Arbeids- og inkluderingsdepartementet Deres ref.:22/2425
Postboks 8019 Dep. Dato: 13.10.22
postmottak@aid.dep.no
Høringsuttalelse – Forslag til endringer i gjeldsinformasjonsforskriften - utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen med pantsikret gjeld
Vi viser til høringsnotat datert 14.07.22 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag til endringer i gjeldsinformasjonsforskriften.
Jussformidlingen er et gratis, landsdekkende rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Hos Jussformidlingen er det til enhver tid ansatt 22 saksbehandlere som jobber fulltid. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider hovedsakelig med rettsområder hvor sakene er av særlig velferdsmessig betydning, slik som eksempelvis gjeldsrett.
Jussformidlingen bistår mange klienter i ulike gjeldsrettssaker. Departementets forslag vil berøre våre klienter i stor grad. På bakgrunn av dette vil vi knytte noen bemerkninger til høringsnotatet.
2 . Generelle bemerkninger
Jussformidlingen er i det vesentlige positive til endringsforslagene. Økt oversikt over privatpersoners gjeld og gjelden til enkeltpersoner som driver privat næringsvirksomhet vil forenkle bankenes vurderingsprosesser i forbindelse med kredittyting. I tillegg vil det kunne gi privatpersoner bedre oversikt over egen gjeld i et større og mer tilgjengelig gjeldsregister.
3 . Spesielle bemerkninger
3.1 Fordeler og ulemper for finansinstitusjoner, forbrukere og enkeltpersoner som driver privat næringsvirksomhet
Departementet synes å legge til grunn at endringen hovedsaklig vil komme kredittyterne til gode, men at den kun vil være forsvarlig så lenge kravene i personvernlovgivningen etterleves. Departementet har konkludert med at forslaget er i tråd med personvernlovgivningen. Bakgrunnen for at departementet mener endringene er i tråd med personvernlovgivningen er at informasjonen som nå foreslås inntatt i gjeldsregisteret allerede er tilgjengelig for kredittyterne (bankene). For eksempel finnes informasjon om pant i bolig i boligens grunnbok. Slik det følger av forslaget vil for eksempel informasjon om pant i bolig ikke lenger måtte hentes ut fra grunnboken, men fra et felles gjeldsregister, og gjøre arbeidet til kredittyterne enklere.
Jussformidlingen er positive til å gjøre arbeidet til kredittyterne enklere, så lenge en slik forenkling vil komme debitor til gode. På samme måte som departementet er vi usikre på hvor stor betydning en slik forenkling vil ha for debitor sin oversikt over egen gjeld, da folk flest har oversikt over det meste av sin pantesikret gjeld. I tillegg knytter gjeldsproblemene i norske husholdninger seg hovedsakelig til usikret gjeld. Problemet med usikret gjeld er i utgangspunktet at den ikke kan gjenfinnes i et register, samt at det er mange ulike aktører som yter slike kredittprodukter. I motsetning til usikret gjeld kan pantesikret gjeld gjenfinnes i et register. Jussformidlingen stiller spørsmål ved hvor stor praktisk betydning ordningen egentlig vil ha utenom den forenklingen endringen vil medføre for kredittyterne.
Det avgjørende for Jussformidlingen i den forbindelse er at kredittyterne sine vurderingsprosesser vil forenkles og bedres på en slik måte at det vil komme debitor til gode over tid. Slik departementet har foreslått vil en utvidelse av forskriften, slik at pantesikret gjeld også omfattes, gi et mer helhetlig bilde av vedkommendes gjeldssituasjon. Til tross for at det er mulig for kredittyterne å få denne informasjonen, er Jussformidlingen enig i forslaget så lenge det er forsvarlig av hensyn til personvern, se pkt. 3.2 og 4 . Hovedgrunnen til at vi stiller oss positive til forslaget er det økte gjeldsproblemet i samfunnet, som er problemer Jussformidlingen har erfart gjennom sitt arbeid.
3.2 Departementets vurdering av forslagets nytte opp mot personvernlovgivningen
Departementet legger etter en relativt grundig vurdering til grunn at forslaget ikke strider med personvernlovgivningen. Jussformidlingen stiller seg likevel spørrende til om forenklingen den foreslåtte endringen vil medføre for bankene rettferdiggjør en utvidelse av registeret. Sagt på en annen måte stiller vi spørsmål ved om en sammenstilling av ytterligere gjeldsinformasjon er nødvendig, veid opp mot den begrensede nytten en slik sammenstilling vil ha for debitor. Hovedbegrunnelsen bak forslaget er å gjøre innhenting av informasjon enklere for kredittyterne, som igjen vil kunne bedre enkeltpersoners gjeldssituasjon. Hensynet til dette må avveies opp mot enda et register hvor informasjon om enkeltpersoner registreres. Det må vurderes om begrunnelsen for utvidelsen er proporsjonal i forhold til omfanget.
Når det er sagt, vil ikke en utvidelse av gjeldsregisteret med de aktuelle opplysningene være særlig betenkelig, all den tid disse opplysningene allerede er tilgjengelige for kredittyterne og kredittvurderingsselskapene. Jussformidlingen er positive, så lenge det ikke bare er hensynet til en effektiv behandling hos kredittyterne som begrunner en slik endring, men at det som nevnt ovenfor også må komme debitor til gode , for eksempel gjennom bedre kvalitet på kredittvurderinger, se pkt. 3.1, siste avsnitt .
Vi er også usikre på i hvilken grad dataminimeringsprinsippet i realiteten etterleves dersom dette forslaget vedtas uendret. Prinsippet går ut på å begrense mengden innsamlede personopplysninger til det som er nødvendig for å realisere innsamlingsformålet. Det går ikke klart fram av departementets drøftelser om gjeldsregisteret vil inneholde like mange opplysninger om for eksempel boliglån som grunnboken inneholder. Denne overskuddsinformasjonen er i seg selv et argument mot å inkludere boliggjeld i gjeldsregistre, i alle fall fra et personvernrettslig ståsted. Jussformidlingen mener at en grundigere redegjørelse for akkurat hvilke type opplysninger som skal innhentes fra registrene er nødvendig. Vi foreslår at det foretas en uavhengig vurdering av de personvernrettslige sidene av forslaget, for eksempel ved et eget utvalg. Departementet er nærmest til å vurdere hvem som skal foreta en slik vurdering.
4. Avsluttende bemerkninger
Oppsummert er Jussformidlingen positive til forslaget. Vi er usikre på hvor stor betydning en slik utvidelse vil ha for enkeltpersoners oversikt over egen gjeld, men dette er ikke avgjørende. Vi foreslår likevel at forslaget vurderes opp mot personvernlovgivningen på nytt. Fokuset bør da særlig knytte seg til hvorvidt forholdsmessigheten er vurdert i tilstrekkelig grad og om dataminimeringsprinsippet er ivaretatt. Vi foreslår at vurderingen foretas av et uavhengig utvalg.
Saksbehandlere: Ingvild Hardal, Kamil Jan Grusza og Eivind Rand Øyre
Trygve Mathias Hellenes Rettspolitisk leder
Michelle Danker Daglig leder
Postboks 8019 Dep. Dato: 13.10.22
postmottak@aid.dep.no
Høringsuttalelse – Forslag til endringer i gjeldsinformasjonsforskriften - utvidelse av gjeldsinformasjonsordningen med pantsikret gjeld
Vi viser til høringsnotat datert 14.07.22 hvor det bes om høringsinstansenes høringssvar til forslag til endringer i gjeldsinformasjonsforskriften.
Jussformidlingen er et gratis, landsdekkende rettshjelpstiltak som drives av viderekomne jusstudenter ved Universitetet i Bergen. Hos Jussformidlingen er det til enhver tid ansatt 22 saksbehandlere som jobber fulltid. Vi tilbyr gratis rettshjelp og juridisk bistand til privatpersoner. Vi arbeider hovedsakelig med rettsområder hvor sakene er av særlig velferdsmessig betydning, slik som eksempelvis gjeldsrett.
Jussformidlingen bistår mange klienter i ulike gjeldsrettssaker. Departementets forslag vil berøre våre klienter i stor grad. På bakgrunn av dette vil vi knytte noen bemerkninger til høringsnotatet.
2 . Generelle bemerkninger
Jussformidlingen er i det vesentlige positive til endringsforslagene. Økt oversikt over privatpersoners gjeld og gjelden til enkeltpersoner som driver privat næringsvirksomhet vil forenkle bankenes vurderingsprosesser i forbindelse med kredittyting. I tillegg vil det kunne gi privatpersoner bedre oversikt over egen gjeld i et større og mer tilgjengelig gjeldsregister.
3 . Spesielle bemerkninger
3.1 Fordeler og ulemper for finansinstitusjoner, forbrukere og enkeltpersoner som driver privat næringsvirksomhet
Departementet synes å legge til grunn at endringen hovedsaklig vil komme kredittyterne til gode, men at den kun vil være forsvarlig så lenge kravene i personvernlovgivningen etterleves. Departementet har konkludert med at forslaget er i tråd med personvernlovgivningen. Bakgrunnen for at departementet mener endringene er i tråd med personvernlovgivningen er at informasjonen som nå foreslås inntatt i gjeldsregisteret allerede er tilgjengelig for kredittyterne (bankene). For eksempel finnes informasjon om pant i bolig i boligens grunnbok. Slik det følger av forslaget vil for eksempel informasjon om pant i bolig ikke lenger måtte hentes ut fra grunnboken, men fra et felles gjeldsregister, og gjøre arbeidet til kredittyterne enklere.
Jussformidlingen er positive til å gjøre arbeidet til kredittyterne enklere, så lenge en slik forenkling vil komme debitor til gode. På samme måte som departementet er vi usikre på hvor stor betydning en slik forenkling vil ha for debitor sin oversikt over egen gjeld, da folk flest har oversikt over det meste av sin pantesikret gjeld. I tillegg knytter gjeldsproblemene i norske husholdninger seg hovedsakelig til usikret gjeld. Problemet med usikret gjeld er i utgangspunktet at den ikke kan gjenfinnes i et register, samt at det er mange ulike aktører som yter slike kredittprodukter. I motsetning til usikret gjeld kan pantesikret gjeld gjenfinnes i et register. Jussformidlingen stiller spørsmål ved hvor stor praktisk betydning ordningen egentlig vil ha utenom den forenklingen endringen vil medføre for kredittyterne.
Det avgjørende for Jussformidlingen i den forbindelse er at kredittyterne sine vurderingsprosesser vil forenkles og bedres på en slik måte at det vil komme debitor til gode over tid. Slik departementet har foreslått vil en utvidelse av forskriften, slik at pantesikret gjeld også omfattes, gi et mer helhetlig bilde av vedkommendes gjeldssituasjon. Til tross for at det er mulig for kredittyterne å få denne informasjonen, er Jussformidlingen enig i forslaget så lenge det er forsvarlig av hensyn til personvern, se pkt. 3.2 og 4 . Hovedgrunnen til at vi stiller oss positive til forslaget er det økte gjeldsproblemet i samfunnet, som er problemer Jussformidlingen har erfart gjennom sitt arbeid.
3.2 Departementets vurdering av forslagets nytte opp mot personvernlovgivningen
Departementet legger etter en relativt grundig vurdering til grunn at forslaget ikke strider med personvernlovgivningen. Jussformidlingen stiller seg likevel spørrende til om forenklingen den foreslåtte endringen vil medføre for bankene rettferdiggjør en utvidelse av registeret. Sagt på en annen måte stiller vi spørsmål ved om en sammenstilling av ytterligere gjeldsinformasjon er nødvendig, veid opp mot den begrensede nytten en slik sammenstilling vil ha for debitor. Hovedbegrunnelsen bak forslaget er å gjøre innhenting av informasjon enklere for kredittyterne, som igjen vil kunne bedre enkeltpersoners gjeldssituasjon. Hensynet til dette må avveies opp mot enda et register hvor informasjon om enkeltpersoner registreres. Det må vurderes om begrunnelsen for utvidelsen er proporsjonal i forhold til omfanget.
Når det er sagt, vil ikke en utvidelse av gjeldsregisteret med de aktuelle opplysningene være særlig betenkelig, all den tid disse opplysningene allerede er tilgjengelige for kredittyterne og kredittvurderingsselskapene. Jussformidlingen er positive, så lenge det ikke bare er hensynet til en effektiv behandling hos kredittyterne som begrunner en slik endring, men at det som nevnt ovenfor også må komme debitor til gode , for eksempel gjennom bedre kvalitet på kredittvurderinger, se pkt. 3.1, siste avsnitt .
Vi er også usikre på i hvilken grad dataminimeringsprinsippet i realiteten etterleves dersom dette forslaget vedtas uendret. Prinsippet går ut på å begrense mengden innsamlede personopplysninger til det som er nødvendig for å realisere innsamlingsformålet. Det går ikke klart fram av departementets drøftelser om gjeldsregisteret vil inneholde like mange opplysninger om for eksempel boliglån som grunnboken inneholder. Denne overskuddsinformasjonen er i seg selv et argument mot å inkludere boliggjeld i gjeldsregistre, i alle fall fra et personvernrettslig ståsted. Jussformidlingen mener at en grundigere redegjørelse for akkurat hvilke type opplysninger som skal innhentes fra registrene er nødvendig. Vi foreslår at det foretas en uavhengig vurdering av de personvernrettslige sidene av forslaget, for eksempel ved et eget utvalg. Departementet er nærmest til å vurdere hvem som skal foreta en slik vurdering.
4. Avsluttende bemerkninger
Oppsummert er Jussformidlingen positive til forslaget. Vi er usikre på hvor stor betydning en slik utvidelse vil ha for enkeltpersoners oversikt over egen gjeld, men dette er ikke avgjørende. Vi foreslår likevel at forslaget vurderes opp mot personvernlovgivningen på nytt. Fokuset bør da særlig knytte seg til hvorvidt forholdsmessigheten er vurdert i tilstrekkelig grad og om dataminimeringsprinsippet er ivaretatt. Vi foreslår at vurderingen foretas av et uavhengig utvalg.
Saksbehandlere: Ingvild Hardal, Kamil Jan Grusza og Eivind Rand Øyre
Trygve Mathias Hellenes Rettspolitisk leder
Michelle Danker Daglig leder