Høringsuttalelse Endring av Gravplassloven
Sandefjord 22. september 2022
Vestfold krematorium IKS (heretter VK) viser til Barne- og familiedepartementets høringsnotat 23. juni 2022 om digital gravferdsmelding med endringer i gravplassloven. Høringsfrist er 1. oktober 2022. Nedenfor følger høringsuttalelse fra VK.
2.1 Til pkt 4 til 6. Innhenting og deling av data, og taushetsplikt.
Vestfold krematorium (VK) støtter lovendringene, som tydeliggjør at et godkjent krematorium kan behandle data på linje med gravplassmyndighetene.
Kremasjonsoppgaven skjer før asken er plassert hos gravplassmyndigheten, og ofte før gravplass-kommune er valgt. Kremasjon foregår dermed som en del av gravferden. VK er seg bevist at det må gis mulighet for riter knyttet til kremasjon og urnehåndtering; bl.a. observasjon av kisteinnføring, urnebesøk, urneseremoni og utlevering av urne samme dag som kremasjon foregår. Vi er kjent med at ikke alle krematorier tilbyr dette. Vi ønsker derfor at digitaliseringsarbeidet og regelverket fortsatt gjør det mulig for den som sørger for gravferden selv å velge hvilket krematorium som skal benyttes, uavhengig av avdødes bostedskommune og gravplasskommune.
VK er fornøyd med at andre selskapsformer inkluderes i «godkjent krematorium». Dersom forslag til endring i IKS-loven, som nå er ute på høring, skulle bli vedtatt, kan noen av argumentene for å velge IKS-modell som godt egnet selskapsform for et krematorium, falle bort. Et kommunalt eid AS vil kanskje være mer egnet dersom det i framtiden skal etableres nye krematorier med flere eiere.
Angående «Eier av krematorium»
I departementets forslag til § 23 b og § 23 fjerde ledd finner vi følgende ordlyd: «eier av godkjent krematorium kan uten hinder…». Ifølge selskapsavtalen for VK er det fire eiere som eier selskapet Vestfold krematorium IKS. Dette selskapet igjen eier og driver et krematorium. Vi er usikre på om den foreslåtte ordlyden vil medføre en oppfatning av at det alle fire eier må samstemt delegere til krematoriet å utføre oppgaven etter loven. Det vil i så tilfelle være en uhensiktsmessig løsning. Vi foreslår ingen endring i foreslåtte ordlyd, men henstiller til departementet å merke seg distinksjonen mellom eier av selskap og eier av krematorium.
2.2 Til pkt 8 Varsel til politiet
Det bør settes krav til den digitale løsningen slik at det kan foregå en digital sporing av kisten fra utstedelse av legeerklæring og til gravplass. Sporingsdata bør gjøres tilgjengelig for politiet, for eventuell effektuering av politiets hjemler i gravplassloven.
En endring må også ivareta en analog utfylling av gravferdsmeldingen. Det bør derfor settes krav til krematoriene, både ved analog og digital gravferdsmelding, om at de har rutiner som gjør det umulig å kremere en kiste uten at avdøde er registrert som død i folkeregisteret.
2.3 Til 11 Frist for kremasjon
VK støtter forslaget som likestiller kistegravlegging med kremasjon. Det bør ikke være nødvendig å sette en absolutt frist på 15 dager, hvis vi får en leveringsfrist på 10 virkedager til krematoriet. I praksis vil noen få kister hos oss bli kremert etter virkedag 15. Det skyldes blant annet vedlikehold og reparasjon av ovnene, eller at et krematorium i en kortere periode må avlaste et annet krematorium. Av egne driftshensyn vil det alltid være et mål å finne en balanse mellom færrest mulige kister på kisterommet, og mest mulig rasjonell forbrenning. En bestemmelse om «uten unødig forsinkelse», vil kunne fungere også hos oss. Hvis gravplassmyndigheten skal gjøre unntak etter at kisten har kommet til krematoriet vil dette føre til unødvendig administrative oppgaver. Hvilken gravplassmyndighet vi skal henvende oss til vil ikke alltid være klart.
Sandefjord 22. september 2022
Vestfold krematorium IKS (heretter VK) viser til Barne- og familiedepartementets høringsnotat 23. juni 2022 om digital gravferdsmelding med endringer i gravplassloven. Høringsfrist er 1. oktober 2022. Nedenfor følger høringsuttalelse fra VK.
2.1 Til pkt 4 til 6. Innhenting og deling av data, og taushetsplikt.
Vestfold krematorium (VK) støtter lovendringene, som tydeliggjør at et godkjent krematorium kan behandle data på linje med gravplassmyndighetene.
Kremasjonsoppgaven skjer før asken er plassert hos gravplassmyndigheten, og ofte før gravplass-kommune er valgt. Kremasjon foregår dermed som en del av gravferden. VK er seg bevist at det må gis mulighet for riter knyttet til kremasjon og urnehåndtering; bl.a. observasjon av kisteinnføring, urnebesøk, urneseremoni og utlevering av urne samme dag som kremasjon foregår. Vi er kjent med at ikke alle krematorier tilbyr dette. Vi ønsker derfor at digitaliseringsarbeidet og regelverket fortsatt gjør det mulig for den som sørger for gravferden selv å velge hvilket krematorium som skal benyttes, uavhengig av avdødes bostedskommune og gravplasskommune.
VK er fornøyd med at andre selskapsformer inkluderes i «godkjent krematorium». Dersom forslag til endring i IKS-loven, som nå er ute på høring, skulle bli vedtatt, kan noen av argumentene for å velge IKS-modell som godt egnet selskapsform for et krematorium, falle bort. Et kommunalt eid AS vil kanskje være mer egnet dersom det i framtiden skal etableres nye krematorier med flere eiere.
Angående «Eier av krematorium»
I departementets forslag til § 23 b og § 23 fjerde ledd finner vi følgende ordlyd: «eier av godkjent krematorium kan uten hinder…». Ifølge selskapsavtalen for VK er det fire eiere som eier selskapet Vestfold krematorium IKS. Dette selskapet igjen eier og driver et krematorium. Vi er usikre på om den foreslåtte ordlyden vil medføre en oppfatning av at det alle fire eier må samstemt delegere til krematoriet å utføre oppgaven etter loven. Det vil i så tilfelle være en uhensiktsmessig løsning. Vi foreslår ingen endring i foreslåtte ordlyd, men henstiller til departementet å merke seg distinksjonen mellom eier av selskap og eier av krematorium.
2.2 Til pkt 8 Varsel til politiet
Det bør settes krav til den digitale løsningen slik at det kan foregå en digital sporing av kisten fra utstedelse av legeerklæring og til gravplass. Sporingsdata bør gjøres tilgjengelig for politiet, for eventuell effektuering av politiets hjemler i gravplassloven.
En endring må også ivareta en analog utfylling av gravferdsmeldingen. Det bør derfor settes krav til krematoriene, både ved analog og digital gravferdsmelding, om at de har rutiner som gjør det umulig å kremere en kiste uten at avdøde er registrert som død i folkeregisteret.
2.3 Til 11 Frist for kremasjon
VK støtter forslaget som likestiller kistegravlegging med kremasjon. Det bør ikke være nødvendig å sette en absolutt frist på 15 dager, hvis vi får en leveringsfrist på 10 virkedager til krematoriet. I praksis vil noen få kister hos oss bli kremert etter virkedag 15. Det skyldes blant annet vedlikehold og reparasjon av ovnene, eller at et krematorium i en kortere periode må avlaste et annet krematorium. Av egne driftshensyn vil det alltid være et mål å finne en balanse mellom færrest mulige kister på kisterommet, og mest mulig rasjonell forbrenning. En bestemmelse om «uten unødig forsinkelse», vil kunne fungere også hos oss. Hvis gravplassmyndigheten skal gjøre unntak etter at kisten har kommet til krematoriet vil dette føre til unødvendig administrative oppgaver. Hvilken gravplassmyndighet vi skal henvende oss til vil ikke alltid være klart.