Fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune behandlet saken i møte den 04.10.2022:
Saksutredning - fylkeskommunedirektørens vurderinger:
Fylkeskommunedirektøren er positiv til høringsuttalelsen og endringene som er foreslått.
Under følger vurderinger knyttet til noen av forslagene. De øvrige endringene som er
kommentert i lovforslaget er i hovedsak av rettsteknisk art som kun innebærer tydeliggjøring
Under følger vurderinger knyttet til noen av forslagene. De øvrige endringene som er
kommentert i lovforslaget er i hovedsak av rettsteknisk art som kun innebærer tydeliggjøring
Regulering av arbeidsutvalg
Fylkeskommunedirektøren anser det hensiktsmessig at det organ som opprettet og valgte
arbeidsutvalget også kan nedlegge, omorganisere og endre arbeidsutvalget. Tidligere måtte
dette gjøres via fylkestinget, selv om fylkestinget ikke opprettet eller oppnevnte kandidatene
arbeidsutvalget også kan nedlegge, omorganisere og endre arbeidsutvalget. Tidligere måtte
dette gjøres via fylkestinget, selv om fylkestinget ikke opprettet eller oppnevnte kandidatene
Arbeidsutvalg for medvirkningsorgan
Fylkeskommunedirektøren stiller seg også bak endringsforslaget som gir
medvirkningsrådene anledning til å opprette egne arbeidsutvalg. Dagens lov åpner ikke for
dette, og i henhold til de fylkeskommunale rådene vil arbeidsutvalg gjøre det lettere å fordele
oppgaver og å organisere seg slik at medvirkningsrådene vil kunne involvere seg i flere
saker eller gå dypere inn i den enkelte sak. Effektive og gode medvirkningsråd vil kunne
styrke rådenes mulighet til å bli hørt og bedre sakenes opplysning
medvirkningsrådene anledning til å opprette egne arbeidsutvalg. Dagens lov åpner ikke for
dette, og i henhold til de fylkeskommunale rådene vil arbeidsutvalg gjøre det lettere å fordele
oppgaver og å organisere seg slik at medvirkningsrådene vil kunne involvere seg i flere
saker eller gå dypere inn i den enkelte sak. Effektive og gode medvirkningsråd vil kunne
styrke rådenes mulighet til å bli hørt og bedre sakenes opplysning
Regler for valg av varaordfører
Dagens ordning knyttet til valg av varafylkesordfører der vedkommende trer endelig ut av
vervet er ikke regulert i kommuneloven. Fylkeskommunedirektøren anser det hensiktsmessig
å lovfeste valgregler for dette.
vervet er ikke regulert i kommuneloven. Fylkeskommunedirektøren anser det hensiktsmessig
å lovfeste valgregler for dette.
Stemmegivning ved flertallsvalg
Det er foreslått enkelte forbedringer knyttet til stemmegivning ved flertallsvalg og hvordan
dette skal vises ved stemmetegn eller skriftlighet. Det foreslås at det ikke skal være
anledning til skriftlig avstemming ved flertallsvalg, med unntak av enkelte ansettelser.
Bakgrunnen for endringsforslaget er at avstemminger skal skje åpent i møter ved
stemmetegn og er i utgangspunktet en kodifisering av gjeldende rett.
dette skal vises ved stemmetegn eller skriftlighet. Det foreslås at det ikke skal være
anledning til skriftlig avstemming ved flertallsvalg, med unntak av enkelte ansettelser.
Bakgrunnen for endringsforslaget er at avstemminger skal skje åpent i møter ved
stemmetegn og er i utgangspunktet en kodifisering av gjeldende rett.
Settemedlem i andre folkevalgte organ enn fylkestinget
Dersom en folkevalgt gis fritak i minst tre måneder kan fylkestinget velge et settemedlem så
lenge fritaksperioden varer. I dag må Fylkestinget følge listen over varamedlemmene i den
rekkefølge de står. Endringsforslaget innebærer en større fleksibilitet med tanke på hvem
som kan være settemedlemmer i fritaksperioden. Det er foreslått at settemedlem kan velges
fra «den samme gruppen» som den man velger settemedlem for. I realiteten vil det si at
partiene eller gruppene kan velge settemedlem fra samme parti eller gruppe, og det er ikke
krav til at man står på varamedlemslisten. Departementet antyder at det man trolig vil velge
en av varamedlemmene på listen, men at det gis større fleksibilitet med tanke på plassering,
og i de tilfelle man ikke har aktuell kandidat, kan søke medlemmer i partiet eller gruppen.
Den aktuelle kandidat må i alle tilfelle oppfylle krav til valgbarhet etter valgloven.
Fylkeskommunedirektøren anser dette som positiv endring som gir de folkevalgte større
lenge fritaksperioden varer. I dag må Fylkestinget følge listen over varamedlemmene i den
rekkefølge de står. Endringsforslaget innebærer en større fleksibilitet med tanke på hvem
som kan være settemedlemmer i fritaksperioden. Det er foreslått at settemedlem kan velges
fra «den samme gruppen» som den man velger settemedlem for. I realiteten vil det si at
partiene eller gruppene kan velge settemedlem fra samme parti eller gruppe, og det er ikke
krav til at man står på varamedlemslisten. Departementet antyder at det man trolig vil velge
en av varamedlemmene på listen, men at det gis større fleksibilitet med tanke på plassering,
og i de tilfelle man ikke har aktuell kandidat, kan søke medlemmer i partiet eller gruppen.
Den aktuelle kandidat må i alle tilfelle oppfylle krav til valgbarhet etter valgloven.
Fylkeskommunedirektøren anser dette som positiv endring som gir de folkevalgte større
Vedtak uten at det er oppført i saksliste eller utsendt saksdokumenter
Bestemmelsen om når vedtak kan fattes i et folkevalgt organ, selv om saken ikke er oppført
på sakslisten og selv om saksdokumenter ikke er sendt ut sammen med innkallingen, er
språklig uklar. Departementet foreslår å klargjøre at vedtak kan fattes i slike situasjoner
dersom ikke minst 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. Det synes ganske
klart at meningen med dagens ordlyd er at dersom 1/3 eller flere av de møtende
medlemmene motsetter seg at vedtak fattes, så er det heller ikke adgang til det. Er det færre
enn 1/3 av medlemmene som motsetter seg dette, er det adgang til å fatte slike vedtak.
Meningen med bestemmelsen må være at dersom 1/3 eller flere av de møtende
medlemmene motsetter seg at det skal fattes vedtak i slike situasjoner, så kan det heller ikke
gjøres. Dersom færre enn 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg at vedtak fattes,
så kan vedtak fattes i disse situasjonene. Fylkeskommunedirektøren anser klargjøringen
nødvendig og stiller seg bak forslaget.
på sakslisten og selv om saksdokumenter ikke er sendt ut sammen med innkallingen, er
språklig uklar. Departementet foreslår å klargjøre at vedtak kan fattes i slike situasjoner
dersom ikke minst 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. Det synes ganske
klart at meningen med dagens ordlyd er at dersom 1/3 eller flere av de møtende
medlemmene motsetter seg at vedtak fattes, så er det heller ikke adgang til det. Er det færre
enn 1/3 av medlemmene som motsetter seg dette, er det adgang til å fatte slike vedtak.
Meningen med bestemmelsen må være at dersom 1/3 eller flere av de møtende
medlemmene motsetter seg at det skal fattes vedtak i slike situasjoner, så kan det heller ikke
gjøres. Dersom færre enn 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg at vedtak fattes,
så kan vedtak fattes i disse situasjonene. Fylkeskommunedirektøren anser klargjøringen
nødvendig og stiller seg bak forslaget.
Ansettelse av fylkeskommunale ombud:
Departementet foreslår at ansettelser til ombudsstillinger skal gjøres av kommunestyret eller
fylkestinget. Hensikten med rollen som nettopp er den skal være mer selvstendig og fristilt fra
administrasjonen og kommunedirektøren. Formålet med forslaget er å sikre at det fortsatt
kan være denne type ombudsstillinger og at disse fortsatt kan fungere på den måten og fylle
den funksjonen som de tidligere har gjort. Departementet vil med dette forslaget verken
endre rammene for eller innholdet i ombudsstillinger. Når det er kommunestyret eller
fylkestinget som skal ansette slike kommunale ombud, er det kommunestyret som har
arbeidsgiveransvaret. Dette blir på samme måte som for kommunedirektøren.
Fylkeskommunedirektøren støtter forslaget, men er samtidig opptatt av at ombudene som
ansettes må følges opp personalmessig. Det er derfor viktig å sikre at fylkeskommunen har
definert hvordan dette kan gjøres uten at det kommer i konflikt med lovbestemmelsen.
fylkestinget. Hensikten med rollen som nettopp er den skal være mer selvstendig og fristilt fra
administrasjonen og kommunedirektøren. Formålet med forslaget er å sikre at det fortsatt
kan være denne type ombudsstillinger og at disse fortsatt kan fungere på den måten og fylle
den funksjonen som de tidligere har gjort. Departementet vil med dette forslaget verken
endre rammene for eller innholdet i ombudsstillinger. Når det er kommunestyret eller
fylkestinget som skal ansette slike kommunale ombud, er det kommunestyret som har
arbeidsgiveransvaret. Dette blir på samme måte som for kommunedirektøren.
Fylkeskommunedirektøren støtter forslaget, men er samtidig opptatt av at ombudene som
ansettes må følges opp personalmessig. Det er derfor viktig å sikre at fylkeskommunen har
definert hvordan dette kan gjøres uten at det kommer i konflikt med lovbestemmelsen.
Minimumsavdrag på lån
Kommuneloven stiller krav om minste årlige avdrag på lån (minimumsavdrag).
For de tilfellene en kommune har organisert virksomhet i kommunalt foretak mv. og/eller har
opprettet lånefond, oppstår det problemstillinger hvor det kan være spørsmål om hva
som er gjeldende rett. Fylkeskommunedirektøren støtter opp om at det kommer nærmere
regulering på dette området, og at dette kommer gjennom forskrift.
For de tilfellene en kommune har organisert virksomhet i kommunalt foretak mv. og/eller har
opprettet lånefond, oppstår det problemstillinger hvor det kan være spørsmål om hva
som er gjeldende rett. Fylkeskommunedirektøren støtter opp om at det kommer nærmere
regulering på dette området, og at dette kommer gjennom forskrift.
Konklusjon:
Fylkeskommunedirektøren er positiv til høringsuttalelsen og endringene som er foreslått. De
foreslåtte endringene vil bidra til en klargjøring av lovteksten.
foreslåtte endringene vil bidra til en klargjøring av lovteksten.