Årsmøtet i Fiskarlaget Nord 2022 behandlet saken «Kystfiskeflåtens rammevilkår». Følgende vedtak ble fattet:
«Årsmøtet tar innledninger ved statssekretær Kristina Hansen og Jon-Erik Henriksen til orientering.
Årsmøtet konstaterer at diskusjon om kvotesystemet og hvordan dette skal utformes har stått over flere år. Regjeringen har sendt ut «Høring om sentrale tema for ny kvotemelding» der det inviteres til å få gjort retningsvalg og prinsipielle avklaringer.
Næringen er tjent med stabile og forutsigbare rammevilkår, tilpasset for positiv og tidsmessig utvikling.
Årsmøtet vil oppfordre både næringen, embetsverk og de respektive politiske parti om å bidra til de kompromiss og forlik som kan stå seg over tid.
I det følgende kommenteres det på de fire tema som er adressert i høringsnotatet.
Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten
Som årsmøtet i Fiskarlaget Nord tidligere har uttalt må den overordnede målsettingen for flåtegruppen under 11 meter være at det tilbys rammevilkår som legger til rette for attraktive og framtidsrettede arbeidsplasser og en flåte som er i stand til å ta del i det grønne skiftet. Rammevilkår bør gjenspeile en målsetting om å kunne drifte med mannskap på to, det må kunne tilbys konkurransedyktig avlønning og mulighet for akseptabel fornyelse av flåten.
Med dette som utgangspunkt har Fiskarlaget Nord stilt seg åpne for både moderat struktur og sammenslåingsordning, såkalt ID-kvoteordning, som erstatning når samfiskeordningen fases ut. Ingen av disse modellene legger begrensinger på hvem i gruppen som skal gis mulighet til å effektivisere.
Av de alternativ departementet har presentert er det sammenslåingsordning som utkrystalliserer seg som både egnet for en bred styrking av gruppen, og mest sannsynlig å kunne få gjennomført.
Den ordning som introduseres bør holdes så ukomplisert som mulig.
Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger
Stabilitet og forutsigbarhet for fiskeflåten fordrer at det er aksept og forståelse for rammer som settes. Kvotesystemet og den utvikling det legger til rette for må ha legitimitet.
Framtidsrettede størrelsesparameter for gruppeinndeling i kystfiskeflåten må sikre bredde og mangfold. Samtidig må flåten kunne ta del i naturlig modernisering og utvikling, herunder ivareta sikkerhetshensyn og imøtekomme miljøkrav.
Det finnes flere relevante parameter for å regulere størrelsen på kystfiskeflåten.
Meter er lett og kontrollere og åpenbart størrelsesbegrensende. Årsmøtet mener meter er egnet som parameter for å størrelsesbegrense flåten.
Dersom det er et problem at fartøy bygges for brede eller høye, fremstår det hensiktsmessig å vurdere begrensinger knyttet til dette heller enn å la fartøy bygges lengre. Erfaringsmessig bygges fartøy størrelsesmessig opp mot de grenser som settes.
Årsmøtet er skeptiske til å skulle erstatt lengdebegrensing med begrensing på lasteromsvolum alene. Erfaringen fra den største kystgruppen er at dette bidrar til rask og betydelig kapasitetsøkning.
Det kan være relevant å kombinere meter med andre parameter, dersom dette anses nødvendig for å unngå uønsket utvikling.
Norske fiskere tar aktiv del i det grønne skiftet. Samtidig vil årsmøtet påpeke at det ikke må stilles urealistiske krav til omstilling. Det må være bevissthet om sammenhengen mellom tilstrekkelig og forutsigbart driftsgrunnlag, og anledningen til fornying og investeringer i ny teknologi.
Dersom det anses påkrevd å gjøre tilpasninger i forhold til gruppeinndeling i kystfiskeflåten av miljøhensyn, må det vurderes nøye hvordan å unngå at dette blir enda et steg mot større kapasiteter og færre enheter. Årsmøtet vil advare mot å la det være opp til forvaltningens skjønn å avgjøre om størrelsesbegrensninger av miljøhensyn kan strekkes.
Årsmøtet i Fiskarlaget Nord har tidligere erkjent behovet for å gjøre tiltak for å opprettholde en robust og differensiert kystfiskeflåte og for å bidra til mer like konkurransevilkår.
Finnmarksmodellen er et kjent og «akseptert» verktøy for å ivareta den differensierte kystfiskeflåten.
Årsmøtet vil gjenta at Finnmarksmodellen bør videreføres og kan støtte at det gjøres overgang fra gruppeinndeling etter hjemmelslengde til faktisk lengde.
Årsmøtet vil påpeke betydningen av å beholde 11 meters grensen. Dette for ikke å komplisere diskusjon om effektiviseringstiltak. Den minste flåtegruppen har en særegen posisjon og rolle. Den er et bilde på mangfoldet norsk fiskerinæring representerer.
Årsmøtet vil gjenta at det kan vurderes å gjeninnføre 28 meters grensen i Finnmarksmodellen. Hensikten med grensesettingen vil være å stoppe ombyggingen og nedskaleringen av den tradisjonelle kystfiskeflåten. Det å holde kvoter igjen innenfor såkalt «tradisjonell kyst», vil ikke være et tiltak for å utfordre flåten som er utviklet i toppen. Utviklingen det har vært lagt til rette for har bidratt til et nytt flåtesegment med fantastiske kapasiteter og fasiliteter. Spørsmålet er om det er ønskelig og formålstjenlig å øke kapasiteten i det største kystsegmentet ytterlig.
I forhold til skjæringstidspunkt så må dette settes slik at det gis rimelig tid til å innrette seg. Først må det komme til enighet om hva som skal gjelde.
Fordeling av strukturgevinst
Nærings- og fiskeridepartementet har presentert fire forskjellige modeller for tilbakefall og fordeling av strukturgevinst, samt en opplisting av tiltak og formål man vurderer og tilgodese.
Årsmøtet mener det forslag som kan hevdes å være i tråd med «den opprinnelige avtalen», og som legger til rette for en fordeling som oppfattes rimelig og rettferdig, er tilbakefall relativt etter grunnkvote til nåværende gruppe (hjemmelsgrupper).
Kvotetak må defineres slik at de ikke begynner å vokse med grunnkvotene. Det bør vurderes å la tilbakefall skje til et tillegg til grunnkvoten, slik at grunnkvoten ikke vokser i seg selv.
Intensjonen med dynamiske kvotemekanismer var å skjerme kystgruppen. Ved lave
kvotenivåer ble kystgruppen prioritert og gitt en høyere andel av totalkvoten.
Årsmøtet konstaterer at den faste kvotefordeling på 68/32 mellom konvensjonell sektor og trål som er besluttet for nordøstaktisk torsk, der åpen gruppe trekkes fra lukket gruppes andel, skjermer og prioriterer trålflåten ved lave kvotenivåer. Torskekvotene faller, og kystfiskeflåten står med en dårlig avtale.
Primært mener årsmøtet dynamiske kvotestiger bør gjeninnføres.
For torskesektoren står årsmøtet alternativt på at fast fordeling bør være 70/30.
Trålflåten bør i alle tilfeller bidra til åpen gruppe, som må trekkes fra nasjonal kvote.
Like konkurransevilkår i kystfiskflåten
Årsmøtet konstaterer at det er utviklet store kapasitetsforskjeller i flåten som opptrer kystnært.
Det må være en målsetting å gi alle flåtegrupper en rimelig og rettferdig adgang til fiskeressursene og sine respektive kvoteandeler.
Når forskjellene i flåten utvikler seg til å bli veldig store kan det å behandle aktører likt i forhold til adgang til fisket bety at man må regulere dem ulikt.
Sporing og rapportering for flåten under 15 meter
Årsmøtet er bekymret for tilbakemeldingene fra de i flåten under 15 meter som har tatt i bruk nye rapporteringssystem.
Fiskarlaget Nord har vært tydelig på behovet for å styrke ressurskontrollen. Samtidig har Nord vært tydelige på at dagens kontrollregime med fokus på fangstdagbokføring utfordrer fiskerens rettssikkerhet.
Årsmøtet vil på det sterkeste anmode om at forvaltning og politisk ledelse lytter til fiskernes bekymringer for et rapporteringssystem som oppleves for rigid og omfattende.»
«Årsmøtet tar innledninger ved statssekretær Kristina Hansen og Jon-Erik Henriksen til orientering.
Årsmøtet konstaterer at diskusjon om kvotesystemet og hvordan dette skal utformes har stått over flere år. Regjeringen har sendt ut «Høring om sentrale tema for ny kvotemelding» der det inviteres til å få gjort retningsvalg og prinsipielle avklaringer.
Næringen er tjent med stabile og forutsigbare rammevilkår, tilpasset for positiv og tidsmessig utvikling.
Årsmøtet vil oppfordre både næringen, embetsverk og de respektive politiske parti om å bidra til de kompromiss og forlik som kan stå seg over tid.
I det følgende kommenteres det på de fire tema som er adressert i høringsnotatet.
Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten
Som årsmøtet i Fiskarlaget Nord tidligere har uttalt må den overordnede målsettingen for flåtegruppen under 11 meter være at det tilbys rammevilkår som legger til rette for attraktive og framtidsrettede arbeidsplasser og en flåte som er i stand til å ta del i det grønne skiftet. Rammevilkår bør gjenspeile en målsetting om å kunne drifte med mannskap på to, det må kunne tilbys konkurransedyktig avlønning og mulighet for akseptabel fornyelse av flåten.
Med dette som utgangspunkt har Fiskarlaget Nord stilt seg åpne for både moderat struktur og sammenslåingsordning, såkalt ID-kvoteordning, som erstatning når samfiskeordningen fases ut. Ingen av disse modellene legger begrensinger på hvem i gruppen som skal gis mulighet til å effektivisere.
Av de alternativ departementet har presentert er det sammenslåingsordning som utkrystalliserer seg som både egnet for en bred styrking av gruppen, og mest sannsynlig å kunne få gjennomført.
Den ordning som introduseres bør holdes så ukomplisert som mulig.
Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger
Stabilitet og forutsigbarhet for fiskeflåten fordrer at det er aksept og forståelse for rammer som settes. Kvotesystemet og den utvikling det legger til rette for må ha legitimitet.
Framtidsrettede størrelsesparameter for gruppeinndeling i kystfiskeflåten må sikre bredde og mangfold. Samtidig må flåten kunne ta del i naturlig modernisering og utvikling, herunder ivareta sikkerhetshensyn og imøtekomme miljøkrav.
Det finnes flere relevante parameter for å regulere størrelsen på kystfiskeflåten.
Meter er lett og kontrollere og åpenbart størrelsesbegrensende. Årsmøtet mener meter er egnet som parameter for å størrelsesbegrense flåten.
Dersom det er et problem at fartøy bygges for brede eller høye, fremstår det hensiktsmessig å vurdere begrensinger knyttet til dette heller enn å la fartøy bygges lengre. Erfaringsmessig bygges fartøy størrelsesmessig opp mot de grenser som settes.
Årsmøtet er skeptiske til å skulle erstatt lengdebegrensing med begrensing på lasteromsvolum alene. Erfaringen fra den største kystgruppen er at dette bidrar til rask og betydelig kapasitetsøkning.
Det kan være relevant å kombinere meter med andre parameter, dersom dette anses nødvendig for å unngå uønsket utvikling.
Norske fiskere tar aktiv del i det grønne skiftet. Samtidig vil årsmøtet påpeke at det ikke må stilles urealistiske krav til omstilling. Det må være bevissthet om sammenhengen mellom tilstrekkelig og forutsigbart driftsgrunnlag, og anledningen til fornying og investeringer i ny teknologi.
Dersom det anses påkrevd å gjøre tilpasninger i forhold til gruppeinndeling i kystfiskeflåten av miljøhensyn, må det vurderes nøye hvordan å unngå at dette blir enda et steg mot større kapasiteter og færre enheter. Årsmøtet vil advare mot å la det være opp til forvaltningens skjønn å avgjøre om størrelsesbegrensninger av miljøhensyn kan strekkes.
Årsmøtet i Fiskarlaget Nord har tidligere erkjent behovet for å gjøre tiltak for å opprettholde en robust og differensiert kystfiskeflåte og for å bidra til mer like konkurransevilkår.
Finnmarksmodellen er et kjent og «akseptert» verktøy for å ivareta den differensierte kystfiskeflåten.
Årsmøtet vil gjenta at Finnmarksmodellen bør videreføres og kan støtte at det gjøres overgang fra gruppeinndeling etter hjemmelslengde til faktisk lengde.
Årsmøtet vil påpeke betydningen av å beholde 11 meters grensen. Dette for ikke å komplisere diskusjon om effektiviseringstiltak. Den minste flåtegruppen har en særegen posisjon og rolle. Den er et bilde på mangfoldet norsk fiskerinæring representerer.
Årsmøtet vil gjenta at det kan vurderes å gjeninnføre 28 meters grensen i Finnmarksmodellen. Hensikten med grensesettingen vil være å stoppe ombyggingen og nedskaleringen av den tradisjonelle kystfiskeflåten. Det å holde kvoter igjen innenfor såkalt «tradisjonell kyst», vil ikke være et tiltak for å utfordre flåten som er utviklet i toppen. Utviklingen det har vært lagt til rette for har bidratt til et nytt flåtesegment med fantastiske kapasiteter og fasiliteter. Spørsmålet er om det er ønskelig og formålstjenlig å øke kapasiteten i det største kystsegmentet ytterlig.
I forhold til skjæringstidspunkt så må dette settes slik at det gis rimelig tid til å innrette seg. Først må det komme til enighet om hva som skal gjelde.
Fordeling av strukturgevinst
Nærings- og fiskeridepartementet har presentert fire forskjellige modeller for tilbakefall og fordeling av strukturgevinst, samt en opplisting av tiltak og formål man vurderer og tilgodese.
Årsmøtet mener det forslag som kan hevdes å være i tråd med «den opprinnelige avtalen», og som legger til rette for en fordeling som oppfattes rimelig og rettferdig, er tilbakefall relativt etter grunnkvote til nåværende gruppe (hjemmelsgrupper).
Kvotetak må defineres slik at de ikke begynner å vokse med grunnkvotene. Det bør vurderes å la tilbakefall skje til et tillegg til grunnkvoten, slik at grunnkvoten ikke vokser i seg selv.
Intensjonen med dynamiske kvotemekanismer var å skjerme kystgruppen. Ved lave
kvotenivåer ble kystgruppen prioritert og gitt en høyere andel av totalkvoten.
Årsmøtet konstaterer at den faste kvotefordeling på 68/32 mellom konvensjonell sektor og trål som er besluttet for nordøstaktisk torsk, der åpen gruppe trekkes fra lukket gruppes andel, skjermer og prioriterer trålflåten ved lave kvotenivåer. Torskekvotene faller, og kystfiskeflåten står med en dårlig avtale.
Primært mener årsmøtet dynamiske kvotestiger bør gjeninnføres.
For torskesektoren står årsmøtet alternativt på at fast fordeling bør være 70/30.
Trålflåten bør i alle tilfeller bidra til åpen gruppe, som må trekkes fra nasjonal kvote.
Like konkurransevilkår i kystfiskflåten
Årsmøtet konstaterer at det er utviklet store kapasitetsforskjeller i flåten som opptrer kystnært.
Det må være en målsetting å gi alle flåtegrupper en rimelig og rettferdig adgang til fiskeressursene og sine respektive kvoteandeler.
Når forskjellene i flåten utvikler seg til å bli veldig store kan det å behandle aktører likt i forhold til adgang til fisket bety at man må regulere dem ulikt.
Sporing og rapportering for flåten under 15 meter
Årsmøtet er bekymret for tilbakemeldingene fra de i flåten under 15 meter som har tatt i bruk nye rapporteringssystem.
Fiskarlaget Nord har vært tydelig på behovet for å styrke ressurskontrollen. Samtidig har Nord vært tydelige på at dagens kontrollregime med fokus på fangstdagbokføring utfordrer fiskerens rettssikkerhet.
Årsmøtet vil på det sterkeste anmode om at forvaltning og politisk ledelse lytter til fiskernes bekymringer for et rapporteringssystem som oppleves for rigid og omfattende.»