Innledende bemerkninger
I Oslo kommunes høringssvar til «Høring av endringar i gravplasslova og gravplassforskrifta» i 2021, ble det spilt inn ønske om endring av ordbruk i regelverket. Som et ledd i å gjøre gravplasslovgivningen stadig mer forståelig for innbyggerne, kan en mer fornuftig tilnærming være at man legger opp til at en grav har en ansvarlig for grav. Ordet feste bør utgå. Innbyggerne har ikke et forhold til dette begrepet og det skaper forvirring og avstand.
Oslo kommune mener at behovet for ny ordbruk forsterkes ved overgang til digital gravferdsmelding. Når prosesser og informasjon gjøres mer tilgjengelig, er det naturlig at også språket følger den samme utviklingen. Graden av selvstendighet for etterlatte, som en digital gravferdsmelding muliggjør, krever et lettere tilgjengelig språk.
Oslo kommune gjentar også innspillet fra 2021 om behovet for nasjonale føringer for fagsystem, der vi påpekte mangel på statlig kontroll og godkjenning av gravdata- og forvaltningssystemer. I dag bærer de store kommunene fremdeles kostnadene for utvikling av fagsystemene, uten overordet styring på funksjon eller løsninger.
Første versjon av digital gravferdsmelding legger ifølge høringsnotatet opp til at etter at noen har påtatt seg ansvaret for gravferden, vil den som sørger for gravferden kunne gjøre nødvendige valg for selve gravferden, og deretter sende inn det digitale skjemaet. Dette vil kreve god integrasjon mellom gravdatasystemer og løsningen for digital gravferdsmelding.
Også punkter som foreslås for senere versjoner av digital gravferdsmelding vil dra nytte av et felles fagsystem, som det at det kan bli aktuelt å håndtere avtaler om feste av grav mellom partene i digital gravferdsmelding.
Overføring av ansvar for grav når fester dør
Oslo kommune ønsker også å gjenta forslag fra 2021 om ny § 16 annet ledd i gravplassloven:
Når ansvarlig for graven dør, kan den som sørger for gravferden gi melding til gravplassmyndighetene om hvem ansvaret for graven skal overføres til, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av gravplassmyndighetene der graven ligger.
Melding om overføring av ansvaret for graven må gis innen seks måneder etter dødsfallet. Etter dette tilfaller graven gravplassen og kan bli slettet.
I høringens kapittel 2.2. nevnes at dødsboet vil kunne gi melding i digital gravferdsmelding om hvem festeavtalene til den avdøde skal overføres til. I vårt høringssvar i 2021 pekte vi på at dette punktet på sikt bør inngå i en statlig digitalisering. Vår erfaring er at dødsboet svært sjeldent melder om overføring av ansvar for grav, og at ansvarlig for gravferden svært ofte enten ber om å overta festet av graven eller ber om at dette overføres til andre. Vi mener fremdeles at det er svært uheldig med et lovverk som legger opp til at graver kan stå uten ansvarlig i lang tid, særlig av hensyn til dennes plikter etter gravplassforskriften § 26. Fristen bør harmonisere med 6-månedersfristen i gravplassloven § 18 annet ledd.
Oslo kommune benytter også anledningen til å berøre temaet urnevegg i tilknytning til bygg heller enn på gravplass. Gravferdsetaten i Oslo kjenner til trossamfunn som ønsker å anlegge urnevegger i tilknytning til trosbygg, uten tilknytning til gravplass, og undersøker om det finnes egnede bygg for anleggelse av urnevegger i Oslo, for eksempel i forbindelse med nye livssynsnøytrale seremonirom. Hvorvidt urneveggen befinner seg på gravplass eller annen eiendom vil ikke på noen måte vanskeliggjøre gjennomføringen av omlegging og gravlegging av asken når grav i urnevegg avsluttes.
I rundskriv Q-2022-5 skriver Barne- og familiedepartementet: Urnevegg skal stå på gravplass, jf. gravplasslova § 1. Dersom urnevegg skal stå innomhus, til dømes i kyrkje, tempel eller seremonirom, må det først kome søknad om å etablere gravplass etter gravplasslova § 4 eller trussamfunnslova § 21.
I høringsnotatet av 2. juli 2021 skrev Barne- og familiedepartementet i pkt. 7.3.2:
At urnevegg skal stå på gravplass, kan ikkje gjelde fullt ut dersom det blir søkt om urnevegg innomhus, til dømes i kyrkjer tekne ut av bruk eller i tempel og seremonirom i vanleg bruk. I slike tilfelle må ein søkje departementet om dispensasjon, jf. gravplassforskrifta § 39.
Oslo kommune ser at det er behov for veiledning fra departementet om dette, der det blant annet klargjøres hvordan departementet i dag stiller seg til dispensasjonsmuligheten knyttet til urnevegger innendørs.
Oslo kommune fremmer også innspill om endring av gravplassforskriften § 31 annet ledd.
På gravplassene benyttes et rundt jordbor for å lage plass til urner i grav. Det vil være naturlig at forskriftsbestemmelsen reflekterer praksis ute på gravplassene, og betegner urnestørrelse i diametere heller enn bredde og lengde.
Innlevering av firkantede urner krever mye ekstraarbeid for ansatte på gravplass. Gravlegging av så store urner som dagens forskrift tillater fører til dårlig plassutnyttelse i eksisterende urnegraver av typen ½ m2, ¾ m2 og 1 m2. Urner skal være omsluttet av jord på alle sider. I en ½ m2 grav vil det ikke være plass til mer enn en urne av dagens maksimale størrelse. Krematoriets standardurne er 17 cm i diameter. De største urnene krematoriet får levert er ca. 22-23 cm i diameter.
Forslag til ny § 31 annet ledd:
Askeurne skal ikke være mer enn 40 cm høy og 23 cm i diameter. Ifyllingsåpningens diameter skal være minst 63 mm.
Bemerkninger til høringen
Del 1 til 6 - Digitalisering
Oslo kommune er positiv til at det legges ned en stor innsats for å muliggjøre nettbasert dialog mellom ansvarlig for gravferd og gravplassmyndighetene. Vi finner det noe utfordrende å ta stilling til departementets forslag her, da vi i liten grad kjenner til hvilke problemstillinger som har vært identifisert og vurderingene som har blitt gjort til nå i prosessen. Dette knytter seg særlig til valg av ansvarlig for gravferden.
I første omgang ser vi behov for en digital gravferdsmelding som ivaretar den første, nødvendige kontakten mellom ansvarlig for gravferden og gravplassmyndigehtene. Nærmere bestemt valg mellom kremasjon eller kistegravlegging. Øvrige valg kan vente til senere i prosessen.
Ansvarlig for gravferden
Det kan virke som om det allerede er konkludert hvordan valget om ansvar for gravferd skal foregå i den digitale gravferdsmeldingen, uten at dette helt tydelig kommer frem av høringsnotatet. Denne prosessen påvirker slik vi ser det behovet for innhenting, behandling og deling av informasjon.
I høringens kapittel 2.2 står det at:
«Etter at ein har logga seg inn på Altinn og gitt opplysning om namn og fødselsdato til den avlidne, vil relasjonen mellom den avlidne og den innlogga komme fram.»
Vi ønsker å påpeke at opplistingen i § 9 annet ledd ikke er uttømmende, og det hender at venner, stebarn, kjærester og andre nære påtar seg ansvaret for gravferd etter en privat avgjørelsesprosess blant de etterlatte. Høringsnotatets del om samboerbegrepet viser også at «ekteskapslignende» samboerskap i mange tilfeller ikke kan leses ut fra folkeregistret.
Høringsnotatet sier ikke noe om hva som vil skje når ingen relasjon mellom den avdøde og den innloggede kommer frem. Vi går ut ifra at dette ikke vil stanse prosessen, men føre til manuell utfylling.
I høringsnotatets punkt 4.2 annet heter det at:
«Det vil bli behandla opplysningar om personar som ikkje loggar seg på tenesta, nærmare bestemt nærståande til den avlidne som er omfatta av lista i gravplassloven § 9 andre ledd første punktum.»
I notatets punkt 2.2 2.2 om opplysninger som vil bli delte, heter det at:
«Dersom ikkje ansvaret for gravferda er avklart ved erklæring før dødsfallet, vil avklaringa kunne skje digitalt i tenesta ved hjelp av ein logisk struktur og med relasjonsopplysningar frå Folkeregisteret. Slike opplysningar om fleire etterlatne, og informasjon om ei eventuell usemje om ansvaret, vil då bli delte. Dei som får sjå opplysningane, vil måtte vere innlogga i Altinn.»
Det er positivt at informasjon om den som logger seg på skal flettes automatisk. Men vi finner ikke svar i høringsnotatet om hvordan den som logger seg inn skal benytte seg av opplysninger om øvrige nære etterlatte. Eller gjennomføre en avklaring om ansvar for gravferd i den digitale tjenesten. Hvis man skal sammenligne med dagens ordning med utfylling av begjæringsskjemaet må avklaring bety den private prosessen blant de etterlatte.
Vi er positive til at høringsnotatet ikke skisserer en ordning der rekkefølgen i § 9 annet ledd vil være førende for hvem som kan påta seg ansvaret digitalt. Vi frykter at slik ordning ville vanskeliggjort oppfølging av gravplasslovens frister om kremasjon og kistegravlegging.
Uenighet om ansvar for gravferd
Departementet ber om høringsinstansenes syn på om tjenesten digital gravplassmelding, og dermed også behandlingsgrunnlaget, også bør omfatte oppgavene kommunene har i konfliktsaker etter gravplassloven § 9 tredje ledd og ved kommunale gravferder.
Fra Gravferdsetatens i Oslos ståsted er ikke utfordringen i dag knyttet til uenighet i selve saksbehandlingen, som må gjennomføres i tråd med forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Utfordringene knytter seg til kommunikasjon mellom involverte instanser og informasjon til etterlatte. Det er svært få uenighetssaker om ansvar for gravferd i Oslo per år (estimert rundt 10 saker per år).
Når det oppstår uenighet om ansvar for gravferd må både gravplassmyndighet og kommune kontaktes svært raskt. Informasjon om uenighet må nå gravplassmyndighetene for eventuell stans av pågående prosesser. På sikt vil forhåpentligvis et nasjonalt gravdatasystem sammenholdt med digital gravplassmelding kunne føre til raskere avgjørelser ved uenighet om ansvar for gravferd, samt minimere risikoen for feil, fordi informasjonen vil nå de rette instansene raskere.
Digital gravferdsmelding bør helt klart inneholde god informasjon om både uenighet og kommunalt besørget gravferd, i første omgang i veilednings- og avklaringsdelen før innlogging.
Departementets endringsforslag knyttet til digitalisering
Oslo kommune har kommentarer til forslaget om ny § 23 b første ledd:
Oppgavene som følger av lovens kapittel 2 og 3, kan utføres gjennom offentlige tjenester for digital begjæring om gravlegging. Statsforvalteren legger til rette for en digital avgjørelsesprosess etter § 9 annet [og tredje ledd] og behandler der personopplysninger om personkretsen i § 9 annet ledd.
Gravferdsetaten støtter departementets mål om at endringene skal sikre de kjente brukerbehovene, og samtidig gi rom for at nye brukerbehov kan bli realisert uten hinder i regelverket.
Det bør vurderes om personkretsen i annet punktum er for snever, jf. vårt innspill om ansvarlige som ikke er de opplistede nære i § 9 annet ledd.
Vi foreslår en ordlyd som tydeliggjør at det som regel ikke er involvering fra det offentlige når det kommer til avgjørelsen om hvem som skal være ansvarlig for gravferden. For eksempel: «Statsforvalteren legger til rette for utfylling av digital begjæring (…).
Del 7 – Definisjon av samboer
Oslo kommune mener at mye taler for å vente med å regulere definisjonen av samboer nærmere i gravplassloven. Blant annet på grunn av stortingsvedtaket knyttet til samboerlov, som det vises til i høringsnotatet, de pågående endringsprosessene knyttet til å begjære ansvaret for gravferden digitalt, samt det faktum at vi opplever få konfliktsaker knyttet til samboerbegrepet. Vår opplevelse er at begravelsesbyråene gir etterlatte god veiledning, i tråd med forarbeidene til gravferdsloven og annen relevant, sammenlignbar offentligrettslig lovgivning.
Departementet kan med fordel benytte arbeidet med denne høringsrunden til å gi tydelig veiledning om momenter som kan legges til grunn når etterlatte skal vurdere samboerbegrepet opp mot gravplassloven § 9 annet ledd. I et veiledningsperspektiv støtter vi forslaget om at felles barn bør føre til at lengde på samboerskapet ikke har noe å si.
Del 8 – Oppheve kravet om melding til politiet før kremering?
Oslo kommune tar ikke endelig stilling til forslaget om fjerning av plikt til å melde kremasjoner til politiet, da vi mener den viktigste uttalelsen til denne delen av høringen er fra politiet.
Krematoriet i Oslo har fått signaler fra Politiet i Oslo om at nåværende rutine har liten verdi, sammenlignet med tidligere praksis. Dette knytter seg slik vi forstår det til hvilken informasjon kremasjonslistene vurderes opp mot. Denne informasjonen er ikke verifisert.
Dersom det stemmer at dagens ordning er lite hensiktsmessig, er det uheldig at det knytter seg så stor arbeidsmengde til den, og at ordningen unødvendig forsinker kremasjoner.
Dersom melding til politiet fjernes, stiller vi spørsmålet om det er behov for en tidligste frist for kremasjon? Vi illustrerer dette spørsmålet med et hypotetisk eksempel:
En utenlandsk turist dør i Norge. Digital dødsmelding for avdøde sendes fra lege samme ettermiddag. Dersom byrå og politi blir varslet innen et døgn, mottar de meldingen dagen etter dødsfallet. Ansvarlig begjærer kremasjon allerede ettermiddagen etter dødsfallet, og ber om at avdøde kremeres snarest mulig og senest onsdag, pga. reise ut av Norge med urnen.
Slike henvendelser mottar krematoriet i Oslo i dag. Med dagens ordning vil kremasjon tidligst kunne skje tre virkedager fra vi mottar begjæring. Dersom ordningen med å melde til politiet opphører vil man kunne gjennomføre kremasjon 1-2 dager etter dødsfallet.
Del 9 – Kommunens rolle ved vesentlig endring av gravplass
Oslo kommune har ingen kommentarer til forslaget.
Del 10 – Hvem som fremmer budsjettforslag
Oslo kommune støtter departementets forslag.
Del 11 – Fristen for å gjennomføre kremering
Oslo kommune støtter begge endringsforslagene, om justert fristregel om innlevering til krematoriet og siste kremasjonsfrist på 15 virkedager etter dødsfallet. Det er svært positivt at det blir like tidsmessige rammer for gjennomføring av gravferdsseremoni enten man velger kistegravlegging eller kremasjon.
Høringsnotatet peker på utfordringer knyttet til ressursbruk hos mindre krematorier. Vi vil peke på at endringene kan ha positive konsekvenser også ved større krematorium. Jo større krematorium, desto større behov for service og vedlikehold av røykgassystemet. I stedet for å kjøpe tjenester av andre krematorier ved korte vedlikeholdsperioder, vil også større krematorier kunne ha korte opphold for å så gjennomføre planlagte kremasjoner innen 15. virkedag. Slik unngår man unødig frakt av kister, med tilhørende utslipp og kostnader.
Nye frister harmonerer godt med virkeligheten på krematoriene, deres ønske om kremasjon raskest mulig, samt ønske om åpenhet rundt gjennomføringen, også om tidsbruk.
Dersom krav om melding til politiet fjernes, vil også en stor andel kremasjoner kunne gjennomføres raskere etter innlevering enn i dag.
Det vil være nyttig om departementet kommenterer på hvilken innvirkning denne endringen vil ha for gravplassmyndighetenes vurdering etter gravplassloven § 13. I tillegg til sakene der en eller flere nære av søknadene om forlenget frist knytter seg til ledige seremonilokaler. Vi imøteser departementets vurdering av denne anførselen mot lovens «tungtveiende grunner».
Vi vil påpeke at ved forlenget frist for innlevering til kremasjon, jf. gravplassloven § 13 annet ledd, må nødvendigvis siste frist for kremasjon etter foreslått ny § 10 første ledd tredje punktum forlenges tilsvarende.
Del 12 – Gravminne når legeme er donert til undervisning og forskning
Oslo kommune støtter departementets forslag.
I Oslo kommunes høringssvar til «Høring av endringar i gravplasslova og gravplassforskrifta» i 2021, ble det spilt inn ønske om endring av ordbruk i regelverket. Som et ledd i å gjøre gravplasslovgivningen stadig mer forståelig for innbyggerne, kan en mer fornuftig tilnærming være at man legger opp til at en grav har en ansvarlig for grav. Ordet feste bør utgå. Innbyggerne har ikke et forhold til dette begrepet og det skaper forvirring og avstand.
Oslo kommune mener at behovet for ny ordbruk forsterkes ved overgang til digital gravferdsmelding. Når prosesser og informasjon gjøres mer tilgjengelig, er det naturlig at også språket følger den samme utviklingen. Graden av selvstendighet for etterlatte, som en digital gravferdsmelding muliggjør, krever et lettere tilgjengelig språk.
Oslo kommune gjentar også innspillet fra 2021 om behovet for nasjonale føringer for fagsystem, der vi påpekte mangel på statlig kontroll og godkjenning av gravdata- og forvaltningssystemer. I dag bærer de store kommunene fremdeles kostnadene for utvikling av fagsystemene, uten overordet styring på funksjon eller løsninger.
Første versjon av digital gravferdsmelding legger ifølge høringsnotatet opp til at etter at noen har påtatt seg ansvaret for gravferden, vil den som sørger for gravferden kunne gjøre nødvendige valg for selve gravferden, og deretter sende inn det digitale skjemaet. Dette vil kreve god integrasjon mellom gravdatasystemer og løsningen for digital gravferdsmelding.
Også punkter som foreslås for senere versjoner av digital gravferdsmelding vil dra nytte av et felles fagsystem, som det at det kan bli aktuelt å håndtere avtaler om feste av grav mellom partene i digital gravferdsmelding.
Overføring av ansvar for grav når fester dør
Oslo kommune ønsker også å gjenta forslag fra 2021 om ny § 16 annet ledd i gravplassloven:
Når ansvarlig for graven dør, kan den som sørger for gravferden gi melding til gravplassmyndighetene om hvem ansvaret for graven skal overføres til, med mindre noen etterlatte skriftlig krever spørsmålet avgjort av gravplassmyndighetene der graven ligger.
Melding om overføring av ansvaret for graven må gis innen seks måneder etter dødsfallet. Etter dette tilfaller graven gravplassen og kan bli slettet.
I høringens kapittel 2.2. nevnes at dødsboet vil kunne gi melding i digital gravferdsmelding om hvem festeavtalene til den avdøde skal overføres til. I vårt høringssvar i 2021 pekte vi på at dette punktet på sikt bør inngå i en statlig digitalisering. Vår erfaring er at dødsboet svært sjeldent melder om overføring av ansvar for grav, og at ansvarlig for gravferden svært ofte enten ber om å overta festet av graven eller ber om at dette overføres til andre. Vi mener fremdeles at det er svært uheldig med et lovverk som legger opp til at graver kan stå uten ansvarlig i lang tid, særlig av hensyn til dennes plikter etter gravplassforskriften § 26. Fristen bør harmonisere med 6-månedersfristen i gravplassloven § 18 annet ledd.
Oslo kommune benytter også anledningen til å berøre temaet urnevegg i tilknytning til bygg heller enn på gravplass. Gravferdsetaten i Oslo kjenner til trossamfunn som ønsker å anlegge urnevegger i tilknytning til trosbygg, uten tilknytning til gravplass, og undersøker om det finnes egnede bygg for anleggelse av urnevegger i Oslo, for eksempel i forbindelse med nye livssynsnøytrale seremonirom. Hvorvidt urneveggen befinner seg på gravplass eller annen eiendom vil ikke på noen måte vanskeliggjøre gjennomføringen av omlegging og gravlegging av asken når grav i urnevegg avsluttes.
I rundskriv Q-2022-5 skriver Barne- og familiedepartementet: Urnevegg skal stå på gravplass, jf. gravplasslova § 1. Dersom urnevegg skal stå innomhus, til dømes i kyrkje, tempel eller seremonirom, må det først kome søknad om å etablere gravplass etter gravplasslova § 4 eller trussamfunnslova § 21.
I høringsnotatet av 2. juli 2021 skrev Barne- og familiedepartementet i pkt. 7.3.2:
At urnevegg skal stå på gravplass, kan ikkje gjelde fullt ut dersom det blir søkt om urnevegg innomhus, til dømes i kyrkjer tekne ut av bruk eller i tempel og seremonirom i vanleg bruk. I slike tilfelle må ein søkje departementet om dispensasjon, jf. gravplassforskrifta § 39.
Oslo kommune ser at det er behov for veiledning fra departementet om dette, der det blant annet klargjøres hvordan departementet i dag stiller seg til dispensasjonsmuligheten knyttet til urnevegger innendørs.
Oslo kommune fremmer også innspill om endring av gravplassforskriften § 31 annet ledd.
På gravplassene benyttes et rundt jordbor for å lage plass til urner i grav. Det vil være naturlig at forskriftsbestemmelsen reflekterer praksis ute på gravplassene, og betegner urnestørrelse i diametere heller enn bredde og lengde.
Innlevering av firkantede urner krever mye ekstraarbeid for ansatte på gravplass. Gravlegging av så store urner som dagens forskrift tillater fører til dårlig plassutnyttelse i eksisterende urnegraver av typen ½ m2, ¾ m2 og 1 m2. Urner skal være omsluttet av jord på alle sider. I en ½ m2 grav vil det ikke være plass til mer enn en urne av dagens maksimale størrelse. Krematoriets standardurne er 17 cm i diameter. De største urnene krematoriet får levert er ca. 22-23 cm i diameter.
Forslag til ny § 31 annet ledd:
Askeurne skal ikke være mer enn 40 cm høy og 23 cm i diameter. Ifyllingsåpningens diameter skal være minst 63 mm.
Bemerkninger til høringen
Del 1 til 6 - Digitalisering
Oslo kommune er positiv til at det legges ned en stor innsats for å muliggjøre nettbasert dialog mellom ansvarlig for gravferd og gravplassmyndighetene. Vi finner det noe utfordrende å ta stilling til departementets forslag her, da vi i liten grad kjenner til hvilke problemstillinger som har vært identifisert og vurderingene som har blitt gjort til nå i prosessen. Dette knytter seg særlig til valg av ansvarlig for gravferden.
I første omgang ser vi behov for en digital gravferdsmelding som ivaretar den første, nødvendige kontakten mellom ansvarlig for gravferden og gravplassmyndigehtene. Nærmere bestemt valg mellom kremasjon eller kistegravlegging. Øvrige valg kan vente til senere i prosessen.
Ansvarlig for gravferden
Det kan virke som om det allerede er konkludert hvordan valget om ansvar for gravferd skal foregå i den digitale gravferdsmeldingen, uten at dette helt tydelig kommer frem av høringsnotatet. Denne prosessen påvirker slik vi ser det behovet for innhenting, behandling og deling av informasjon.
I høringens kapittel 2.2 står det at:
«Etter at ein har logga seg inn på Altinn og gitt opplysning om namn og fødselsdato til den avlidne, vil relasjonen mellom den avlidne og den innlogga komme fram.»
Vi ønsker å påpeke at opplistingen i § 9 annet ledd ikke er uttømmende, og det hender at venner, stebarn, kjærester og andre nære påtar seg ansvaret for gravferd etter en privat avgjørelsesprosess blant de etterlatte. Høringsnotatets del om samboerbegrepet viser også at «ekteskapslignende» samboerskap i mange tilfeller ikke kan leses ut fra folkeregistret.
Høringsnotatet sier ikke noe om hva som vil skje når ingen relasjon mellom den avdøde og den innloggede kommer frem. Vi går ut ifra at dette ikke vil stanse prosessen, men føre til manuell utfylling.
I høringsnotatets punkt 4.2 annet heter det at:
«Det vil bli behandla opplysningar om personar som ikkje loggar seg på tenesta, nærmare bestemt nærståande til den avlidne som er omfatta av lista i gravplassloven § 9 andre ledd første punktum.»
I notatets punkt 2.2 2.2 om opplysninger som vil bli delte, heter det at:
«Dersom ikkje ansvaret for gravferda er avklart ved erklæring før dødsfallet, vil avklaringa kunne skje digitalt i tenesta ved hjelp av ein logisk struktur og med relasjonsopplysningar frå Folkeregisteret. Slike opplysningar om fleire etterlatne, og informasjon om ei eventuell usemje om ansvaret, vil då bli delte. Dei som får sjå opplysningane, vil måtte vere innlogga i Altinn.»
Det er positivt at informasjon om den som logger seg på skal flettes automatisk. Men vi finner ikke svar i høringsnotatet om hvordan den som logger seg inn skal benytte seg av opplysninger om øvrige nære etterlatte. Eller gjennomføre en avklaring om ansvar for gravferd i den digitale tjenesten. Hvis man skal sammenligne med dagens ordning med utfylling av begjæringsskjemaet må avklaring bety den private prosessen blant de etterlatte.
Vi er positive til at høringsnotatet ikke skisserer en ordning der rekkefølgen i § 9 annet ledd vil være førende for hvem som kan påta seg ansvaret digitalt. Vi frykter at slik ordning ville vanskeliggjort oppfølging av gravplasslovens frister om kremasjon og kistegravlegging.
Uenighet om ansvar for gravferd
Departementet ber om høringsinstansenes syn på om tjenesten digital gravplassmelding, og dermed også behandlingsgrunnlaget, også bør omfatte oppgavene kommunene har i konfliktsaker etter gravplassloven § 9 tredje ledd og ved kommunale gravferder.
Fra Gravferdsetatens i Oslos ståsted er ikke utfordringen i dag knyttet til uenighet i selve saksbehandlingen, som må gjennomføres i tråd med forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Utfordringene knytter seg til kommunikasjon mellom involverte instanser og informasjon til etterlatte. Det er svært få uenighetssaker om ansvar for gravferd i Oslo per år (estimert rundt 10 saker per år).
Når det oppstår uenighet om ansvar for gravferd må både gravplassmyndighet og kommune kontaktes svært raskt. Informasjon om uenighet må nå gravplassmyndighetene for eventuell stans av pågående prosesser. På sikt vil forhåpentligvis et nasjonalt gravdatasystem sammenholdt med digital gravplassmelding kunne føre til raskere avgjørelser ved uenighet om ansvar for gravferd, samt minimere risikoen for feil, fordi informasjonen vil nå de rette instansene raskere.
Digital gravferdsmelding bør helt klart inneholde god informasjon om både uenighet og kommunalt besørget gravferd, i første omgang i veilednings- og avklaringsdelen før innlogging.
Departementets endringsforslag knyttet til digitalisering
Oslo kommune har kommentarer til forslaget om ny § 23 b første ledd:
Oppgavene som følger av lovens kapittel 2 og 3, kan utføres gjennom offentlige tjenester for digital begjæring om gravlegging. Statsforvalteren legger til rette for en digital avgjørelsesprosess etter § 9 annet [og tredje ledd] og behandler der personopplysninger om personkretsen i § 9 annet ledd.
Gravferdsetaten støtter departementets mål om at endringene skal sikre de kjente brukerbehovene, og samtidig gi rom for at nye brukerbehov kan bli realisert uten hinder i regelverket.
Det bør vurderes om personkretsen i annet punktum er for snever, jf. vårt innspill om ansvarlige som ikke er de opplistede nære i § 9 annet ledd.
Vi foreslår en ordlyd som tydeliggjør at det som regel ikke er involvering fra det offentlige når det kommer til avgjørelsen om hvem som skal være ansvarlig for gravferden. For eksempel: «Statsforvalteren legger til rette for utfylling av digital begjæring (…).
Del 7 – Definisjon av samboer
Oslo kommune mener at mye taler for å vente med å regulere definisjonen av samboer nærmere i gravplassloven. Blant annet på grunn av stortingsvedtaket knyttet til samboerlov, som det vises til i høringsnotatet, de pågående endringsprosessene knyttet til å begjære ansvaret for gravferden digitalt, samt det faktum at vi opplever få konfliktsaker knyttet til samboerbegrepet. Vår opplevelse er at begravelsesbyråene gir etterlatte god veiledning, i tråd med forarbeidene til gravferdsloven og annen relevant, sammenlignbar offentligrettslig lovgivning.
Departementet kan med fordel benytte arbeidet med denne høringsrunden til å gi tydelig veiledning om momenter som kan legges til grunn når etterlatte skal vurdere samboerbegrepet opp mot gravplassloven § 9 annet ledd. I et veiledningsperspektiv støtter vi forslaget om at felles barn bør føre til at lengde på samboerskapet ikke har noe å si.
Del 8 – Oppheve kravet om melding til politiet før kremering?
Oslo kommune tar ikke endelig stilling til forslaget om fjerning av plikt til å melde kremasjoner til politiet, da vi mener den viktigste uttalelsen til denne delen av høringen er fra politiet.
Krematoriet i Oslo har fått signaler fra Politiet i Oslo om at nåværende rutine har liten verdi, sammenlignet med tidligere praksis. Dette knytter seg slik vi forstår det til hvilken informasjon kremasjonslistene vurderes opp mot. Denne informasjonen er ikke verifisert.
Dersom det stemmer at dagens ordning er lite hensiktsmessig, er det uheldig at det knytter seg så stor arbeidsmengde til den, og at ordningen unødvendig forsinker kremasjoner.
Dersom melding til politiet fjernes, stiller vi spørsmålet om det er behov for en tidligste frist for kremasjon? Vi illustrerer dette spørsmålet med et hypotetisk eksempel:
En utenlandsk turist dør i Norge. Digital dødsmelding for avdøde sendes fra lege samme ettermiddag. Dersom byrå og politi blir varslet innen et døgn, mottar de meldingen dagen etter dødsfallet. Ansvarlig begjærer kremasjon allerede ettermiddagen etter dødsfallet, og ber om at avdøde kremeres snarest mulig og senest onsdag, pga. reise ut av Norge med urnen.
Slike henvendelser mottar krematoriet i Oslo i dag. Med dagens ordning vil kremasjon tidligst kunne skje tre virkedager fra vi mottar begjæring. Dersom ordningen med å melde til politiet opphører vil man kunne gjennomføre kremasjon 1-2 dager etter dødsfallet.
Del 9 – Kommunens rolle ved vesentlig endring av gravplass
Oslo kommune har ingen kommentarer til forslaget.
Del 10 – Hvem som fremmer budsjettforslag
Oslo kommune støtter departementets forslag.
Del 11 – Fristen for å gjennomføre kremering
Oslo kommune støtter begge endringsforslagene, om justert fristregel om innlevering til krematoriet og siste kremasjonsfrist på 15 virkedager etter dødsfallet. Det er svært positivt at det blir like tidsmessige rammer for gjennomføring av gravferdsseremoni enten man velger kistegravlegging eller kremasjon.
Høringsnotatet peker på utfordringer knyttet til ressursbruk hos mindre krematorier. Vi vil peke på at endringene kan ha positive konsekvenser også ved større krematorium. Jo større krematorium, desto større behov for service og vedlikehold av røykgassystemet. I stedet for å kjøpe tjenester av andre krematorier ved korte vedlikeholdsperioder, vil også større krematorier kunne ha korte opphold for å så gjennomføre planlagte kremasjoner innen 15. virkedag. Slik unngår man unødig frakt av kister, med tilhørende utslipp og kostnader.
Nye frister harmonerer godt med virkeligheten på krematoriene, deres ønske om kremasjon raskest mulig, samt ønske om åpenhet rundt gjennomføringen, også om tidsbruk.
Dersom krav om melding til politiet fjernes, vil også en stor andel kremasjoner kunne gjennomføres raskere etter innlevering enn i dag.
Det vil være nyttig om departementet kommenterer på hvilken innvirkning denne endringen vil ha for gravplassmyndighetenes vurdering etter gravplassloven § 13. I tillegg til sakene der en eller flere nære av søknadene om forlenget frist knytter seg til ledige seremonilokaler. Vi imøteser departementets vurdering av denne anførselen mot lovens «tungtveiende grunner».
Vi vil påpeke at ved forlenget frist for innlevering til kremasjon, jf. gravplassloven § 13 annet ledd, må nødvendigvis siste frist for kremasjon etter foreslått ny § 10 første ledd tredje punktum forlenges tilsvarende.
Del 12 – Gravminne når legeme er donert til undervisning og forskning
Oslo kommune støtter departementets forslag.