Generelle tilbakemeldinger
Vi har følgende merknader til høringsnotatet:
I tillegg til alderspensjon vil uføre-, barne- og ektefellepensjoner være omfattet av forslaget. Ved opphevelse av minstegrensen vil lave stillingsprosenter føre til utbetaling av svært små beløp. SPK har tidligere gitt tilbakemelding på at det bør fastsettes regler for når påslagsbeholdningen kan utbetales som et engangsbeløp, samt eventuelt regler for omregning til en kortere utbetalingsperiode. Dette vil bli enda mer aktuelt.
I privat sektor er det eksempelvis i lov om foretakspensjon (§ 5-6.Særlige regler om beregning av pensjonsytelser) gitt følgende regler:
«For livsvarige ytelser kan regelverket fastsette at pensjonens løpetid skal settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at årlig pensjon kommer opp på et nivå tilsvarende om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Forsikringsteknisk kontantverdi av pensjonen skal være den samme før og etter omregningen.»
En tilsvarende regel bør vurderes i lov om Statens pensjonskasse. Dette vil være økonomisk og administrativt fordelaktig. Medlemmet eller etterlatte vil da ikke få et illusorisk månedlig beløp.
Stillingskombinasjoner er tilfeller der en eller flere stillinger er under minstegrensen og en stilling er over minstegrensen. Stillingskombinasjoner summeres og begrenses til 100 prosent stilling. Dobbeltstillinger er tilfeller der en eller flere stillinger er over minstegrensen. I disse tilfellene summeres alle stillingene og medlemmet får dette med, selv om samlet stillingsprosenten overstiger 100 prosent.
SPK ønsker at spørsmålet om håndteringen av bistillinger tas opp til ny vurdering. I dag blir bistilling på 20 prosent behandlet som et pensjonsgivende tillegg. Vi foreslår at bistilling behandles som en selvstendig stilling, og at disse tilfellene blir håndtert på samme måte som en dobbeltstilling. Medregning av bistillinger er hjemlet i departementets vedtak av 16.10.1977 og 22.10.1981 etter lov om Statens pensjonskasse § 13.
«Arbeidstakere tilsatt i statens tjeneste med en arbeidstid som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, er medlemmer av Pensjonskassen. Arbeidstaker med flere stillinger som omfattes av pensjonsordningen, er medlem av Pensjonskassen når stillingene til sammen fyller vilkåret etter første punktum. Arbeidstakere som mottar løpende alderspensjon, midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra Pensjonskassen, er medlemmer også når arbeidstiden er kortere enn dette. (…) »
Lov om Statens pensjonskasse § 5 omfatter ikke medlemmer i pensjonsordningen for apotekvirksomhet eller de som mottar offentlig AFP for årskullene tom. 1962. Når disse gruppene tar ut delvis alders- eller AFP pensjon og reststillingen er under dagens minstegrense, får de full pensjon. Dersom de går fra hel pensjon og tilbake i stilling under dagens minstegrense, vil konsekvensen være at pensjonen ikke reduseres. Ved opphevelse av minstegrensen vil disse gruppene kunne få en reduksjon i pensjonen. Dette vil gjelde et lite antall medlemmer og konsekvensen vil bortfalle med innføringen av ny offentlig tjenestepensjon. Vi må uansett få avklart hvordan disse sakene skal håndteres.
Dette er hjemlet i hovedtariffavtalen i staten punkt 4.2.6. Arbeid under minstegrensen medfører lav inntekt, og med opphevelse av minstegrensen kan disse vilkårene påvirkes:
Pensjonsgivende inntekt omregnet til årsinntekt på minst 1G i uttaksåret og året før, jf. AFP-loven § 2b / jf. HTA 4.2
10 beste årene etter 1966 og frem til året før uttak ha en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2G, jf. AFP-loven § 2d / jf. HTA 4.2
Lønnssystemleverandørene må muligens foreta endringer i sine lønnssystemer da det må trekkes innskudd for stillinger også under 20 prosent. I vår dialog med lønnssystemleverandørene vil vi gi informasjon om endringen i regelverket. Dette vil bety økning av informasjon til virksomhetene, slik at vi sikrer at alle stillinger blir rapportert og at det trekkes medlemsinnskudd
Avtale om medlemsregistrering og pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse for korttidsansatte er en tariffavtale gjeldende fra 1. april 1989 som er hjemlet i lov om Statens pensjonskasse § 19 første ledd andre punktum. Avtalen er gjengitt i Statens personalhåndbok punkt 9.18. Avtalen har blitt forstått slik at arbeidsforhold med en varighet under 1 måned ikke er pensjonsgivende i Statens pensjonskasse.
Det må vurderes om denne avtalen fortsatt skal gjelde. Det er blant annet viktig å få avklart dette for de alderspensjonistene og andre som unntas medlemskap i Statens pensjonskasse etter denne avtalen.
I tillegg til alderspensjon vil uføre-, barne- og ektefellepensjoner være omfattet av forslaget. Ved opphevelse av minstegrensen vil lave stillingsprosenter føre til utbetaling av svært små beløp. SPK har tidligere gitt tilbakemelding på at det bør fastsettes regler for når påslagsbeholdningen kan utbetales som et engangsbeløp, samt eventuelt regler for omregning til en kortere utbetalingsperiode. Dette vil bli enda mer aktuelt.
I privat sektor er det eksempelvis i lov om foretakspensjon (§ 5-6.Særlige regler om beregning av pensjonsytelser) gitt følgende regler:
«For livsvarige ytelser kan regelverket fastsette at pensjonens løpetid skal settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at årlig pensjon kommer opp på et nivå tilsvarende om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Forsikringsteknisk kontantverdi av pensjonen skal være den samme før og etter omregningen.»
En tilsvarende regel bør vurderes i lov om Statens pensjonskasse. Dette vil være økonomisk og administrativt fordelaktig. Medlemmet eller etterlatte vil da ikke få et illusorisk månedlig beløp.
Stillingskombinasjoner er tilfeller der en eller flere stillinger er under minstegrensen og en stilling er over minstegrensen. Stillingskombinasjoner summeres og begrenses til 100 prosent stilling. Dobbeltstillinger er tilfeller der en eller flere stillinger er over minstegrensen. I disse tilfellene summeres alle stillingene og medlemmet får dette med, selv om samlet stillingsprosenten overstiger 100 prosent.
SPK ønsker at spørsmålet om håndteringen av bistillinger tas opp til ny vurdering. I dag blir bistilling på 20 prosent behandlet som et pensjonsgivende tillegg. Vi foreslår at bistilling behandles som en selvstendig stilling, og at disse tilfellene blir håndtert på samme måte som en dobbeltstilling. Medregning av bistillinger er hjemlet i departementets vedtak av 16.10.1977 og 22.10.1981 etter lov om Statens pensjonskasse § 13.
«Arbeidstakere tilsatt i statens tjeneste med en arbeidstid som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, er medlemmer av Pensjonskassen. Arbeidstaker med flere stillinger som omfattes av pensjonsordningen, er medlem av Pensjonskassen når stillingene til sammen fyller vilkåret etter første punktum. Arbeidstakere som mottar løpende alderspensjon, midlertidig uførepensjon eller uførepensjon fra Pensjonskassen, er medlemmer også når arbeidstiden er kortere enn dette. (…) »
Lov om Statens pensjonskasse § 5 omfatter ikke medlemmer i pensjonsordningen for apotekvirksomhet eller de som mottar offentlig AFP for årskullene tom. 1962. Når disse gruppene tar ut delvis alders- eller AFP pensjon og reststillingen er under dagens minstegrense, får de full pensjon. Dersom de går fra hel pensjon og tilbake i stilling under dagens minstegrense, vil konsekvensen være at pensjonen ikke reduseres. Ved opphevelse av minstegrensen vil disse gruppene kunne få en reduksjon i pensjonen. Dette vil gjelde et lite antall medlemmer og konsekvensen vil bortfalle med innføringen av ny offentlig tjenestepensjon. Vi må uansett få avklart hvordan disse sakene skal håndteres.
Dette er hjemlet i hovedtariffavtalen i staten punkt 4.2.6. Arbeid under minstegrensen medfører lav inntekt, og med opphevelse av minstegrensen kan disse vilkårene påvirkes:
Pensjonsgivende inntekt omregnet til årsinntekt på minst 1G i uttaksåret og året før, jf. AFP-loven § 2b / jf. HTA 4.2
10 beste årene etter 1966 og frem til året før uttak ha en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst 2G, jf. AFP-loven § 2d / jf. HTA 4.2
Lønnssystemleverandørene må muligens foreta endringer i sine lønnssystemer da det må trekkes innskudd for stillinger også under 20 prosent. I vår dialog med lønnssystemleverandørene vil vi gi informasjon om endringen i regelverket. Dette vil bety økning av informasjon til virksomhetene, slik at vi sikrer at alle stillinger blir rapportert og at det trekkes medlemsinnskudd
Avtale om medlemsregistrering og pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse for korttidsansatte er en tariffavtale gjeldende fra 1. april 1989 som er hjemlet i lov om Statens pensjonskasse § 19 første ledd andre punktum. Avtalen er gjengitt i Statens personalhåndbok punkt 9.18. Avtalen har blitt forstått slik at arbeidsforhold med en varighet under 1 måned ikke er pensjonsgivende i Statens pensjonskasse.
Det må vurderes om denne avtalen fortsatt skal gjelde. Det er blant annet viktig å få avklart dette for de alderspensjonistene og andre som unntas medlemskap i Statens pensjonskasse etter denne avtalen.