4 Registrering av enkeltpersonforetak
For dem som har med et enkeltpersonforetak å gjøre kan det være viktig å kunne identifisere foretaket (innehaveren) og å skaffe seg opplysninger om for eksempel foretakets adresse. Behovet gjelder antagelig særlig for private, ettersom det offentlige kan kreve identifisering med fødselsnummer.
Enkeltpersonforetaket vil ha egeninteresse i at behov for identifisering blir dekket. Den mest praktiske måten å gjøre dette på, er at enkeltpersonforetak har muligheten til å skaffe seg et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, med tilhørende plikt til å registrere visse opplysninger. Også regler om kjøps- og salgsdokumentasjon kan gjøre det nødvendig å ha organisasjonsnummer. Det ser ikke ut til å være tungtveiende argumenter for pliktig registrering.
Vi er enig med departementet i forslaget om at enkeltpersonforetak skal ha rett til å registrere seg i Foretaksregisteret, av de grunner departementet viser til.
Foretaksnavn kan være viktige å beskytte for næringsdrivende. Før man fjerner muligheten til å beskytte foretaksnavn ved å registrere enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, bør det utredes nærmere om det kan gis andre muligheter til beskyttelse.
Enkeltpersonforetaket vil ha egeninteresse i at behov for identifisering blir dekket. Den mest praktiske måten å gjøre dette på, er at enkeltpersonforetak har muligheten til å skaffe seg et organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, med tilhørende plikt til å registrere visse opplysninger. Også regler om kjøps- og salgsdokumentasjon kan gjøre det nødvendig å ha organisasjonsnummer. Det ser ikke ut til å være tungtveiende argumenter for pliktig registrering.
Vi er enig med departementet i forslaget om at enkeltpersonforetak skal ha rett til å registrere seg i Foretaksregisteret, av de grunner departementet viser til.
Foretaksnavn kan være viktige å beskytte for næringsdrivende. Før man fjerner muligheten til å beskytte foretaksnavn ved å registrere enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret, bør det utredes nærmere om det kan gis andre muligheter til beskyttelse.
5 Utforming og registrering av foretaksnavn
Det er utvilsomt behov for at bedrifter kan oppnå lovbeskyttelse av foretaksnavn, blant annet slik departementet beskriver det på side 24. Beskyttelsen må ikke svekkes.
Når det gjelder NUFs foretaksnavn viser vi til vårt høringssvar 11. april 2019. Vi er usikre på behovet for endring i foretaksnavneloven. Et NUF er ikke et foretak, bare en registrering av et utenlandsk foretak i Norge. Det sentrale slik vi oppfatter høringsnotatet, er ikke beskyttelsen mv. etter foretaksnavneloven, men at det skal bli tydeligere for omverdenen hvilken selskapsform hovedforetaket drives i, altså foretaksbetegnelsen. Dette kan tilsi at det er tilstrekkelig med et krav om at navnet registrert i Enhetsregisteret viser selskapsform.
Forslaget om at foretaksbetegnelsen skal stå til slutt i foretaksnavnet ser i hovedsak ut til å være begrunnet med "varierende bruk av utenlandske foretaksbetegnelser". Man skulle tro det problemet vil bli løst langt på vei med den foreslåtte nye reguleringen av registrering av foretaksbetegnelse for utenlandske foretak, der "NUF" skal komme til slutt.
Et krav om at eksisterende selskaper som ikke har foretaksbetegnelsen til slutt, skal endre foretaksnavn, fremstår som temmelig overdrevent og uproporsjonalt når det gjelder løsningen på det problemet som er oppstilt. Norske foretak som har for eksempel "AS" eller "aksjeselskapet" et annet sted enn sist i foretaksnavnet, bør få beholde denne skrivemåten. Det bør ikke være nødvendig å "be om unntak" fra det som måtte bli den nye regelen, for eksisterende selskaper. Det vil kreve unødvendig administrativt arbeid hos både foretakene og registeret.
Forslaget om registrering av små og store bokstaver er i hovedsak begrunnet med at av "hensyn til registerkvaliteten vil være mest gunstig for både foretakene og tredjeparter". Denne begrunnelsen henger etter vår mening ikke så godt sammen med at bruken av store og små bokstaver jo ikke er relevant for beskyttelse etter foretaksnavneloven. Det vil uansett ta svært mange år før registerkvaliteten vil bli tilstrekkelig høy til at noen særlig troverdighet vil oppnås når det gjelder skrivemåten. Vi er imot forslaget.
Departementet mener, uavhengig av hva som er gjeldende rett og praksis, at faren for forveksling tilsier at ortografiske tegn ikke kan brukes for å skjelne et foretaksnavn fra et annet, med virkning for fremtiden. Hvis departementet går videre med forslaget, er vi enig i at endringen/presiseringen må gjelder for fremtidige registreringer.
Når det gjelder NUFs foretaksnavn viser vi til vårt høringssvar 11. april 2019. Vi er usikre på behovet for endring i foretaksnavneloven. Et NUF er ikke et foretak, bare en registrering av et utenlandsk foretak i Norge. Det sentrale slik vi oppfatter høringsnotatet, er ikke beskyttelsen mv. etter foretaksnavneloven, men at det skal bli tydeligere for omverdenen hvilken selskapsform hovedforetaket drives i, altså foretaksbetegnelsen. Dette kan tilsi at det er tilstrekkelig med et krav om at navnet registrert i Enhetsregisteret viser selskapsform.
Forslaget om at foretaksbetegnelsen skal stå til slutt i foretaksnavnet ser i hovedsak ut til å være begrunnet med "varierende bruk av utenlandske foretaksbetegnelser". Man skulle tro det problemet vil bli løst langt på vei med den foreslåtte nye reguleringen av registrering av foretaksbetegnelse for utenlandske foretak, der "NUF" skal komme til slutt.
Et krav om at eksisterende selskaper som ikke har foretaksbetegnelsen til slutt, skal endre foretaksnavn, fremstår som temmelig overdrevent og uproporsjonalt når det gjelder løsningen på det problemet som er oppstilt. Norske foretak som har for eksempel "AS" eller "aksjeselskapet" et annet sted enn sist i foretaksnavnet, bør få beholde denne skrivemåten. Det bør ikke være nødvendig å "be om unntak" fra det som måtte bli den nye regelen, for eksisterende selskaper. Det vil kreve unødvendig administrativt arbeid hos både foretakene og registeret.
Forslaget om registrering av små og store bokstaver er i hovedsak begrunnet med at av "hensyn til registerkvaliteten vil være mest gunstig for både foretakene og tredjeparter". Denne begrunnelsen henger etter vår mening ikke så godt sammen med at bruken av store og små bokstaver jo ikke er relevant for beskyttelse etter foretaksnavneloven. Det vil uansett ta svært mange år før registerkvaliteten vil bli tilstrekkelig høy til at noen særlig troverdighet vil oppnås når det gjelder skrivemåten. Vi er imot forslaget.
Departementet mener, uavhengig av hva som er gjeldende rett og praksis, at faren for forveksling tilsier at ortografiske tegn ikke kan brukes for å skjelne et foretaksnavn fra et annet, med virkning for fremtiden. Hvis departementet går videre med forslaget, er vi enig i at endringen/presiseringen må gjelder for fremtidige registreringer.
6 Endringer for å gjøre lovteksten teknologinøytral
Det er foreslått at "gjenpart" og "utskrift" erstattes av "kopi" i foretaksregisterloven § 4-4. Vi er usikre på om "kopi" kan regnes som teknologinøytralt, se aksjeloven § 1-6. Det er mulig det i dag ikke er noe annet enn "kopi" av et dokument som er aktuelt som "grunnlaget for" det som kommer inn til registrering, se fregl § 5-1, men dette kan endre seg.
Det er også en viss forskjell mellom "gjenpart" og "utskrift". Gjenpart oppfatter vi som en kopi av et dokument, mens utskrift viser til opplysninger som skal dokumenteres, f eks den delen av en protokoll som viser valg av styremedlemmer.
Det er også en viss forskjell mellom "gjenpart" og "utskrift". Gjenpart oppfatter vi som en kopi av et dokument, mens utskrift viser til opplysninger som skal dokumenteres, f eks den delen av en protokoll som viser valg av styremedlemmer.