HØRING GRUNNLAG FOR NY UNIVERSITETS OG HØYSKOLELOV
Studenttinget NTNU takker for muligheten til å gi innspill til grunnlag for ny universitets- og høyskolelov.
Om Studenttinget ved NTNU
Studenttinget er det øverste studentorganet på NTNU og uttaler seg på vegne av alle NTNUs studenter. Studenttinget består av 25 representanter som møtes omtrent hver tredje uke. Det er 21 representanter fra Trondheim, 2 fra Gjøvik og 2 fra Ålesund. I Studenttingsmøtene vedtas politikk på vegne av alle NTNU-studenter.
Kap. 2: vurdering og sensur
Studenttinget mener at:
Studenttinget støtter departementets endringsforslag som er beskrevet i kapittel 2 med bakgrunn i vedtak gjort i Studenttinget 2022. Studenttinget NTNU ser på dette som svært hensiktsmessig og det er allerede praksis på NTNU i dag i henhold til NTNU sin forskrift om sensur. Studenttinget mener derfor at dette er et godt krav å sette. Studenttinget mener det er viktig å bevare studentenes rettssikkerhet i tillegg til emners legitimitet ved å påse at alle emner skal, innen en tre-års periode, ha hatt ekstern sensor i tillegg til intern. Dette fastsettes allerede i NTNUs forskrift om studier i § 5-14.Sensur, syvende ledd, og i Studenttingsvedtaket over. Dette er en praksis Studenttinget mener vil bidra til god utvikling av det enkelte emnet samtidig som et eksternt synspunkt også vil bidra med å ivareta studentenes rettssikkerhet. I tillegg bør ekstrautgifter tilknyttet flere sensorer dekkes gjennom økt finansiering fra departementet.
Kap. 3: Midlertidige ansettelser
Studenttinget mener at åremål for rektor skal reguleres av UH-loven slik det gjøres i dag. Studentene er godt fornøyde med dagens ordning, og medvirkningsmulighetene for ansettelse av rektor.
Kap. 4: nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag
Studenttinget er uenig i departementets endringsforslag lagt fram i kapittel 4, og ser ikke behov for presisering av den eksisterende lovteksten. Dette med bakgrunn i vedtak gjort av Studenttinget NTNU 2022. Studenttinget mener at ansvaret for institusjonens strategiske arbeid skal ligge hos styret, der myndighetene allerede oppnevner eksterne representanter. Regjeringen bør dermed ha tillit til at personene de oppnevner til universitets- og høyskolestyrene kan bidra til å ta gode avgjørelser rundt institusjonens utdanningstilbud som tar hensyn til både utdanningskvalitet, lokale og nasjonale hensyn. Regjeringen og KD sitter langt unna den daglige driften av institusjonene, mens styrene og institusjonene selv er ansvarlig for forsvarlig økonomisk drift og kvalitetssikring. Lovendringen vil bidra til mer detaljstyring i UH-sektoren og virke innskrenkende på institusjonenes autonomi.
Kap. 5: felles klagenemnds adgang til å ilegge strengere reaksjoner
Studenttinget mener at den lovfestede saksbehandlingsfristen på tre måneder for ileggelse av strengere straff ikke skal utvides. Studenttinget stiller seg bak alternativ en (1) i Departementets forslag, og mener derfor at man skal videreføre dagens praksis.
Felles Klagenemd argumenterer for utvidet saksbehandlingsfrist på grunn av det økte antallet saker under pandemien. Dette grunnet i økt antall eksamener gjennomført uten tilsyn på grunn av pandemien. Studenttinget mener at svært uvanlige situasjoner, som pandemi, ikke burde påvirke studentenes rettssikkerhet. Det virker dessuten forhastet å innføre utvidet saksbehandlingstid i loven når man går tilbake til eksamener med tilsyn som hovedregel. Før pandemien var saksbehandlingstiden i Felles Klagenemd på rundt én måned. Dermed bør man ikke endre loven før man ser om trenden for antallet klagesaker i Felles Klagenemd minker til nivået man hadde før pandemien, om det holder seg stabilt også i normaltilstand.
Det at man beholder fristen på tre måneder for å kunne ilegge den som klager strengere reaksjon gjør at man kan forhindre at behandlingstiden strekkes ut. Dessuten vil en utvidet behandlingsfrist ikke gi noen insentiver til rask saksbehandling, noe som kan være svært belastende for studenten.
Utvidet adgang til å omgjøre et vedtak til en skade for klageren ved å ilegge strengere reaksjon er et sterkt inngrep for hver enkelt student. De sakene som behandles i Felles klagenemd, er saker der konsekvensene kan være svært inngripende for studentene. Fristen i forvaltningsloven på tre måneder er en viktig rettssikkerhetsgaranti som både skal bidra til rask saksbehandling og verne enkeltpersoner mot å bli utsatt for endring til skade etter lang tid. Studenttinget mener derfor at Felles Klagenemd ikke burde få utvidet fristen for å kunne ilegge klageren strengere straff.
Studenttinget mener at:
Kap. 7: norsk som fagspråk
Studenttinget mener at UH-loven slik den er i dag ivaretar institusjonenes ansvar om å bevare og videreutvikle norsk som fagspråk. Vi ser derfor ikke på den foreslåtte endringen som noen stor forskjell fra dagens praksis, men stiller spørsmål ved tilleggssetningen “departementet kan gi forskrift om institusjonenes ansvar etter første og andre punktum”. Studenttinget mener at dette ikke er et nødvendig tillegg, og mener det er viktig å opprettholde institusjonenes autonomi og mulighet til å utforme egen praksis for samfunnsoppdraget om å ivareta norsk som fagspråk.
Studenttinget stiller seg bak Departementets vurdering om å utelate en definisjon av fusk i loven. Fusk vil alltid være ulikt avhengig vurderingssituasjonen. Det bør derfor være opp til hver enkelt institusjon å vurdere hva som regnes som fusk.
Definisjon av studiepoeng i loven
Studenttinget ser på det som svært positivt at studiepoeng defineres i tråd med retningslinjene for ECTS, med hensikt om at norske studiepoeng enda tidligere tilsvarer ECTS. Dette vil forenkle prosessen med utveksling og tydeliggjøre hvordan norske fag tilsvarer europeiske i form av både arbeidsomfang og læringsutbytte.
Studenttinget NTNU takker for muligheten til å gi innspill til grunnlag for ny universitets- og høyskolelov.
Om Studenttinget ved NTNU
Studenttinget er det øverste studentorganet på NTNU og uttaler seg på vegne av alle NTNUs studenter. Studenttinget består av 25 representanter som møtes omtrent hver tredje uke. Det er 21 representanter fra Trondheim, 2 fra Gjøvik og 2 fra Ålesund. I Studenttingsmøtene vedtas politikk på vegne av alle NTNU-studenter.
Kap. 2: vurdering og sensur
Studenttinget mener at:
Studenttinget støtter departementets endringsforslag som er beskrevet i kapittel 2 med bakgrunn i vedtak gjort i Studenttinget 2022. Studenttinget NTNU ser på dette som svært hensiktsmessig og det er allerede praksis på NTNU i dag i henhold til NTNU sin forskrift om sensur. Studenttinget mener derfor at dette er et godt krav å sette. Studenttinget mener det er viktig å bevare studentenes rettssikkerhet i tillegg til emners legitimitet ved å påse at alle emner skal, innen en tre-års periode, ha hatt ekstern sensor i tillegg til intern. Dette fastsettes allerede i NTNUs forskrift om studier i § 5-14.Sensur, syvende ledd, og i Studenttingsvedtaket over. Dette er en praksis Studenttinget mener vil bidra til god utvikling av det enkelte emnet samtidig som et eksternt synspunkt også vil bidra med å ivareta studentenes rettssikkerhet. I tillegg bør ekstrautgifter tilknyttet flere sensorer dekkes gjennom økt finansiering fra departementet.
Kap. 3: Midlertidige ansettelser
Studenttinget mener at åremål for rektor skal reguleres av UH-loven slik det gjøres i dag. Studentene er godt fornøyde med dagens ordning, og medvirkningsmulighetene for ansettelse av rektor.
Kap. 4: nedleggelse av studiesteder og avvikling av sentrale profesjonsfag
Studenttinget er uenig i departementets endringsforslag lagt fram i kapittel 4, og ser ikke behov for presisering av den eksisterende lovteksten. Dette med bakgrunn i vedtak gjort av Studenttinget NTNU 2022. Studenttinget mener at ansvaret for institusjonens strategiske arbeid skal ligge hos styret, der myndighetene allerede oppnevner eksterne representanter. Regjeringen bør dermed ha tillit til at personene de oppnevner til universitets- og høyskolestyrene kan bidra til å ta gode avgjørelser rundt institusjonens utdanningstilbud som tar hensyn til både utdanningskvalitet, lokale og nasjonale hensyn. Regjeringen og KD sitter langt unna den daglige driften av institusjonene, mens styrene og institusjonene selv er ansvarlig for forsvarlig økonomisk drift og kvalitetssikring. Lovendringen vil bidra til mer detaljstyring i UH-sektoren og virke innskrenkende på institusjonenes autonomi.
Kap. 5: felles klagenemnds adgang til å ilegge strengere reaksjoner
Studenttinget mener at den lovfestede saksbehandlingsfristen på tre måneder for ileggelse av strengere straff ikke skal utvides. Studenttinget stiller seg bak alternativ en (1) i Departementets forslag, og mener derfor at man skal videreføre dagens praksis.
Felles Klagenemd argumenterer for utvidet saksbehandlingsfrist på grunn av det økte antallet saker under pandemien. Dette grunnet i økt antall eksamener gjennomført uten tilsyn på grunn av pandemien. Studenttinget mener at svært uvanlige situasjoner, som pandemi, ikke burde påvirke studentenes rettssikkerhet. Det virker dessuten forhastet å innføre utvidet saksbehandlingstid i loven når man går tilbake til eksamener med tilsyn som hovedregel. Før pandemien var saksbehandlingstiden i Felles Klagenemd på rundt én måned. Dermed bør man ikke endre loven før man ser om trenden for antallet klagesaker i Felles Klagenemd minker til nivået man hadde før pandemien, om det holder seg stabilt også i normaltilstand.
Det at man beholder fristen på tre måneder for å kunne ilegge den som klager strengere reaksjon gjør at man kan forhindre at behandlingstiden strekkes ut. Dessuten vil en utvidet behandlingsfrist ikke gi noen insentiver til rask saksbehandling, noe som kan være svært belastende for studenten.
Utvidet adgang til å omgjøre et vedtak til en skade for klageren ved å ilegge strengere reaksjon er et sterkt inngrep for hver enkelt student. De sakene som behandles i Felles klagenemd, er saker der konsekvensene kan være svært inngripende for studentene. Fristen i forvaltningsloven på tre måneder er en viktig rettssikkerhetsgaranti som både skal bidra til rask saksbehandling og verne enkeltpersoner mot å bli utsatt for endring til skade etter lang tid. Studenttinget mener derfor at Felles Klagenemd ikke burde få utvidet fristen for å kunne ilegge klageren strengere straff.
Studenttinget mener at:
Kap. 7: norsk som fagspråk
Studenttinget mener at UH-loven slik den er i dag ivaretar institusjonenes ansvar om å bevare og videreutvikle norsk som fagspråk. Vi ser derfor ikke på den foreslåtte endringen som noen stor forskjell fra dagens praksis, men stiller spørsmål ved tilleggssetningen “departementet kan gi forskrift om institusjonenes ansvar etter første og andre punktum”. Studenttinget mener at dette ikke er et nødvendig tillegg, og mener det er viktig å opprettholde institusjonenes autonomi og mulighet til å utforme egen praksis for samfunnsoppdraget om å ivareta norsk som fagspråk.
Studenttinget stiller seg bak Departementets vurdering om å utelate en definisjon av fusk i loven. Fusk vil alltid være ulikt avhengig vurderingssituasjonen. Det bør derfor være opp til hver enkelt institusjon å vurdere hva som regnes som fusk.
Definisjon av studiepoeng i loven
Studenttinget ser på det som svært positivt at studiepoeng defineres i tråd med retningslinjene for ECTS, med hensikt om at norske studiepoeng enda tidligere tilsvarer ECTS. Dette vil forenkle prosessen med utveksling og tydeliggjøre hvordan norske fag tilsvarer europeiske i form av både arbeidsomfang og læringsutbytte.