Dato: 02.07.2025 Svartype: Med merknad Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til Finansdepartementets høringsbrev 27.05.25 om forslag om en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge, med høringsfrist 01.08.25. Oppsummert mener Spekter at det generelt er grunn til å tro at et arbeidsfradrag vil kunne ha positiv effekt på yrkesdeltakelse og arbeidsinnsats. Samtidig deler vi regjeringens oppfatning om at vi har for lite kunnskap om virkningene av et arbeidsfradrag, og dermed heller ikke god nok kunnskap om hvordan et slikt fradrag bør innrettes for å gi best mulig effekt. Spekter støtter derfor regjeringens forslag om en forsøksordning for å få mer kunnskap om virkningene av et slikt tiltak. Arbeidsgiverforeningen Spekter er en av Norges ledende arbeidsgiverforeninger for private og offentlig eide virksomheter som til sammen har over 250 000 ansatte. Vi er dominerende innen sektorene samferdsel, kultur og helse. Bakgrunn Regjeringen viser i høringsnotatet til at det er et mål å øke andelen sysselsatte, og at dette krever at flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet kommer i arbeid. Spekter er enig i at dette er en viktig målsetting. En undersøkelse i regi av Spekter viser at 80 prosent av Spekters virksomheter har et udekket kompetansebehov, og 2 av 3 oppgir mangel på kompetanse som et betydelig problem i virksomheten de leder. Bemanningsutfordringene preger også vår kontakt med medlemmene, hvor vi gir råd i ulike omstillingsprosesser for å finne løsninger på utfordringene. Som regjeringen peker på, er det viktig at flest mulig er i arbeid både fordi det er bra for den enkelte, og fordi knapphet på arbeidskraft er en av hovedutfordringene det norske samfunnet står overfor. På bakgrunn av dette, er det særlig bekymringsfullt at unge faller utenfor arbeidslivet, som regjeringen skriver. Regjeringen peker på at et arbeidsfradrag i skattesystemet kan være et viktig supplement til mer målrettede tiltak på utgiftssiden for å få flere i arbeid. Dette har også vært foreslått flere ganger tidligere, blant annet av Skatteutvalget (NOU 2022:20), og flere land har varianter av en slik ordning. Men kunnskapsgrunnlaget om virkningene av et arbeidsfradrag er mangelfullt. Målet med en forsøksordning i skattesystemet med et eget fradrag i arbeidsinntekt for unge mellom 20 og 35 år, er derfor “å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver mer generelt, påvirker yrkesdeltakelse og arbeidsinnsats for denne gruppen,” som regjeringen skriver. Ukonvensjonell kunnskapsinnhenting Vi ser at det finnes relevante innvendinger til forslaget om en forsøksordning med arbeidsfradrag. Det kan reises spørsmål om forholdet til likhetsprinsippet og diskrimineringsforbudet i Grunnloven § 98. Vi støtter imidlertid regjeringens vurdering av at den forsøksordningen som foreslås har et saklig formål som tilsier at det rettslig sett er uproblematisk sett opp mot de relevante bestemmelsene i Grunnloven og likestillings- og diskrimineringsloven. Det er likevel relevant at det kan oppfattes som urimelig at en liten gruppe trekkes tilfeldig ut for å motta en økonomisk fordel, og at dette kan tenkes å påvirke skattemoralen, som er en innvending som raskt kom opp i mediedebatten om forslaget. Spekter mener den foreslåtte forsøksordningen har et formål og en innretning som gjør at denne innvendingen ikke kan være et avgjørende motargument, selv om et forsøk av denne typen åpenbart er ukonvensjonelt. Vi har som samfunn ikke lyktes godt nok med å inkludere flere i arbeidslivet, til tross for at dette har vært en sentral målsetting for alle regjeringer i nyere tid, og ikke minst et mål i trepartssamarbeidet. Det er av stor betydning å lykkes bedre med dette fremover, og da er det vanskelig å komme utenom at vi trenger bedre kunnskap om effekten av ulike tiltak. Det er en generell svakhet med virkemiddelbruk i offentlig sektor at tiltak som iverksettes er for lite kunnskapsbaserte. Vi er enig med regjeringen i at den typen forsøk som her foreslås, er i tråd med utredningsinstruksen og målet om mer bruk av kunnskapsbaserte metoder i forvaltningen. Den foreslåtte forsøksordningen bør imidlertid inkludere kunnskapsinnhenting om hvilke effekter en slik forskjellsbehandling som forsøket innebærer kan ha for skattemoralen. Tidlig innsats og kvalifisering er viktigst Spekter mener at arbeidsfradrag er et tiltak som vi må få mer kunnskap om og som kan ha positiv effekt på yrkesdeltagelsen. Men tidlig innsats og kvalifisering er likevel det viktigste tiltaket for å sikre økt inkludering. Det er et paradoks at perspektivmeldingen dokumenterer mangel på arbeidskraft i mange sektorer, samtidig som mange faller permanent utenfor arbeidslivet. Dette er selvsagt først og fremst vanskelig for de det gjelder, men har også betydelig økonomisk påvirkning på velferdsstaten og for arbeidslivet som trenger mer arbeidskraft enn hva som er tilgjengelig. SSBs analyser viser blant annet et betydelig underskudd på fagarbeidere og et betydelig overskudd på arbeidskraft med bachelor- og masterutdanninger de neste 25 årene. Det vil altså bli mangel på arbeidskraft innen mange områder, samtidig som det er områder med betydelige overskudd. Det krever bedre match mellom kvalifikasjoner og den kompetansen folk har og det som er arbeidslivets behov for å inkludere flere. Dette tilsier et behov for å styre dimensjoneringen av utdanningssystemet mer fremover. Oppsummering Spekter mener altså at det er grunn til å tro at et arbeidsfradrag vil kunne ha positiv effekt på yrkesdeltakelse og arbeidsinnsats og vi støtter regjeringens forslag om en forsøksordning for å få mer kunnskap om virkningene av et slikt tiltak. Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
