🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring - endringer i kommuneloven

Innlandet fylkeskommune

Departement: Familiedepartementet 11 seksjoner
Fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune behandlet saken i møte den 04.10.2022:

Saksutredning - fylkeskommunedirektørens vurderinger:

Fylkeskommunedirektøren er positiv til høringsuttalelsen og endringene som er foreslått.

Under følger vurderinger knyttet til noen av forslagene. De øvrige endringene som er

kommentert i lovforslaget er i hovedsak av rettsteknisk art som kun innebærer tydeliggjøring

Regulering av arbeidsutvalg

Fylkeskommunedirektøren anser det hensiktsmessig at det organ som opprettet og valgte

arbeidsutvalget også kan nedlegge, omorganisere og endre arbeidsutvalget. Tidligere måtte

dette gjøres via fylkestinget, selv om fylkestinget ikke opprettet eller oppnevnte kandidatene

Arbeidsutvalg for medvirkningsorgan

Fylkeskommunedirektøren stiller seg også bak endringsforslaget som gir

medvirkningsrådene anledning til å opprette egne arbeidsutvalg. Dagens lov åpner ikke for

dette, og i henhold til de fylkeskommunale rådene vil arbeidsutvalg gjøre det lettere å fordele

oppgaver og å organisere seg slik at medvirkningsrådene vil kunne involvere seg i flere

saker eller gå dypere inn i den enkelte sak. Effektive og gode medvirkningsråd vil kunne

styrke rådenes mulighet til å bli hørt og bedre sakenes opplysning

Regler for valg av varaordfører

Dagens ordning knyttet til valg av varafylkesordfører der vedkommende trer endelig ut av

vervet er ikke regulert i kommuneloven. Fylkeskommunedirektøren anser det hensiktsmessig

å lovfeste valgregler for dette.

Stemmegivning ved flertallsvalg

Det er foreslått enkelte forbedringer knyttet til stemmegivning ved flertallsvalg og hvordan

dette skal vises ved stemmetegn eller skriftlighet. Det foreslås at det ikke skal være

anledning til skriftlig avstemming ved flertallsvalg, med unntak av enkelte ansettelser.

Bakgrunnen for endringsforslaget er at avstemminger skal skje åpent i møter ved

stemmetegn og er i utgangspunktet en kodifisering av gjeldende rett.

Settemedlem i andre folkevalgte organ enn fylkestinget

Dersom en folkevalgt gis fritak i minst tre måneder kan fylkestinget velge et settemedlem så

lenge fritaksperioden varer. I dag må Fylkestinget følge listen over varamedlemmene i den

rekkefølge de står. Endringsforslaget innebærer en større fleksibilitet med tanke på hvem

som kan være settemedlemmer i fritaksperioden. Det er foreslått at settemedlem kan velges

fra «den samme gruppen» som den man velger settemedlem for. I realiteten vil det si at

partiene eller gruppene kan velge settemedlem fra samme parti eller gruppe, og det er ikke

krav til at man står på varamedlemslisten. Departementet antyder at det man trolig vil velge

en av varamedlemmene på listen, men at det gis større fleksibilitet med tanke på plassering,

og i de tilfelle man ikke har aktuell kandidat, kan søke medlemmer i partiet eller gruppen.

Den aktuelle kandidat må i alle tilfelle oppfylle krav til valgbarhet etter valgloven.

Fylkeskommunedirektøren anser dette som positiv endring som gir de folkevalgte større

Vedtak uten at det er oppført i saksliste eller utsendt saksdokumenter

Bestemmelsen om når vedtak kan fattes i et folkevalgt organ, selv om saken ikke er oppført

på sakslisten og selv om saksdokumenter ikke er sendt ut sammen med innkallingen, er

språklig uklar. Departementet foreslår å klargjøre at vedtak kan fattes i slike situasjoner

dersom ikke minst 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg dette. Det synes ganske

klart at meningen med dagens ordlyd er at dersom 1/3 eller flere av de møtende

medlemmene motsetter seg at vedtak fattes, så er det heller ikke adgang til det. Er det færre

enn 1/3 av medlemmene som motsetter seg dette, er det adgang til å fatte slike vedtak.

Meningen med bestemmelsen må være at dersom 1/3 eller flere av de møtende

medlemmene motsetter seg at det skal fattes vedtak i slike situasjoner, så kan det heller ikke

gjøres. Dersom færre enn 1/3 av de møtende medlemmene motsetter seg at vedtak fattes,

så kan vedtak fattes i disse situasjonene. Fylkeskommunedirektøren anser klargjøringen

nødvendig og stiller seg bak forslaget.

Ansettelse av fylkeskommunale ombud:

Departementet foreslår at ansettelser til ombudsstillinger skal gjøres av kommunestyret eller

fylkestinget. Hensikten med rollen som nettopp er den skal være mer selvstendig og fristilt fra

administrasjonen og kommunedirektøren. Formålet med forslaget er å sikre at det fortsatt

kan være denne type ombudsstillinger og at disse fortsatt kan fungere på den måten og fylle

den funksjonen som de tidligere har gjort. Departementet vil med dette forslaget verken

endre rammene for eller innholdet i ombudsstillinger. Når det er kommunestyret eller

fylkestinget som skal ansette slike kommunale ombud, er det kommunestyret som har

arbeidsgiveransvaret. Dette blir på samme måte som for kommunedirektøren.

Fylkeskommunedirektøren støtter forslaget, men er samtidig opptatt av at ombudene som

ansettes må følges opp personalmessig. Det er derfor viktig å sikre at fylkeskommunen har

definert hvordan dette kan gjøres uten at det kommer i konflikt med lovbestemmelsen.

Minimumsavdrag på lån

Kommuneloven stiller krav om minste årlige avdrag på lån (minimumsavdrag).

For de tilfellene en kommune har organisert virksomhet i kommunalt foretak mv. og/eller har

opprettet lånefond, oppstår det problemstillinger hvor det kan være spørsmål om hva

som er gjeldende rett. Fylkeskommunedirektøren støtter opp om at det kommer nærmere

regulering på dette området, og at dette kommer gjennom forskrift.

Konklusjon:

Fylkeskommunedirektøren er positiv til høringsuttalelsen og endringene som er foreslått. De

foreslåtte endringene vil bidra til en klargjøring av lovteksten.