Høringsuttalelse fra Tromsø kommune
Tromsø kommune er positiv til den samlede kunnskapsoppsummeringen og vurderingene som er gjort i denne utredningen. Mange av problemstillingene som tas opp er svært relevant for kommunene og utfordringer som beskrives er gjenkjennelig også for Tromsø kommune. Samtidig er dette et svært omfattende materiale og det er vanskelig å få en fullstendig oversikt og vurdere konsekvensene av de ulike forslagene utvalget kommer med. Utvalget peker også på at det er behov for videre utredning av en rekke forslag og de legger også til grunn en omfattende satsing både på kriminalomsorgen og psykisk helsevern generelt. Dette vil også være en forutsetning for mange av de forslagene utvalget kommer med og en del av den helhetlige vurderingen. Det vil derfor være vanskelig å ta konkret stilling til enkeltforslag og det vil være behov for videre utredning og avklaring der også kommunesektoren tas med i dette arbeidet.
Tromsø kommune har gitt innspill til KS sin høringsuttalelse og stiller oss også bak denne, men velger også å komme med en egen høringsuttalelse. Da høringsfristen er i ferieperioden gis dette høringsinnspillet med forbehold om godkjenning etter behandling i politiske utvalg i Tromsø kommune.
Tromsø kommune er vertskommune for fengsel og også for sikkerhetspsykiatrisk seksjon i spesialisthelsetjenesten. Dette bidrar til at en del av de som er innsatt i fengsel og innlagt i spesialisthelsetjenesten velger å bosette seg i kommunen etter løslatelse/utskrivelse. Selv om det i utgangspunktet er hjemkommunen som skal gi tjenester der det er behov for det, er det slik at flere velger å bli værende, og kommunen der personen oppholder seg får ansvar for å gi tjenester til personer med omfattende hjelpebehov og med varierende grad av mulighet for planlegging. Dette vil særlig være gjeldende for personer som ikke er dømt til en særreaksjon.
Som det påpekes i utredningen vil vi også understreke at det per i dag vil være personer med tildels alvorlige psykiske lidelser som er innsatt i norske fengsel uten at de er blitt idømt en særreaksjon. Disse følges opp av kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste etter henvisning som ordinære pasienter. Innsatte i norske fengsel skal ha lik tilgang på helsetjenester og spesialisthelsetjenester som befolkningen for øvrig. Samtidig har vi mye kunnskap om at innsatte i norske fengsel har en økt forekomst av ulike psykiske- og somatiske lidelser sammenliknet med den generelle befolkningen. Kommunene får tilskudd for å drive helsetjeneste i fengsel i kommuner der fengsel er lokalisert. Dette tilskuddet vil oftest ikke være tilstrekkelig til å gi en forsvarlig tjeneste og de aller fleste kommuner vil bruke midler utover tildelt tilskudd. I tillegg vil det ofte være krevende å gi alle helse- og omsorgstjenester inn i fengsel slik de innsatte har krav på. Det vil også variere i hvor stor grad de innsatte får tilgang på spesialisthelsetjeneste og hvordan dette organiseres rundt omkring i landet. I Tromsø har vi tidligere hatt et samarbeid med DPS for å gi tjenester til innsatte. Dette fungerte i varierende grad. Per i dag er det regionalt kompetansesenter for sikkerhet-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER) som gir tjenester knyttet til psykisk helse for innsatte i Tromsø fengsel. Dette har gitt et mye bedre tilbud blant annet på grunn av bedre tilgjengelighet og personale med mer spesifikk kunnskap om pasientgruppen og også større kjennskap og forståelse for de spesielle forholdene som vil være knyttet til soning i fengsel. Vi vil understreke behovet for å utvikle tjenesten som gis i fengslene, at det er behov for spesialkompetanse for å gi gode tilbud til denne pasientgruppen både i kommunen og spesialisthelsetjenesten og at også finansieringen av denne tjenesten i kommunen vurderes.
Denne utredningen omhandler blant annet personer med sammensatte utfordringer og med behov for tjenester fra ulike nivå i helsetjenesten. Personene har også kontakt med politi/kriminalomsorg og samfunnssikkerhet blir en problemstilling. En del av disse personene begår straffbare handlinger og kan bli dømt til tvungen omsorg eller særreaksjoner. Dette er ofte personer som det kan være krevende å gi et godt oppfølgingstilbud i kommunen og som utfordrer tjenestene og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Ulike rammebetingelser, uklare forventninger til hverandre, uklare ansvarslinjer, forskjellighet i lovverk og usikkerhet om bruk av lovverk og utfordrende adferd med bruk av rusmidler, trusler, og krevende forhold knyttet til HMS-arbeid for de ansatte og bekymring fra den generelle befolkningen kompliserer dette arbeidet. Denne utredningen påpeker en del av de områdene der det kan være uklarheter og usikkerhet blant annet knyttet til lovverk. I tillegg peker den på en gruppe personer det er svært vanskelig innenfor dagens rammebetingelser å gi et tilstrekkelig godt tilbud i kommunen.
For å få til et godt samarbeid og en best mulig oppfølging av denne pasientgruppen forutsetter det at en har klarhet i ansvarsforhold og tydelige planer for oppfølging og avklarte forventninger til hverandre. Vi har god erfaring blant annet med utskrivning fra sikkerhetspsykiatrisk seksjon der en får til godt samarbeid og en felles forståelse av videre oppfølging. Når det er mange uklarheter, uklare forventninger og ansvarsforhold, dårlige prosesser ved utskrivelse og innleggelse og manglende felles planer bidrar dette til dårligere samarbeidsklima og en dårligere oppfølging av brukergruppen.
Utredningen understreker også behovet for en generell styrking av psykiatrifeltet og av kriminalomsorgen. Slik det er i dag ser vi at manglende ressurser i spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen og økt behov bl.a. knyttet til dom til psykisk helsevern fører til mindre tilbud til andre grupper med tildels store og sammensatte behov. Vi vil understreke at dette både gjelder plasser i institusjon, men også ambulant oppfølging som for eksempel FACT/ACT. Det er viktig at spesialisthelsetjeneste også omfatter samarbeid ut i kommunene. Denne brukergruppen utfordrer også kommunene med begrensede ressurser, mangel på egnede tiltak og mangel på personell.
Vi vil understreke behovet for å vurdere hele utredningen og systematisere de ulike utfordringene, forslagene og tiltakene som beskrives og ha en tydelig plan for hvordan disse skal følges opp og utredes videre.
Følgende er kommentarer knyttet til utvalgets anbefalinger og tiltak i de ulike kapitlene.
Kapittel 25 Ivaretakelse av helsen til innsatte
Utvalget kommer her med en rekke anbefalinger og tiltak som også er relevant for Tromsø kommune som gir helsetjenester i Tromsø fengsel.
Felles for mange av punktene som nevnes vil være behov for styrking av kriminalomsorgen og deres mulighet for å gi en tilfredsstillende oppfølging av personer som er innsatt i fengsel. Det er behov for å sikre gode samarbeidsforhold mellom kriminalomsorg og helsetjeneste og det er også behov for spesialisthelsetjenester med spesiell kompetanse på dette området. Når det gjelder forslaget om utvidet kommunal helse- og omsorgstjeneste i enkelte fengsel så vil det være behov for å utrede nærmere hvilke innsatte som skal innsettes i disse fengslene og hvordan dette skal organiseres og finansieringen av et slikt utvidet tilbud.
Generelt vil Tromsø kommune understreke behovet for samarbeid og ansvarsavklaringer der forvaringsdømte skal overføres til et annet sikkerhetsnivå og at kommunen også er en part i dette samarbeidet og at ansvar og forventninger til de ulike partene er tydelig. Det er også svært viktig at finansiering av denne type tiltak er klart og forutsigbart.
Kapittel 28 Særreaksjonene
Generelt vil Tromsø kommune understreke at det er viktig å få til en god oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse for å forebygge straffbare handlinger slik det også påpekes i utredningen. Det er en utfordring at en ved en særreaksjon kan få til en oppfølging som denne personen ville hatt behov for og nytte av og som kunne ha bidratt til at den straffbare handlingen kunne vært forebygget. Dette forutsetter godt og likeverdig samarbeid og tilstrekkelig ressurser i ulike tjenester for å kunne gi et forsvarlig tilbud. Det forutsetter også kjennskap til hverandre og også kjennskap til de ulike tjenestenes ansvarsområder og lovverk. Tromsø kommune har god erfaring med trepartssamarbeid og avtale mellom politiet, spesialisthelsetjenesten og kommunen for bedre ivaretakelse av denne pasientgruppen. Så vil det være en del personer som dømmes til en særreaksjon og her vil vi støtte de punktene utvalget påpeker med behov for mer differensierte tilbud i sikkerhetspsykiatrien og samarbeidet med kommunen om tilbud. Voldsrisiko er også en egen utfordring, spesielt knyttet til bruk av rusmidler som ofte vil være mer tilgjengelig i et botilbud med mindre restriksjoner og kontrolltiltak. Det vil her være svært viktig å ha klarhet i ansvarsfordeling, tydelige avtaler og klare planer for tiltak.
Kapittel 29 Nye overgangsboliger/ institusjoner
Tromsø kommune støtter at det opprettes egne institusjoner underlagt spesialisthelsetjenesten for personer som ikke trenger å være i døgnavdeling, men der det er vanskelig for kommunen å ivareta samfunnssikkerheten. Vi ser i dag at det er en gruppe personer som det er svært vanskelig for kommunen å gi et godt tilbud til og der det også ofte kan bli vanskelige samarbeidsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen om tilbud. Tilsvarende støtter vi behov for økt kompetanse og tilbud til personer med utviklingshemming og store atferdsutfordringer på ulike nivå.
Kapittel 30 Finansiering av særreaksjoner
Tromsø kommune støtter utredningens påpekning av behov for mer lik finansiering av de ulike ordningene og behov for samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. Hvordan finansieringen skal innrettes krever nærmere utredning der også kommunene er med i denne vurderingen. Vi vil også understreke at det per i dag er betydelige utfordringer i finansiering, forventningsavklaring, ansvarsavklaringer og mulighet for å gi et forsvarlig tilbud for denne pasientgruppen med svært sammensatte utfordringer og til dels krevende atferd. Utfordringene ligger her både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Kapittel 32 Økonomiske og administrative konsekvenser
På et generelt grunnlag er det viktig at eventuelle endringer vurderes også ut ifra økonomiske konsekvenser knyttet til kommunal oppfølging. Det er utfordringer i dag med at en del de av de personene denne utredningen omhandler krever et relativt omfattende oppfølgingstilbud dersom forventningene fra spesialisthelsetjenesten også skal kunne innfris og det vil variere i hvor stor grad kommunen kan få refusjon for dette. Dette gir økonomiske utfordringer, men også utfordringer knyttet til tilgjengelig boligtilbud og rekrutering av tilstrekkelig kvalifisert personell.
Tromsø kommune har gitt innspill til KS sin høringsuttalelse og stiller oss også bak denne, men velger også å komme med en egen høringsuttalelse. Da høringsfristen er i ferieperioden gis dette høringsinnspillet med forbehold om godkjenning etter behandling i politiske utvalg i Tromsø kommune.
Tromsø kommune er vertskommune for fengsel og også for sikkerhetspsykiatrisk seksjon i spesialisthelsetjenesten. Dette bidrar til at en del av de som er innsatt i fengsel og innlagt i spesialisthelsetjenesten velger å bosette seg i kommunen etter løslatelse/utskrivelse. Selv om det i utgangspunktet er hjemkommunen som skal gi tjenester der det er behov for det, er det slik at flere velger å bli værende, og kommunen der personen oppholder seg får ansvar for å gi tjenester til personer med omfattende hjelpebehov og med varierende grad av mulighet for planlegging. Dette vil særlig være gjeldende for personer som ikke er dømt til en særreaksjon.
Som det påpekes i utredningen vil vi også understreke at det per i dag vil være personer med tildels alvorlige psykiske lidelser som er innsatt i norske fengsel uten at de er blitt idømt en særreaksjon. Disse følges opp av kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste etter henvisning som ordinære pasienter. Innsatte i norske fengsel skal ha lik tilgang på helsetjenester og spesialisthelsetjenester som befolkningen for øvrig. Samtidig har vi mye kunnskap om at innsatte i norske fengsel har en økt forekomst av ulike psykiske- og somatiske lidelser sammenliknet med den generelle befolkningen. Kommunene får tilskudd for å drive helsetjeneste i fengsel i kommuner der fengsel er lokalisert. Dette tilskuddet vil oftest ikke være tilstrekkelig til å gi en forsvarlig tjeneste og de aller fleste kommuner vil bruke midler utover tildelt tilskudd. I tillegg vil det ofte være krevende å gi alle helse- og omsorgstjenester inn i fengsel slik de innsatte har krav på. Det vil også variere i hvor stor grad de innsatte får tilgang på spesialisthelsetjeneste og hvordan dette organiseres rundt omkring i landet. I Tromsø har vi tidligere hatt et samarbeid med DPS for å gi tjenester til innsatte. Dette fungerte i varierende grad. Per i dag er det regionalt kompetansesenter for sikkerhet-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER) som gir tjenester knyttet til psykisk helse for innsatte i Tromsø fengsel. Dette har gitt et mye bedre tilbud blant annet på grunn av bedre tilgjengelighet og personale med mer spesifikk kunnskap om pasientgruppen og også større kjennskap og forståelse for de spesielle forholdene som vil være knyttet til soning i fengsel. Vi vil understreke behovet for å utvikle tjenesten som gis i fengslene, at det er behov for spesialkompetanse for å gi gode tilbud til denne pasientgruppen både i kommunen og spesialisthelsetjenesten og at også finansieringen av denne tjenesten i kommunen vurderes.
Denne utredningen omhandler blant annet personer med sammensatte utfordringer og med behov for tjenester fra ulike nivå i helsetjenesten. Personene har også kontakt med politi/kriminalomsorg og samfunnssikkerhet blir en problemstilling. En del av disse personene begår straffbare handlinger og kan bli dømt til tvungen omsorg eller særreaksjoner. Dette er ofte personer som det kan være krevende å gi et godt oppfølgingstilbud i kommunen og som utfordrer tjenestene og samarbeidet med spesialisthelsetjenesten. Ulike rammebetingelser, uklare forventninger til hverandre, uklare ansvarslinjer, forskjellighet i lovverk og usikkerhet om bruk av lovverk og utfordrende adferd med bruk av rusmidler, trusler, og krevende forhold knyttet til HMS-arbeid for de ansatte og bekymring fra den generelle befolkningen kompliserer dette arbeidet. Denne utredningen påpeker en del av de områdene der det kan være uklarheter og usikkerhet blant annet knyttet til lovverk. I tillegg peker den på en gruppe personer det er svært vanskelig innenfor dagens rammebetingelser å gi et tilstrekkelig godt tilbud i kommunen.
For å få til et godt samarbeid og en best mulig oppfølging av denne pasientgruppen forutsetter det at en har klarhet i ansvarsforhold og tydelige planer for oppfølging og avklarte forventninger til hverandre. Vi har god erfaring blant annet med utskrivning fra sikkerhetspsykiatrisk seksjon der en får til godt samarbeid og en felles forståelse av videre oppfølging. Når det er mange uklarheter, uklare forventninger og ansvarsforhold, dårlige prosesser ved utskrivelse og innleggelse og manglende felles planer bidrar dette til dårligere samarbeidsklima og en dårligere oppfølging av brukergruppen.
Utredningen understreker også behovet for en generell styrking av psykiatrifeltet og av kriminalomsorgen. Slik det er i dag ser vi at manglende ressurser i spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen og økt behov bl.a. knyttet til dom til psykisk helsevern fører til mindre tilbud til andre grupper med tildels store og sammensatte behov. Vi vil understreke at dette både gjelder plasser i institusjon, men også ambulant oppfølging som for eksempel FACT/ACT. Det er viktig at spesialisthelsetjeneste også omfatter samarbeid ut i kommunene. Denne brukergruppen utfordrer også kommunene med begrensede ressurser, mangel på egnede tiltak og mangel på personell.
Vi vil understreke behovet for å vurdere hele utredningen og systematisere de ulike utfordringene, forslagene og tiltakene som beskrives og ha en tydelig plan for hvordan disse skal følges opp og utredes videre.
Følgende er kommentarer knyttet til utvalgets anbefalinger og tiltak i de ulike kapitlene.
Kapittel 25 Ivaretakelse av helsen til innsatte
Utvalget kommer her med en rekke anbefalinger og tiltak som også er relevant for Tromsø kommune som gir helsetjenester i Tromsø fengsel.
Felles for mange av punktene som nevnes vil være behov for styrking av kriminalomsorgen og deres mulighet for å gi en tilfredsstillende oppfølging av personer som er innsatt i fengsel. Det er behov for å sikre gode samarbeidsforhold mellom kriminalomsorg og helsetjeneste og det er også behov for spesialisthelsetjenester med spesiell kompetanse på dette området. Når det gjelder forslaget om utvidet kommunal helse- og omsorgstjeneste i enkelte fengsel så vil det være behov for å utrede nærmere hvilke innsatte som skal innsettes i disse fengslene og hvordan dette skal organiseres og finansieringen av et slikt utvidet tilbud.
Generelt vil Tromsø kommune understreke behovet for samarbeid og ansvarsavklaringer der forvaringsdømte skal overføres til et annet sikkerhetsnivå og at kommunen også er en part i dette samarbeidet og at ansvar og forventninger til de ulike partene er tydelig. Det er også svært viktig at finansiering av denne type tiltak er klart og forutsigbart.
Kapittel 28 Særreaksjonene
Generelt vil Tromsø kommune understreke at det er viktig å få til en god oppfølging av personer med alvorlig psykisk lidelse for å forebygge straffbare handlinger slik det også påpekes i utredningen. Det er en utfordring at en ved en særreaksjon kan få til en oppfølging som denne personen ville hatt behov for og nytte av og som kunne ha bidratt til at den straffbare handlingen kunne vært forebygget. Dette forutsetter godt og likeverdig samarbeid og tilstrekkelig ressurser i ulike tjenester for å kunne gi et forsvarlig tilbud. Det forutsetter også kjennskap til hverandre og også kjennskap til de ulike tjenestenes ansvarsområder og lovverk. Tromsø kommune har god erfaring med trepartssamarbeid og avtale mellom politiet, spesialisthelsetjenesten og kommunen for bedre ivaretakelse av denne pasientgruppen. Så vil det være en del personer som dømmes til en særreaksjon og her vil vi støtte de punktene utvalget påpeker med behov for mer differensierte tilbud i sikkerhetspsykiatrien og samarbeidet med kommunen om tilbud. Voldsrisiko er også en egen utfordring, spesielt knyttet til bruk av rusmidler som ofte vil være mer tilgjengelig i et botilbud med mindre restriksjoner og kontrolltiltak. Det vil her være svært viktig å ha klarhet i ansvarsfordeling, tydelige avtaler og klare planer for tiltak.
Kapittel 29 Nye overgangsboliger/ institusjoner
Tromsø kommune støtter at det opprettes egne institusjoner underlagt spesialisthelsetjenesten for personer som ikke trenger å være i døgnavdeling, men der det er vanskelig for kommunen å ivareta samfunnssikkerheten. Vi ser i dag at det er en gruppe personer som det er svært vanskelig for kommunen å gi et godt tilbud til og der det også ofte kan bli vanskelige samarbeidsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen om tilbud. Tilsvarende støtter vi behov for økt kompetanse og tilbud til personer med utviklingshemming og store atferdsutfordringer på ulike nivå.
Kapittel 30 Finansiering av særreaksjoner
Tromsø kommune støtter utredningens påpekning av behov for mer lik finansiering av de ulike ordningene og behov for samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og kommune. Hvordan finansieringen skal innrettes krever nærmere utredning der også kommunene er med i denne vurderingen. Vi vil også understreke at det per i dag er betydelige utfordringer i finansiering, forventningsavklaring, ansvarsavklaringer og mulighet for å gi et forsvarlig tilbud for denne pasientgruppen med svært sammensatte utfordringer og til dels krevende atferd. Utfordringene ligger her både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Kapittel 32 Økonomiske og administrative konsekvenser
På et generelt grunnlag er det viktig at eventuelle endringer vurderes også ut ifra økonomiske konsekvenser knyttet til kommunal oppfølging. Det er utfordringer i dag med at en del de av de personene denne utredningen omhandler krever et relativt omfattende oppfølgingstilbud dersom forventningene fra spesialisthelsetjenesten også skal kunne innfris og det vil variere i hvor stor grad kommunen kan få refusjon for dette. Dette gir økonomiske utfordringer, men også utfordringer knyttet til tilgjengelig boligtilbud og rekrutering av tilstrekkelig kvalifisert personell.