Nærings- og Fiskeridepartementet
Høringssvar på høring om sentrale tema for ny kvotemelding
Williksen Fangst AS er et rederikontor i Rørvik i Trøndelag som gjennom eierskap og administrative tjenester bistår lokale kystfiskere. Det er spesielt to tema i denne høringsrunden som opptar oss og som vi mener er viktige å få belyst for å sikre et fremtidsrettet, bærekraftig og regulatorisk forutsigbart fiskeri:
Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten
En av de viktige bærebjelkene i norsk fiskeriforvaltning er tiltakene som er gjort for å sikre et mangfold i fiskeflåten. Slik må det fortsatt være, men det er også viktig at den minste flåten har et driftsgrunnlag som gir mulighet for utvikling og fornying av fartøyer, samt mulighet for et mannskap på minimum to stykker, både med hensyn til sikkerhet og rekruttering.
Selv om mangfoldet er viktig, har sjarkflåten noe feilaktig fått hovedansvaret for å sikre «lys i husan» langs kysten. Om man for eksempel ser på den gjennomsnittlige landingsstatistikken for fersk levert torsk, hyse og sei, fanget med konvensjonelle redskap eller not i Finnmark siste fire år, bidrar flåten over 15 meter faktisk lengde, ved å levere forholdsvis jevne volum hver måned, langt mer til helårlig drift på landanlegg langs kysten enn sjarkflåten. Sistnevnte leverer større volum i mars og april enn resten av året til sammen (kilde: fangstdata.no). Det er dermed ikke gitt at en effektivisering av sjarkflåten vil slukke lysene langs kysten, tvert imot vil sannsynligvis mer effektive fartøy bidra til levering av større volum også utenom høysesong.
Nåværende ordninger har bidratt til å øke driftsgrunnlaget for sjarkflåten, både gjennom samfiskeordning mellom ulike fartøy med forskjellige eiere, men kanskje mest gjennom samfiskeordningen mellom ulike fartøy med samme eier. Det er vanskelig å argumentere mot Riksrevisjonens konklusjon om at det sistnevnte er en skjult strukturordning, og således bør avvikles, det er imidlertid viktig å vurdere andre modeller som kan bidra til å sikre lønnsomhet og utvikling i flåtegruppen:
Åpning for strukturering i gruppen under 11 meter vil være det alternativet med mest forutsigbar effekt på fiskeflåten og vil kunne gi gode rammevilkår for å effektivisere og fornye flåten. Det er en veletablert ordning i de øvrige gruppene og kan enkelt overføres til den minste gruppen. Men, slik vi også har sett med de øvrige gruppene, vil en strukturkvoteordning øke verdien på kvotene betraktelig og dermed gjøre det vanskeligere for unge fiskere å ta steget fra åpen til lukket gruppe. Selv om hele fiskeflåten bidrar til rekruttering av fiskere, vil vi poengtere at sjarkflåten er den viktigste rekrutteringsarenaen for selvstendige fiskere/drivere. Vi trenger folk til å styre skuta også!
Derimot mener vi at en sammenslåingsordning vil være et svært godt alternativ. Her vil man sannsynligvis kunne oppnå noenlunde samme mulighet til forbedring i driftsgrunnlag uten at kvoteprisene nødvendigvis øker for mye. En slik ordning vil være likestilt med de som ønsker å fortsette samfiske mellom fartøy med ulike eiere og på den måten kan sikre at kvotene fortsatt forblir fordelt på flere hender.
I høringsnotatet bemerkes det at 22 % av fartøyene i gruppen i praksis er tatt ut av drift gjennom samfiskeordningen. En strukturkvoteordning eller sammenslåingsordning vil nok i første omgang omfatte disse fartøyene og dermed vil en ikke oppleve særlig endring i leveringsmønster. I all den tid en stor del av de passive fartøyene har samme eier som aktivt fartøy vil heller ikke avvikling av samfiskeordningen alene bidra til noen endring i leverings- eller bosetningsmønster (med mindre dagens eiere velger å selge unna de passive fartøyene).
Fiskeriministeren skriver i Fiskeribladet 6. august 2022: « I stedet for stadig mer sentralisering, ønsker vi å legge rammene for en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som gir økt aktivitet og flere helårsarbeidsplasser langs kysten vår.» Så lenge man sikrer vanntette skott mellom fartøygruppene, er det vanskelig å se at en utvidelse av strukturkvoterodningen eller en sammenslåingsordning for fartøy under 11 meter skal være til hinder for målsetningene Fiskeriministeren presenterer. Tar man med målsetninger om nullvisjon for ulykker til havs, er kanskje en strukturkvote-/sammenslåingsordning en av forutsetningene for å komme i mål. Man kan være tilbøyelig å tro at en stor andel av de 22 % tidligere nevnte fartøyene bør forbli ute av drift dersom ulykkesstatistikken skal bedres.
Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger
Williksen Fangst AS har ingen sterke meninger rundt temaet hjemmels- og faktisk lengde, men ber om at man forholder seg til tidligere stortingsvedtak for å sikre noenlunde forutsigbarhet i næringen.
Temaet som opptar oss mest, er hvordan gruppeinndelingen bør gjøres i fremtiden. Vi står nå foran en tid hvor det må gjøres store løft innen ny teknologi, bærekraftige fremdriftsløsninger og sikkerhet for mannskap om bord. I våre øyne er det for eksempel helt unaturlig å fortsette med lengdebegrensning dersom det er et mål å gjøre fiskeflåten grønnere.
En innføring av lasteromsbegrensning vil gi flere muligheter for individuelle prioriteringer av ulike løsninger, noe som også muliggjør nytenkning:
Med en lasteromsbegrensning er det opp til rederiene å prioritere hvordan båten skal bygges. Effektivitet på fiskeriet vil begrenses av størrelsen på lasterommet og størrelsen på selve fartøyet vil fortsatt begrenses av driftsgrunnlaget/kvotestørrelsen.
For eksempel kan dagens grupper 0-11 m endres til 0-20 m3, 11-15 m til 20-100 m3, 15-21 m til 100-180 m3 og over 21 m til 180-500 m3. Vi vil påpeke at dette forslaget kun er et eksempel på gruppeinndeling og at faktisk inndeling må vurderes nøye ut fra konsekvenser for eksisterende flåte, riktig effektivitetsbegrensning i de minste gruppene o.l.
Det registreres fra høringsnotatet at Departementet ikke ser samme muligheter som oss angående ny gruppeinndeling basert på lasteromsbegrensning. Det argumenteres blant annet at det per dags dato er lav kvalitet på datagrunnlaget på eksisterende båter og mangel på målestandarder for denne type inndeling. Det kan imidlertid innføres en overgangsperiode (tidsubegrenset) som bør være enkel å administrere: Alle fartøy beholder kvotene og rettighetene de i dag er registrert med, men dersom det søkes om utskiftningstillatelse, er det søkers ansvar å fremlegge dokumentasjon på at nytt fartøy er i tråd med lasteromsbegrensningsgruppen. Dette vil gi redere god mulighet til å planlegge for eventuelle endringer og sikre at allerede nye fartøy som er bygget med utgangspunkt i lengdebegrensning «brukes opp» før de skiftes ut. Her er det nok risiko for at det kan dukke opp noen kreative løsninger med «fleksible» tankvolum o.l. men vi mener at regelverket skal utformes for å fremme bærekraftige løsninger, økt rekruttering og sysselsetting, bedre arbeidsvilkår m.m., i motsetning til å utforme et regelverk for å hindre «fleksible løsninger». Det burde uansett være mulig å utforme regelverket for å sikre kontroll på eventuelle kreative faktorer.
Overgang til lasteromsbegrensning kan kanskje ses på som i overkant fremoverlent og innovativt, noe som en del ikke anser som hverken gjennomførbart eller nødvendig, men med den nye varslede kvotemeldingen, og den tiden vi nå er inne i, er dette en gylden mulighet til å åpne for total fornying av fiskeriene i Norge.
Høringssvar på høring om sentrale tema for ny kvotemelding
Williksen Fangst AS er et rederikontor i Rørvik i Trøndelag som gjennom eierskap og administrative tjenester bistår lokale kystfiskere. Det er spesielt to tema i denne høringsrunden som opptar oss og som vi mener er viktige å få belyst for å sikre et fremtidsrettet, bærekraftig og regulatorisk forutsigbart fiskeri:
Rammebetingelser for den minste kystfiskeflåten
En av de viktige bærebjelkene i norsk fiskeriforvaltning er tiltakene som er gjort for å sikre et mangfold i fiskeflåten. Slik må det fortsatt være, men det er også viktig at den minste flåten har et driftsgrunnlag som gir mulighet for utvikling og fornying av fartøyer, samt mulighet for et mannskap på minimum to stykker, både med hensyn til sikkerhet og rekruttering.
Selv om mangfoldet er viktig, har sjarkflåten noe feilaktig fått hovedansvaret for å sikre «lys i husan» langs kysten. Om man for eksempel ser på den gjennomsnittlige landingsstatistikken for fersk levert torsk, hyse og sei, fanget med konvensjonelle redskap eller not i Finnmark siste fire år, bidrar flåten over 15 meter faktisk lengde, ved å levere forholdsvis jevne volum hver måned, langt mer til helårlig drift på landanlegg langs kysten enn sjarkflåten. Sistnevnte leverer større volum i mars og april enn resten av året til sammen (kilde: fangstdata.no). Det er dermed ikke gitt at en effektivisering av sjarkflåten vil slukke lysene langs kysten, tvert imot vil sannsynligvis mer effektive fartøy bidra til levering av større volum også utenom høysesong.
Nåværende ordninger har bidratt til å øke driftsgrunnlaget for sjarkflåten, både gjennom samfiskeordning mellom ulike fartøy med forskjellige eiere, men kanskje mest gjennom samfiskeordningen mellom ulike fartøy med samme eier. Det er vanskelig å argumentere mot Riksrevisjonens konklusjon om at det sistnevnte er en skjult strukturordning, og således bør avvikles, det er imidlertid viktig å vurdere andre modeller som kan bidra til å sikre lønnsomhet og utvikling i flåtegruppen:
Åpning for strukturering i gruppen under 11 meter vil være det alternativet med mest forutsigbar effekt på fiskeflåten og vil kunne gi gode rammevilkår for å effektivisere og fornye flåten. Det er en veletablert ordning i de øvrige gruppene og kan enkelt overføres til den minste gruppen. Men, slik vi også har sett med de øvrige gruppene, vil en strukturkvoteordning øke verdien på kvotene betraktelig og dermed gjøre det vanskeligere for unge fiskere å ta steget fra åpen til lukket gruppe. Selv om hele fiskeflåten bidrar til rekruttering av fiskere, vil vi poengtere at sjarkflåten er den viktigste rekrutteringsarenaen for selvstendige fiskere/drivere. Vi trenger folk til å styre skuta også!
Derimot mener vi at en sammenslåingsordning vil være et svært godt alternativ. Her vil man sannsynligvis kunne oppnå noenlunde samme mulighet til forbedring i driftsgrunnlag uten at kvoteprisene nødvendigvis øker for mye. En slik ordning vil være likestilt med de som ønsker å fortsette samfiske mellom fartøy med ulike eiere og på den måten kan sikre at kvotene fortsatt forblir fordelt på flere hender.
I høringsnotatet bemerkes det at 22 % av fartøyene i gruppen i praksis er tatt ut av drift gjennom samfiskeordningen. En strukturkvoteordning eller sammenslåingsordning vil nok i første omgang omfatte disse fartøyene og dermed vil en ikke oppleve særlig endring i leveringsmønster. I all den tid en stor del av de passive fartøyene har samme eier som aktivt fartøy vil heller ikke avvikling av samfiskeordningen alene bidra til noen endring i leverings- eller bosetningsmønster (med mindre dagens eiere velger å selge unna de passive fartøyene).
Fiskeriministeren skriver i Fiskeribladet 6. august 2022: « I stedet for stadig mer sentralisering, ønsker vi å legge rammene for en variert, fiskereid og bærekraftig fiskeflåte som gir økt aktivitet og flere helårsarbeidsplasser langs kysten vår.» Så lenge man sikrer vanntette skott mellom fartøygruppene, er det vanskelig å se at en utvidelse av strukturkvoterodningen eller en sammenslåingsordning for fartøy under 11 meter skal være til hinder for målsetningene Fiskeriministeren presenterer. Tar man med målsetninger om nullvisjon for ulykker til havs, er kanskje en strukturkvote-/sammenslåingsordning en av forutsetningene for å komme i mål. Man kan være tilbøyelig å tro at en stor andel av de 22 % tidligere nevnte fartøyene bør forbli ute av drift dersom ulykkesstatistikken skal bedres.
Gruppeinndeling i kystfiskeflåten og relevante størrelsesbegrensninger
Williksen Fangst AS har ingen sterke meninger rundt temaet hjemmels- og faktisk lengde, men ber om at man forholder seg til tidligere stortingsvedtak for å sikre noenlunde forutsigbarhet i næringen.
Temaet som opptar oss mest, er hvordan gruppeinndelingen bør gjøres i fremtiden. Vi står nå foran en tid hvor det må gjøres store løft innen ny teknologi, bærekraftige fremdriftsløsninger og sikkerhet for mannskap om bord. I våre øyne er det for eksempel helt unaturlig å fortsette med lengdebegrensning dersom det er et mål å gjøre fiskeflåten grønnere.
En innføring av lasteromsbegrensning vil gi flere muligheter for individuelle prioriteringer av ulike løsninger, noe som også muliggjør nytenkning:
Med en lasteromsbegrensning er det opp til rederiene å prioritere hvordan båten skal bygges. Effektivitet på fiskeriet vil begrenses av størrelsen på lasterommet og størrelsen på selve fartøyet vil fortsatt begrenses av driftsgrunnlaget/kvotestørrelsen.
For eksempel kan dagens grupper 0-11 m endres til 0-20 m3, 11-15 m til 20-100 m3, 15-21 m til 100-180 m3 og over 21 m til 180-500 m3. Vi vil påpeke at dette forslaget kun er et eksempel på gruppeinndeling og at faktisk inndeling må vurderes nøye ut fra konsekvenser for eksisterende flåte, riktig effektivitetsbegrensning i de minste gruppene o.l.
Det registreres fra høringsnotatet at Departementet ikke ser samme muligheter som oss angående ny gruppeinndeling basert på lasteromsbegrensning. Det argumenteres blant annet at det per dags dato er lav kvalitet på datagrunnlaget på eksisterende båter og mangel på målestandarder for denne type inndeling. Det kan imidlertid innføres en overgangsperiode (tidsubegrenset) som bør være enkel å administrere: Alle fartøy beholder kvotene og rettighetene de i dag er registrert med, men dersom det søkes om utskiftningstillatelse, er det søkers ansvar å fremlegge dokumentasjon på at nytt fartøy er i tråd med lasteromsbegrensningsgruppen. Dette vil gi redere god mulighet til å planlegge for eventuelle endringer og sikre at allerede nye fartøy som er bygget med utgangspunkt i lengdebegrensning «brukes opp» før de skiftes ut. Her er det nok risiko for at det kan dukke opp noen kreative løsninger med «fleksible» tankvolum o.l. men vi mener at regelverket skal utformes for å fremme bærekraftige løsninger, økt rekruttering og sysselsetting, bedre arbeidsvilkår m.m., i motsetning til å utforme et regelverk for å hindre «fleksible løsninger». Det burde uansett være mulig å utforme regelverket for å sikre kontroll på eventuelle kreative faktorer.
Overgang til lasteromsbegrensning kan kanskje ses på som i overkant fremoverlent og innovativt, noe som en del ikke anser som hverken gjennomførbart eller nødvendig, men med den nye varslede kvotemeldingen, og den tiden vi nå er inne i, er dette en gylden mulighet til å åpne for total fornying av fiskeriene i Norge.