Viser til høring om forslag til endringer i etteretningstjenesteloven (lov 19. Juni 2020 nr. 77) med høringsfrist 27. september 2022. Høringssvaret sendes inn av Lyse AS på vegne av datterselskapene Altibox AS og Ice Communication Norge AS.
Lyse AS er et norsk industrikonsern med virksomhet innen energi, telekommunikasjon og infrastruktur. Konsernet er heleid av 14 kommuner i Sør-Rogaland. Nasjonalt har konsernet blitt en betydelig utfordrer innen fiberbasert bredbånd og mobil, og leverer produkter og tjenester under merkevarene Lyse, Altibox, Ice og Smartly.
Tilbydere av elektronisk kommunikasjon er underlagt strenge forpliktelser for ivaretakelse av kommunikasjonsvernet og taushetsplikten, som skal beskytte integritet og konfidensialitet til brukerne av elektronisk kommunikasjon. Ekom-aktørene forvalter en betydelig del av befolkningens tillit til at kommunikasjon kan foregå privat og uten innblanding fra uvedkommende. Myndighetenes regulering av tilgang til elektronisk kommunikasjon er slik egnet til å påvirke eller bidra til premissene for at denne nødvendige tilliten kan opprettholdes og fungere. Lyse AS støtter derfor forslagene som flytter beslutningsmyndighet fra Etterretningstjenesten til domstolen. I tillegg til domstolens rolle som uavhengig tredjepart, kan rettens beslutninger bidra til å etablere vurderinger og tolkninger som øker kompetansen i fremtidige begjæringer og tilsyn. At domstolen skal besitte beslutningskompetansen i slike saker, er en rettssikkerhetsgaranti som er helt sentral for tilliten til både kommunikasjonstjenestene og dermed også digitaliseringen av samfunnet, og legitimiteten denne type regulering har i befolkningen.
Lyse AS forutsetter også at Departementets forslag er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser, herunder avgjørelser fra EMK og EU-domstolen.
Lyse AS ønsker å knytte følgende kommentar til myndighetenes tilgang via den vedtatte loven:
● Side 4: “ Mens gjeldende rett legger beslutningsmyndighet til Forsvarsdepartementet om eventuell bruk av kildeidentifiserende materiale for etterretningsformål, foreslås det en lovendring som i stedet legger beslutningsmyndigheten til Oslo tingrett.“
● Side 4: “Den vedtatte, men ikke ikraftsatte, § 7-3 legger beslutningsmyndigheten til sjefen for Etterretningstjenesten. Det foreslås at beslutningsmyndigheten i stedet legges til Oslo tingrett.“
Lyse AS støtter som nevnt at foreslått lovendring legger beslutningsmyndigheten til domstolen. Dette er en tilnærming og et prinsipp som burde gjøres gjeldende for all inngripen i person- og kommunikasjonsvernet.
● Side 8: “Departementet foreslår derfor en tilføyelse i etterretningstjenesteloven § 5-2 om at all målrettet innhenting, uansett hvilken innhentingsmetode som benyttes, som med stor sannsynlighet vil frembringe kildeidentifiserende materiale etter § 9-6 første ledd, bare kan iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser. Det foreslås at beslutning om innhenting skal treffes av domstolen etter begjæring av sjefen for Etterretningstjenesten”
Lyse AS mener alle beslutninger om tilgang til innhentede data skal gjøres av domstolen. Videre er det avgjørende at ordlyden i reguleringen bidrar til at det ikke foreligger noen tvil om, eller rom for tolkning av, hvem som besitter den myndigheten. Det er et selvstendig poeng at denne reguleringen også vil bli lest og tolket av legfolk, ikke-statlige organisasjoner, journalister med flere, og det er viktig at reguleringen i seg selv er så tydelig at den bidrar til å opprettholde den nødvendige tilliten.
● Side 17: “Departementet foreslår på denne bakgrunn at sjefen for Etterretningstjenesten skal kunne fatte beslutning om speiling av kommunikasjonsstrømmer for test og analyse etter §§ 7-5 og 7-7 fjerde ledd. Formålet med speilingen er å kunne avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring til retten om å tillate speiling som grunnlag for søk og innhenting etter §§ 7-8 og 7-9. Informasjonen som speiles kan ikke benyttes for etterretningsformål etter loven § 1-3 første ledd bokstav c, dvs. for å løse en av Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3.”
Lyse AS mener at beslutning for test og analyse, for å vurdere grunnlag for begjæring til retten, stiller store krav til integritet i vurderingene og kontroll med virksomheten for å ivareta befolkningens tillit til reguleringen og reguleringens legitimitet.
Lyse AS er et norsk industrikonsern med virksomhet innen energi, telekommunikasjon og infrastruktur. Konsernet er heleid av 14 kommuner i Sør-Rogaland. Nasjonalt har konsernet blitt en betydelig utfordrer innen fiberbasert bredbånd og mobil, og leverer produkter og tjenester under merkevarene Lyse, Altibox, Ice og Smartly.
Tilbydere av elektronisk kommunikasjon er underlagt strenge forpliktelser for ivaretakelse av kommunikasjonsvernet og taushetsplikten, som skal beskytte integritet og konfidensialitet til brukerne av elektronisk kommunikasjon. Ekom-aktørene forvalter en betydelig del av befolkningens tillit til at kommunikasjon kan foregå privat og uten innblanding fra uvedkommende. Myndighetenes regulering av tilgang til elektronisk kommunikasjon er slik egnet til å påvirke eller bidra til premissene for at denne nødvendige tilliten kan opprettholdes og fungere. Lyse AS støtter derfor forslagene som flytter beslutningsmyndighet fra Etterretningstjenesten til domstolen. I tillegg til domstolens rolle som uavhengig tredjepart, kan rettens beslutninger bidra til å etablere vurderinger og tolkninger som øker kompetansen i fremtidige begjæringer og tilsyn. At domstolen skal besitte beslutningskompetansen i slike saker, er en rettssikkerhetsgaranti som er helt sentral for tilliten til både kommunikasjonstjenestene og dermed også digitaliseringen av samfunnet, og legitimiteten denne type regulering har i befolkningen.
Lyse AS forutsetter også at Departementets forslag er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser, herunder avgjørelser fra EMK og EU-domstolen.
Lyse AS ønsker å knytte følgende kommentar til myndighetenes tilgang via den vedtatte loven:
● Side 4: “ Mens gjeldende rett legger beslutningsmyndighet til Forsvarsdepartementet om eventuell bruk av kildeidentifiserende materiale for etterretningsformål, foreslås det en lovendring som i stedet legger beslutningsmyndigheten til Oslo tingrett.“
● Side 4: “Den vedtatte, men ikke ikraftsatte, § 7-3 legger beslutningsmyndigheten til sjefen for Etterretningstjenesten. Det foreslås at beslutningsmyndigheten i stedet legges til Oslo tingrett.“
Lyse AS støtter som nevnt at foreslått lovendring legger beslutningsmyndigheten til domstolen. Dette er en tilnærming og et prinsipp som burde gjøres gjeldende for all inngripen i person- og kommunikasjonsvernet.
● Side 8: “Departementet foreslår derfor en tilføyelse i etterretningstjenesteloven § 5-2 om at all målrettet innhenting, uansett hvilken innhentingsmetode som benyttes, som med stor sannsynlighet vil frembringe kildeidentifiserende materiale etter § 9-6 første ledd, bare kan iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser. Det foreslås at beslutning om innhenting skal treffes av domstolen etter begjæring av sjefen for Etterretningstjenesten”
Lyse AS mener alle beslutninger om tilgang til innhentede data skal gjøres av domstolen. Videre er det avgjørende at ordlyden i reguleringen bidrar til at det ikke foreligger noen tvil om, eller rom for tolkning av, hvem som besitter den myndigheten. Det er et selvstendig poeng at denne reguleringen også vil bli lest og tolket av legfolk, ikke-statlige organisasjoner, journalister med flere, og det er viktig at reguleringen i seg selv er så tydelig at den bidrar til å opprettholde den nødvendige tilliten.
● Side 17: “Departementet foreslår på denne bakgrunn at sjefen for Etterretningstjenesten skal kunne fatte beslutning om speiling av kommunikasjonsstrømmer for test og analyse etter §§ 7-5 og 7-7 fjerde ledd. Formålet med speilingen er å kunne avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring til retten om å tillate speiling som grunnlag for søk og innhenting etter §§ 7-8 og 7-9. Informasjonen som speiles kan ikke benyttes for etterretningsformål etter loven § 1-3 første ledd bokstav c, dvs. for å løse en av Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3.”
Lyse AS mener at beslutning for test og analyse, for å vurdere grunnlag for begjæring til retten, stiller store krav til integritet i vurderingene og kontroll med virksomheten for å ivareta befolkningens tillit til reguleringen og reguleringens legitimitet.