utvikling av terminologi og fagspråk er læreboka. De fleste studieprogram der det undervises på samisk har ikke lærebøker på samisk, og systematiske termlister er i liten grad laget.
Sjupunktslista som blir sitert fra forarbeidene for lova for norsk (s. 44 i høringsnotatet) er med mindre justeringer også aktuell for samisk.
I enda større grad enn for norsk er det viktig å legge vekt på at kandidatene fra samiske utdanningsinstitusjoner og -program går ut i et yrkesliv der de selv skal opprettholde og videreutvikle et samisk fagspråk, slik at de trenger et solid grunnlag fra utdanninga si.
Politikken som ligger bak arbeidet for et norsk fagspråk tar utgangspunkt i faren for dometap til engelsk. For samisk er det politiske for det tilsvarende arbeidet langt videre. Samisk har (med unntak for noen tradisjonelle fag) ikke noe domene som fagspråk å tape. Profesjonsutdanninger, høyere utdanning og forsking har foregått på norsk og foregår i økende grad på engelsk. Skal de politiske målsetningene fra både nordisk språkkonvensjon, sameloven i Norge og politikken for å sikre at de samiske språkene som samfunnsbærende språk være gjennomførbar, må det foreligge et samisk fagspråk innafor alle de områdene som er relevant for samer. Fagspråk for formelle utdanninger og emner er bygd opp for norsk og andre majoritetsspråk over en hundreårsperiode, nøyaktig den perioden der samisk ikke har vært i bruk i offentlig sammenheng. Det er med andre ord helt klart at norsk har et hundre års forsprang i terminologiutviklinga. Dette må det bli tatt hensyn til i arbeidet.