Byrådslederen avgir på delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til Kommunal- og distriktsdepartementets forslag til endringer i lov om kommuner og fylkeskommuner:
Oslo kommune støtter de foreslåtte endringene i kommuneloven. Nedenfor følger nærmere kommentarer til forslagene om arbeidsutvalg for medvirkningsråd og minimumsavdrag.
Arbeidsutvalg for medvirkningsråd
Oslo kommune støtter departementets forslag om at medvirkningsrådene skal få adgang til selv å oppnevne arbeidsutvalg dersom de ønsker det, og som en naturlig konsekvens av dette at rådene også kan omorganisere eller legge ned arbeidsutvalget når de måtte ønske det, og videre bestemme hvilke oppgaver arbeidsutvalget skal ha.
Rådene behandler mange saker, herunder store og komplekse høringssaker, ofte med korte frister. Dette gjør at arbeidsbyrden til dels kan bli svært stor. Ved å ha anledning til å kunne spille på flere personer med ulike kompetanse og bakgrunn gjennom å kunne få opprettet et arbeidsutvalg, vil rådene i større grad kunne ha mulighet til å gå dypere inn i saker og dermed også ha mulighet til å komme med enda bedre faglige innspill til de aktuelle sakene. Dette vil kunne legge til rette for enda bedre arbeidsprosesser, som igjen vil kunne ha betydning for rådenes reelle medvirkning, jf. forskrift om medvirkningsordninger § 1 der det fremgår at ordningen skal sikre en «bred, åpen og tilgjengelig medvirkning» fra de respektive gruppene gjennom rådene.
I høringsnotatet punkt 4.3 er det vist til at «… medvirkningsråd ikke skal fatte vedtak …». Sett opp mot kommunelovens vedtaksbegrep antar Oslo kommune at det siktes til forvaltningslovens vedtaksbegrep. I organer med flere medlemmer vil det blant annet være behov for å fatte vedtak som gir uttrykk for hva medlemmene i organet er enige om, for eksempel utformingen av en høringsuttalelse. Det vil etter kommunens syn være nyttig med en nærmere presisering av hva som menes med vedtak i denne sammenhengen.
Departementet foreslår en forskriftshjemmel for klargjørende regler om minimumsavdrag på lån i tilfellene hvor kommunen har organisert virksomhet i kommunalt foretak mv. og/eller har opprettet lånefond. Blant annet problematiseres:
- hvorvidt minimumsavdraget skal beregnes samlet for kommunen eller for hver regnskapsenhet
- om et kommunalt foretak kan ha låneavdrag lavere enn minimumsavdraget, forutsatt at kommunen samlet har minimumsavdrag som tilfredsstiller lovens krav
- om minimumsavdraget skal beregnes for lånefondet, blant annet som følge av at lånefondet selv kun har gjelden i sitt regnskap.
Oslo kommune legger til grunn at minimumsavdrag på lån ikke kan beregnes samlet for kommunen, og at et kommunalt foretak dermed ikke kan ha lavere låneavdrag enn minimumsavdraget, selv om kommunen samlet har minimumsavdrag som tilfredsstiller lovens krav.
Når minimumsavdrag må beregnes per regnskapsenhet, kan det påvirke tjenesteproduksjonen til foretaket. Hvis regnskapsenheten har lavere låneavdrag enn minimumsavdraget, må det utgiftsføres etter kommunelovens bestemmelser på bekostning av tjenesteproduksjonen. Dette til tross for at minimumsavdraget for konsernet er innenfor kommuneloven etter de samme bestemmelsene. Kommunen stiller spørsmål ved hvorvidt det er behov for å oppfylle kravet til minimumsavdrag pr regnskapsenhet så lenge minimumsavdraget er oppfylt innenfor det konsoliderte regnskapet. Kommunen foreslår at det etableres bestemmelser slik at kravet til oppfyllelse av minimumsavdrag pr regnskapsenhet bortfaller så fremt det konsoliderte minimumsavdraget er innenfor kommunelovens bestemmelser.
Lånefondet gir Oslo kommune fleksibilitet ved å kunne tilpasse sin låneprofil mot de interne låntagerne, mens lånefondet ivaretar kommunens eksterne låneforpliktelser. Slik gjør lånefondet det mulig å holde foretakenes avdragsprofil separert fra deres gjeldsprofil. Oslo kommune kan dermed velge en lånestrategi som sikrer bedre likviditets- og rentestyring. Skulle lånefondets interne fordringer avvike fra lånefondets eksterne lånegjeld, kan det løses ved å øke ekstraordinære avdrag fra bykassen, eventuelt foretakene.
Oslo kommune stiller spørsmål ved behandlingen av minimumsavdrag for lånefondet, som regnskapsenhet, all den tid lånefondets primærhensikt er å være et regnskapsteknisk virkemiddel for å kanalisere ekstern kapital inn i de øvrige regnskapsenhetenes investeringsregnskap. Lånefondet har ingen anleggsportefølje som minimumsavdragene på en hensiktsmessig måte kan beregnes med utgangspunkt i. Oslo kommune foreslår at kommunelovens krav til minimumsavdrag ikke gjøres gjeldende for lånefond.
Oslo kommune støtter de foreslåtte endringene i kommuneloven. Nedenfor følger nærmere kommentarer til forslagene om arbeidsutvalg for medvirkningsråd og minimumsavdrag.
Arbeidsutvalg for medvirkningsråd
Oslo kommune støtter departementets forslag om at medvirkningsrådene skal få adgang til selv å oppnevne arbeidsutvalg dersom de ønsker det, og som en naturlig konsekvens av dette at rådene også kan omorganisere eller legge ned arbeidsutvalget når de måtte ønske det, og videre bestemme hvilke oppgaver arbeidsutvalget skal ha.
Rådene behandler mange saker, herunder store og komplekse høringssaker, ofte med korte frister. Dette gjør at arbeidsbyrden til dels kan bli svært stor. Ved å ha anledning til å kunne spille på flere personer med ulike kompetanse og bakgrunn gjennom å kunne få opprettet et arbeidsutvalg, vil rådene i større grad kunne ha mulighet til å gå dypere inn i saker og dermed også ha mulighet til å komme med enda bedre faglige innspill til de aktuelle sakene. Dette vil kunne legge til rette for enda bedre arbeidsprosesser, som igjen vil kunne ha betydning for rådenes reelle medvirkning, jf. forskrift om medvirkningsordninger § 1 der det fremgår at ordningen skal sikre en «bred, åpen og tilgjengelig medvirkning» fra de respektive gruppene gjennom rådene.
I høringsnotatet punkt 4.3 er det vist til at «… medvirkningsråd ikke skal fatte vedtak …». Sett opp mot kommunelovens vedtaksbegrep antar Oslo kommune at det siktes til forvaltningslovens vedtaksbegrep. I organer med flere medlemmer vil det blant annet være behov for å fatte vedtak som gir uttrykk for hva medlemmene i organet er enige om, for eksempel utformingen av en høringsuttalelse. Det vil etter kommunens syn være nyttig med en nærmere presisering av hva som menes med vedtak i denne sammenhengen.
Departementet foreslår en forskriftshjemmel for klargjørende regler om minimumsavdrag på lån i tilfellene hvor kommunen har organisert virksomhet i kommunalt foretak mv. og/eller har opprettet lånefond. Blant annet problematiseres:
- hvorvidt minimumsavdraget skal beregnes samlet for kommunen eller for hver regnskapsenhet
- om et kommunalt foretak kan ha låneavdrag lavere enn minimumsavdraget, forutsatt at kommunen samlet har minimumsavdrag som tilfredsstiller lovens krav
- om minimumsavdraget skal beregnes for lånefondet, blant annet som følge av at lånefondet selv kun har gjelden i sitt regnskap.
Oslo kommune legger til grunn at minimumsavdrag på lån ikke kan beregnes samlet for kommunen, og at et kommunalt foretak dermed ikke kan ha lavere låneavdrag enn minimumsavdraget, selv om kommunen samlet har minimumsavdrag som tilfredsstiller lovens krav.
Når minimumsavdrag må beregnes per regnskapsenhet, kan det påvirke tjenesteproduksjonen til foretaket. Hvis regnskapsenheten har lavere låneavdrag enn minimumsavdraget, må det utgiftsføres etter kommunelovens bestemmelser på bekostning av tjenesteproduksjonen. Dette til tross for at minimumsavdraget for konsernet er innenfor kommuneloven etter de samme bestemmelsene. Kommunen stiller spørsmål ved hvorvidt det er behov for å oppfylle kravet til minimumsavdrag pr regnskapsenhet så lenge minimumsavdraget er oppfylt innenfor det konsoliderte regnskapet. Kommunen foreslår at det etableres bestemmelser slik at kravet til oppfyllelse av minimumsavdrag pr regnskapsenhet bortfaller så fremt det konsoliderte minimumsavdraget er innenfor kommunelovens bestemmelser.
Lånefondet gir Oslo kommune fleksibilitet ved å kunne tilpasse sin låneprofil mot de interne låntagerne, mens lånefondet ivaretar kommunens eksterne låneforpliktelser. Slik gjør lånefondet det mulig å holde foretakenes avdragsprofil separert fra deres gjeldsprofil. Oslo kommune kan dermed velge en lånestrategi som sikrer bedre likviditets- og rentestyring. Skulle lånefondets interne fordringer avvike fra lånefondets eksterne lånegjeld, kan det løses ved å øke ekstraordinære avdrag fra bykassen, eventuelt foretakene.
Oslo kommune stiller spørsmål ved behandlingen av minimumsavdrag for lånefondet, som regnskapsenhet, all den tid lånefondets primærhensikt er å være et regnskapsteknisk virkemiddel for å kanalisere ekstern kapital inn i de øvrige regnskapsenhetenes investeringsregnskap. Lånefondet har ingen anleggsportefølje som minimumsavdragene på en hensiktsmessig måte kan beregnes med utgangspunkt i. Oslo kommune foreslår at kommunelovens krav til minimumsavdrag ikke gjøres gjeldende for lånefond.